Vi vil ha mye bedre veiledning

(Oppdatert med kommentarer fra Stortingsrepresentant Marianne Aasen (Ap).)

Norsk Studentorganisasjon (NSO) mener årets Studiebarometer viser at høgskoler og universitet ikke er gode nok på å inkludere studentene i det akademiske fellesskapet.

Resultatene fra 2015 ble lagt fram tirsdag 2. februar. Studiebarometeret gjennomføres av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), og igjen viser resultatene at studentene er minst fornøyd med medvirkning, undervisning og veiledning.

— Studentene som rapporterer at de er minst fornøyd med utdanningen sin er også de som får minst tilbakemeldinger fra faglærer i løpet av utdanningen, trekker leder for NSO, Therese Eia Lerøen, fram.  

Klar melding til landets rektorer

— Undersøkelsen gir støtte til våre bekymringer. Institusjonene lykkes ikke godt nok i å inkludere studentene i det akademiske fellesskapet. Her er det store rom for forbedringer, sier Lerøen.

Oppfølging og veiledning gjennom studiet er noe studentene har etterlyst over lang tid. Dette var et av punktene studentene ble lovet da kvalitetsreformen ble innført i 2003 og studentene sier de venter fortsatt, over 10 år senere.

— Vi har ventet på bedringer siden 2003, kanskje før. Det er ingen grunn til å sitte å vente på Kvalitetsmeldingen som kommer i 2017, det er bare å gå i gang. Selv små tiltak kan hjelpe, er Lerøens melding til landets rektorer.

På presentasjonen arrangert av NOKUT trakk Lerøen fram at NSO i flere år har etterlyst bruk av mentorer for studenter.

— For å sikre at studenter fullfører studiene på en god måte er det viktig med ordentlige tilbakemeldinger på det faglige arbeidet underveis. Vi har lenge etterlyst mentorordning. Nå må rektorene ta tallene på alvor og sikre en faglig mentor til alle studenter, sier Eia Lerøen.

Støtter mentorkrav fra NSO

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen (bildet over), sier at hennes parti allerede har foreslått mentorordning i høyere utdanning for å redusere frafallet og legge til rette for bedre studentoppfølging.

— Vi la inn penger i vårt alternative statsbudsjett til å starte et pilotprosjekt allerede neste studieår. Vi har vente for lenge på kunnskapsministeren, sier Aasen, som også er forskningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet og medlem i utdanningskomiteen på Stortinget.

— Studiebarometeret som ble lansert i dag viser at mye er bra i norsk høyere utdanning. Men det er bekymringsfullt at studentene er lite fornøyde med undervisning og veiledning i studiet, og med mulighetene de har til å påvirke innholdet og studieopplegget. Det er her vi må sette inn trykket fremover, sier Aasen og legger til: 

— Med en mentorordning får de faglig ansatte et særskilt ansvar for å følge opp studentene gjennom utdanningen. Ved å starte allerede nå, får vi kanskje se resultatene allerede i neste barometer. Det er for sent å vente med alt til 2017.

Jobber mer deltid

Årets tall viser at studenter jobber flere timer på deltidsjobber enn i fjor. Studentene rapporterer at de bruker 1,3 timer mer i uken på betalt arbeid enn det som ble rapportert i fjorårets undersøkelse. NSOs statsbudsjettkrav har over lengre tid vært at studiestøtten må økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og fordeles over 11 måneder.

— Dette er en utvikling som går i helt feil retning. Vi ønsker at studentene skal bruke mer tid på studiene, ikke på deltidsjobben. Studentene må ha en økonomi som gir dem muligheten til å studere på heltid og møte en krevende og engasjerende utdanning hvor de opplever å bli utfordret og inkludert i fagmiljøet. Vi har et stykke igjen å gå før studentene kan være aktive deltakere i fagmiljøene og få den kvaliteten de har krav på, sier Eia Lerøen.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var også til stede på presentasjonen, og han slo fast at på området studentøkonomi har den sittende regjering levert.

— Studentene har fått realvekst i studieinntekt, vi er på vei mot 11 måneders studiestøtte, og studentene har fått gjennomslag for krav om flere studentboliger, så på dette området er jeg fornøyd med det vi har levert, parerte Isaksen.

Vil sende brev til de dårligste

NOKUT-direktør Terje Mørland er fornøyd med at studenter generelt svarer at de er godt fornøyd med studiene sine «alt i alt».

— Studiebarometeret avdekker også at det er store forskjeller mellom de ulike studieprogrammene og hvor kritiske studentene er. Det betyr at vi ikke bare kan si oss fornøyde med det overordnede og overse studier som scorer lavt lokalt. NOKUT forventer at institusjonene tar studentene på alvor og rydder opp der varsellampene blinker rødt, sier Mørland og han la til på dagens presentasjon

— Vi kommer til å sende brev til de institusjonene som har såkalt versting-programmer før sommeren. Vi forventer at det blir tatt tak i problemene. Vi ser at de som virkelig gjør endringer får til bedringer. Men vi ser også noen ganger at studieprogram blir lagt ned, og det er jo også et alternativ.

Ikke tilfeldig valgt sted for presentasjon

Presentasjonen av studentenes dom over studiekvalitet i 2015 var lagt til Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Landssnittet for arkitektstudenter viser en arbeidsinnsats på over 48 timer i uka, mens på denne skolen ligger snittet på godt over 50 timer i uka.

Dette er dobbelt så mye som språk- og sosiologistudenter oppgir at de legger ned av faglig innsats.

Les også: Politistudenter er både mest fornøyd og blant de flittigste

NOKUT-direktør Terje Mørland var opptatt av å peke på at politistudentene som er landets mest fornøyde og også blant de flittigste, har en stor grad av organisert undervisning. Timetallet for deres egeninnsats ligger ganske lavt.

— Vi ser store variasjoner fra fag til fag også innad på enkelte institusjoner. Jeg tror vi har mye å lære av å se på hvordan de andre organiserer undervisningen sin. Politihøgskolen har åpenbart en modell som fungere for sine studenter, og mange kan ha noe å lære av dette.

Dobbelt press for de ansatte

Vidar Haanes som leder universitets- og høgskolerådet (UHR) pekte på fra salen at mange av de lærerne og foreleserne som jobber på mange høgskoler nå er under et dobbelt press.

— Når lærerutdanningen skal bli femårig, må også lærerkreftene her oppgradere seg for å kunne tilby studentene undervisning på dette nivået. De må altså både levere bedre samtidig som de må oppgradere seg. Dessverre er det ofte slik at når de ansatte blir satt under press, så er det studenten som må lide for dette.

Haanes trakk derfor fram betydningen av nok ressurser i omstillingsfaser, slik at studentene ikke blir skadelidende.

Viktig over tid

I sin oppsummering trakk kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fram at Studiebarometerets betydning sett over år er viktig.

Han trakk fram at han synes det er spennende tiltak noen institusjoner gjør ved at de ansetter folk med spesielt ansvar for undervisning og dermed mindre vekt på forskning.

— Resultatene fra Studiebarometer 2015 bekrefter også behovet for Kvalitetsmeldingen som kommer til neste år, la Isaksen til.