Krever at Mahmoud Khalil blir satt fri

Eiendomsavdelingen ved NTNU skal spare 42,5 millioner kroner i 2025. Blant tiltakene er dårligere renhold i undervisningsrom og ingen vasking av utsiden av vinduer.

Det skriver Universitetsavisa (UA), som siterer NTNUs internkanal Innsida.

Hovedårsaken for de planlagte kuttene er at inntektene som kommer inn via internhusleien ikke lenger dekker kostnadene. Dermed vil de blant annet senke renholdsstandarden i undervisningsrom.

Grunnen for at kvaliteten på renhold i undervisningsrommene nå settes ned er blant annet at fire renholdsstillinger ble trukket tilbake i 2024. Det skal ellers kuttes ressurser til utvikling av læringsarealer og vedlikehold av bygningsmassen.

— I ytterste konsekvens kan vi bli nødt til å stenge av enkelte rom og lokaler, skriver Eiendomsavdelingen på Innsida.

I 2025 skal det heller ikke brukes ressurser på å rengjøre vinduer utvendig på NTNUs campuser i Trondheim. Andre sparetiltak som vurderes er nedjustert ventilasjon etter ordinær arbeidstid, skriver UA.

Professorene Sigrid Eskeland Schütz og Jørn Jacobsen stiller til valg som dekan og prodekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Ny dekan og prodekan skal velges for en fireårsperiode fra 1. august 2025 til 31. juli 2029. Dekan og prodekan velges inn som par. Fristen for å fremme forslag til kandidater gikk ut mandag 17. mars, og bare ett forslag kom inn, skriver UiB på sin nettside.

De to kandidatene ble foreslått av professorene Han Fredrik Marthinussen, Knut Einar Skodvin og Ørnulf Øyen. Eskeland Schütz og Jacobsen har akseptert nominasjonene, og de formelle kravene til valgbarhet er oppfylt.

Valget skal foretas av fakultetsstyret i styremøtet 20. mai.

Simula Research Laboratory styrker satsingen sin på cybersikkerhet, og har ansatt Jostein Jensen som leder for den nye sikkerhetsenheten, skriver det statseide forskningsselskapet i en pressemelding.

Jensen kommer fra stillingen som sikkerhetsdirektør i Norsk helsenett.

Administrerende direktør i Simula, Lillian Røstad, uttaler at den utvidede satsingen på cybersikkerhet skal bidra til å styrke Norges digitale totalansvar.

— Robust cybersikkerhet er en forutsetning for å opprettholde samfunnskritiske funksjoner, sier direktøren.

I januar understreket Regjeringen i sin totalberedskapsmelding viktigheten av å styrke den digitale motstandskraften i Norge. Bakgrunnen er den spente sikkerhetspolitiske situasjonen globalt, den raske teknologiutviklingen og det økende omfanget av digitale sårbarheter og cyberangrep.

Den nye enheten for cybersikkerhet er operativ fra april av, og skal samarbeide tett med akademia, næringsliv og myndigheter for å sikre at forskning omsettes til praktiske løsninger, står det i pressemeldingen fra Simula.

Regjeringen gir 77,8 millioner kroner fordelt på 18 fagskoler over hele landet.

Det skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Pengene skal gå til å utvikle utdanningstilbud som arbeidslivet etterspør, oppgradere utstyr og styrke lærernes kompetanse.

For første gang er også internasjonalt samarbeid inkludert i ordningen, med 6,5 millioner kroner til prosjekter i samarbeid med institusjoner i Belgia, Danmark, England og Tyskland, står det i pressemeldingen.

Sjekk hvilke fagskoler som får hva i tabellen nederst.

— Fagskolene gir praksisnære, korte utdanninger som er tett på behovene i arbeidslivet. Med disse pengene styrker vi fagskolene, og sikrer høy kvalitet i studietilbudet som er tilpasset det lokale næringslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Midlene er bredt geografisk fordelt, med tildelinger til fagskoler i alle landsdeler. Fagskoler i fylkene Innlandet, Oslo og Vestland mottar de største tildelingene.

Under sitt landsmøte i helgen vedtok Sosialistisk Venstreparti (SV) å knytte studiestøtten til 2G, noe som i dag tilsvarer 248.056 kroner — en sum som utgjør 6700 ekstra kroner i måneden fra slik studiestøtten er i dag.

Utdanningspolitisk talsperson i SV, Grete Wold, uttaler i en pressemelding at SV er på lag med studentene, og peker blant annet på at SV har kjempet gjennom over 40.000 kroner i økt studiestøtte til studentene de siste årene.

— Vi er glade for det vi har fått til så langt, men vi er ikke ferdige. Vi vil øke studiestøtta med 80.000 kroner til. Skal vi få til det, trenger vi studentenes støtte i valget i høst, sier Wold.

Å knytte studiestøtten til grunnbeløpet (G) i folketrygden har vært et uttalt krav fra Norsk studentorganisasjon (NSO) i en årrekke. I fjor sommer meldte Arbeiderpartiet at de ville gjøre nettopp dette, uten å nevne hvor mye av grunnbeløpet støtten skal knyttes til. NSO har vært tydelige på at 1,5G er et minimum, men SV vil nå altså strekke seg enda lenger — til 2G.

— Det er bra for både studentene og for samfunnet for øvrig om studenter får en reell mulighet til å fokusere på å bli gode på det de skal jobbe med etter studiene, istedenfor å prioritere en deltidsjobb for å få endene til å møtes, sier Grete Wold.

Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt regionale Europakontor inngår avtale med Høyskolen Kristiania om et nytt senter som skal styrke forskning på risikokommunikasjon, samfunnsengasjement og håndtering av informasjonskriser, melder høyskolen i en pressemelding.

– Vi er stolte over at Kristiania er valgt til å samarbeide med WHO. Det viser at vi har høy internasjonal akademisk anerkjennelse innen risikokommunikasjon, sier rektor Trine Meza ved Kristiania i meldingen.

WHO og Kristiania går inn i en fireårig samarbeidsavtale, og det nye senteret er opprettet basert på erfaringer fra koronapandemien. Leder for det nye samarbeidssenteret er Audra Diers-Lawson, professor i risiko- og krisekommunikasjon.

– Målet vårt er å omsette forskning til praktiske løsninger som kan hjelpe helsemyndighetene med å gi bedre helseinformasjon og råd i krisesituasjoner. Vi vet at god risikokommunikasjon kan utgjøre forskjellen mellom liv og død under en helsekrise, sier Diers-Lawson.

Christer Bonsaksen, Georg Villmones og Thomas C. Fearnley fra Fagskolen i Viken er vinnere av Utdanningsprisen 2024.

Prisen deles ut av Forbundet Styrke.

Prisvinnerne ble invitert til forbundsstyret for å motta prisen og fortelle om oppgaven. AU-medlem og juryleder Henning Skau presenterte juryens begrunnelse fra talerstolen.

Vinnertrioen vant med oppgaven «Automatisk diagonalmål av billets».

I begrunnelsen skriver juryen følgende:

«I hovedprosjektet er problemstillingen tydelig og godt formulert, med klare avgrensninger. Metodedelen er relevant og godt tilpasset oppgavens karakter. Det er et vellykket prosjekt som tar for seg helheten i tillegg til den tekniske løsningen. Oppgaven tar også for seg risiko knyttet til personalet og reflekterer godt rundt egne valg, særlig med tanke på prosjektgjennomføring og anskaffelse. Det er gjennomgående høyt refleksjonsnivå i oppgaven, og resultatet er godt presentert med gode forklaringer på avvik og ulike valg. Helheten i oppgaven gjør at dette holder et svært høyt faglig nivå.»

Onsdag var det duket for offisiell åpning av Trøndelag yrkesfagskole (THYF) i Stjørdal sine nye lokaler i universitetsbygget til Nord universitet på Tangen i Stjørdal.

Lokalavisen Bladet skriver at mellom 350 og 400 yrkesfagskolestudenter nå har fått nye lokaler i universitetsbyggets fjerdeetasje.

THYF er den største fagskolen i Trøndelag fylke, med 1200 studenter og 120 ansatte. Skolen har studiesteder i Levanger, Trondheim, Orkanger, Rørvik og på Støren.

Både studenter og ansatte formidler til Bladet at de føler seg mer som studenter og ansatte i høyere utdanning etter at de nå har flyttet fra lokalene til Tangen vidaregående skole til Nord universitets universitetsbygg.

NTNU og Massachusetts Institute of Technology (MIT) skal samarbeide om fem ulike forskningsprosjekter og utdanne ni ph.d. og posdoktorkandidater.

Det skriver NTNU i en pressemelding.

Samarbeidet beskrives som et forskningsprogram, som skal gå over fire år. Pd.d. og postdoktorkandidatene skal veiledes fra både NTNU og MIT.

De fem prosjektene er valgt ut fordi de skal bidra til å løse sentrale problemstillinger som kan få fart på energiomstilling og bærekraftige løsninger og systemer, står det i pressemeldingen fra NTNU.

Forskningsprosjektene som er pekt ut som satsningsområder de fire årene programmet varer (2024-2028) er:

• Markets for zero-carbon energy systems som tar for seg grunnleggende spørsmål innen markedsdesign for utslippsfrie energisystemer. NTNU og MIT har samarbeidet om dette temaet siden 2018, noe som har resultert i flere felles publikasjoner om emnet.
• Green hydrogen economy supply chains adresserer det kritiske behovet for bærekraftig og sikker energiforsyning i Europa. Det handler om hva som skal erstatte den russiske naturgassen og oljeproduktene som Europa pleide å kjøpe fra Russland.
• Electrification of chemical processes. Her er tanken å erstatte fossil energi brukt i kjemisk prosessindustri med elektrisitet hentet fra lavkarbonkilder, drevet fram av den eksplosive veksten i fornybar energi og gjenoppblomstringen av interessen for kjernekraft
• Energy and climate positive buildings, neighborhoods and cities. Byer står for ca. 75% av globale CO2-utslipp, der transport og bygninger er det største bidragsyterne. Det er også her de største gevinstene ligger ved å bygge nullutslippsboliger, effektivisere energibruken, bruk av lokal fornybar energi og endre transportbildet.
• Multiscale stochastic optimization for integrated energy systems setter søkelys på metodisk utvikling for multiskala modellering og algoritmer for integrerte energisystemer.

Ingrid Tønseth Myhr (Ap) fra Raufoss er engasjert som politisk rådgiver for kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Det offentliggjorde regjeringen via en pressemelding forrige uke.

25-åringen er i dag 1. vara til Stortinget for Oppland og har tidligere sagt at hun ikke tar gjenvalg.

Tønseth Myhr studerer på Oslo Met og jobber i Fagforbundet. Hun har vært aktiv i politikken siden hun var 12 år gammel og sitter også i fylkestinget i Innlandet.

Nettsiden appollon.uio.no, som de siste årene har ledet til dagens nettutgave av det uavhengige forskningstidsskriftet Apollon ved Universitetet i Oslo (UiO), blir snart historie.

Det skriver Uniforum, som også formidler at Fagpressen ikke anbefaler løsningen som UiO nå går for, nemlig at forskningstidsskriftet får sitt eget nettsted under UiOs hovedside.

Apollon ble startet som et papirmagasin i 1990. Papirutgaven kommer i dag ut fire ganger årlig og trykkes i 20.000 eksemplarer. Disse sendes primært til abonnenter utenfor UiO. I tillegg blir artiklene etter utgivelse på papir, publisert i magasinets nettutgave, skriver Uniforum.

— Dette er ikke en løsning vi primært anbefaler. I vår rådgivning anbefaler vi at uavhengige tidsskrifter har sin egen URL. Dette sa vi også tydelig i møtet med Apollon og UiO-ledelsen, sier Berit Nyman, som er nestleder i Fagpressen.

Apollon-redaktør Trine Nickelsen erkjenner at det er noen dilemmaer knyttet til at Apollon skal inn på et formidlingsnettsted som redigeres av Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt (AKS) ved UiO.

— Vi har hatt gode møter med dem som jobber med dette sentralt på UiO, og vi føler at de har møtt oss på mange ting, understreker hun til Uniforum.

Tall fra den britiske studentopptakstjenesten viser at et rekordstort antall amerikanske bachelorstudenter har søkt seg til britiske høyere utdanningsinstitusjoner, med oppstart i 2025.

Det skriver Times Higher Education (THE).

Totalt antall bachelorstudenter som har søkt er tallfestet til 6680, noe som er en økning på 12 prosent fra 2024, og som er over rekorden på 6670 fra 2021.

Tilbake i 2017 var antallet bare halvparten, skriver THE.

Det er ventet at antallet søknader fra amerikanske studenter kommer til å øke ytterligere i årene som kommer, som følge av Donald Trumps nedskalering av det amerikanske høyere utdanningssystemet.

Forskere i Bergen deltok i formiddag i den verdensomspennende aksjonen Stand up for science der forskere protesterer mot forskningskuttene fra USAs president Donald Trump.

Jill Walker Rettberg har skrevet om aksjonen på sosiale medier. Hun forteller at UiO-professor Arnoldo Frigessi foreslo aksjonen i går. Det var stort oppmøte av forskere utenfor Universitetsaulaen ved Universitetet i Bergen.

– Mange har behov for å vise at de ikke syns dette er greit, sier Rettberg til Khrono. Hun refererer da til situasjonen for forskere i USA, der Trump blant annet kutter i finansiering og stanser stadig flere forskningsprosjekter.

Over hele verden har i dag forskere reist seg for forskning. Aksjonen startet i USA, der over 100 demonstrasjoner var ventet torsdag kveld, norsk tid, skrev Khrono tidligere i dag.

I Norge er det kun Universitetet i Bergen som har meldt inn sin deltakelse på et internasjonalt kart. I Frankrike er det over ti markeringer, og det er også registrert deltakelser i Østerrike og Sveits.

Statsbygg har nå kåret en vinner i en studentkonkurranse hvor vinneren får designe et studenthus i Trondheim, melder de i en pressemelding.

Konkurransen ble lyst ut i slutten av januar, og vinnerhuset vil bli 3D-printet i betong.

Det kom inn 13 forslag og designet The Circa House var vinneren. Mikrohuset er designet av studentene Marita Førde, Ingrid Marie Moxnes Engelsen, Maksymilian Wisniowski og Marta Gaweł.

– Jeg er utrolig imponert! Vi fikk inn virkelig gjennomarbeidede og kreative forslag, som har overgått det vi på forhånd turte å håpe på. Studentene har på forbilledlig vis klart å overføre det de har lært i utdanningen inn i konkurransen som konkrete konsepter, sier Statsbyggs direktør for digitalisering og utvikling, Cathrine Mørch i en pressemelding.

Under Meltzermiddagen 6. mars ble det kunngjort at årets Meltzerpriser tildeles professor Rolf Birger Pedersen, førsteamanuensis Stefan Riedener, seniorforsker Mohammad Khalil og professor Eva Gerdts, skriver Universitetet i Bergen på sin nettside.

Prisvinnerne får 200.000 kroner hver.

Prisen deles ut i forbindelse med Laurits Meltzers bursdag 8. mars. Meltzer testamenterte formuen sin til Meltzerfondet, som deler ut forskningspriser, forskningsmidler og reisestipend til forskere. Prisvinnerne må jobbe på UiB ved tidspunktet for nominasjonen.

Pedersen vant æresprisen for fremragende forskning. Han berømmes av juryen for å være en pioner på sitt felt, og å ha ledet verdensledende forskning på prosesser i dyphavet på grenseflaten mellom geosfæren og biosfæren. Æresprisen deles ut hvert femte år, og vil neste gang bli delt ut i 2029.

Gerdts tildeles prisen for fremragende forskningsformidling. Juryen trekker fram at hun har vært en pioner i å formidle viktigheten av kjønnsforskjeller i hjertesykdommer, noe som har ført til viktige endringer i medisinsk praksis.

I tillegg deles det ut to priser til yngre forskere. Juryen trekker fram at Khalil, som jobber ved Det psykologiske fakultet, er et fremragende forskertalent med en forskning som er svært relevant. Riedener, ved Det humanistiske fakultet, har ifølge juryen hatt stor teoretisk gjennomslagskraft på sitt felt, som er etikk.

Olav Thon Stiftelsen har delt ut sin årlige pris for fremragende undervisning til ni undervisere i universitets- og høgskolesektoren.

Hver pris er på 500.000 norske kroner, og det var 22 nominerte til årets pris, melder stiftelsen i en pressemelding.

Dette er vinnerne:

• professor Katja Enberg, biologi, Universitetet i Bergen
• professor Dag Kristian Dysthe, fysikk, Universitetet i Oslo
• professor Abhik Ghosh, kjemi, UiT, Norges arktiske universitet
• professor Thomas Gjesteland, fysikk, Universitetet i Agder
• professor Monica Jordheim, kjemi, Universitetet i Bergen
• førsteamanuensis Børge Lillebo, medisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
• professor Marius Lysaker, matematikk, Universitetet i Sørøst Norge
• førsteamanuensis Omid Mirmotahari, informatikk, Universitetet i Oslo
• førstelektor Lex Nederbragt, biologi, Universitetet i Oslo

For å bringe forskningsresultater nærmere markedet får 20 prosjekter til sammen 100 millioner kroner, melder Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

– Veien fra forskning til kommersielle løsninger i markedet må bli kortere. Det er avgjørende for å lykkes med store oppgaver som energiomstilling og globale helseutfordringer. Vi har mye god kunnskap som ikke finner veien til markedet, og mange bedrifter som kunne hatt mer nytte av all forskning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

I tillegg til prosjekter i universitets- og høgskolesektoren, kommer prosjekter fra instituttsektoren og helseforetak. Helse, energi, bygg og anlegg, underholdning, maritim og prosessindustri er noen av temaene for forskningen.

– Dette viser at det jobbes godt med å videreutvikle lovende forskningsresultater til nye produkter og løsninger. Evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap vil være viktig for omstilling og vekst i næringslivet fremover, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Prosjektene som får støtte er publisert på regjeringens nettside. Blant dem er NTNU, som skal teste en prototype av et nytt mikroskop, og UiT Norges arktiske universitet, som skal utvikle en automatisert, KI-drevet teknologi for utvalg og innsamling av sædceller.

Universitetet i Innlandet skal søke om å opprette seksårig profesjonsstudium i psykologi.

— Et samlet fagmiljø ønsker å satse på klinisk psykologi. Prosjektgruppas konklusjon viser at et fremtidig profesjonsstudium i psykologi er økonomisk bærekraftig, og at de to fakultetene har sterke fagmiljøer som faglig dekker områdene som er beskrevet i de nasjonale retningslinjene for psykologutdanning, sier Ingeborg Flagstad, instituttleder ved Institutt for psykologi, på universitetets nettside.

Handelshøyskolen Innlandet og Fakultetet for helse- og sosialvitenskap skal utvikle og samarbeide om tilbudet. Planen er å sende søknad til Nokut innen fristen 15. september. Det er allerede gjort et forprosjekt i 2023, og en utredningssøknad er sendt i 2024.

— Det er et omfattende arbeid som krever samarbeid både på tvers av fakulteter og med Sykehuset Innlandet og andre mulige praksisplasser. Målet er å ønske de første studentene velkommen høsten 2027, sier Flagstad.

Det er stort behov for psykologer i Innlandet, noe som er en av grunnene til at universitetet ønsker å opprette profesjonsstudium. I tillegg blir et slikt studium en viktig bærebjelke i Universitetet i Innlandets studieportefølje, mener Flagstad.

Onsdag ettermiddag ble pro-palestinske demonstranter arrestert på Barnard College i New York. Et tjuetalls personer, noen av dem maskerte, deltok på en okkupasjon av collegets bibliotek på Manhattan. Det er andre gang på en uke at Barnard blir okkupert av demonstranter, skriver New York Times.

Demonstrantene ropte «Fritt Palestina» og ville ikke forlate biblioteket. Skolen svarte med å stenge tilgangen til byggene og stanse undervisningen, men demonstrantene ble værende.

Etter noen timer eskalerte situasjonen. Demonstrantene ble bedt om å evakuere området etter at universitetsledelsen uttalte at det var blitt ringt inn en bombetrussel til politiet.

Øyenvitner forteller til avisen at demonstrantene bestemte seg for å bli værende mens de ropte slagord over lyden av alarmer. I 17-tiden lokal tid begynte politiet å fjerne demonstrantene med makt, og det så i følge New York Times ut til at noen demonstranter gjorde motstand.

Politiet svarte med å ta flere demonstranter i varetekt og binde håndleddene deres med strips.

Statlig gjennomgang av Columbia

Arrestasjonene i New York kommer etter at Donald Trumps administrasjon mandag varslet en full gjennomgang av den føderale støtten til det prestisjetunge universitetet Columbia University i New York. Barnard College er en del av Columbia.

Kontrakter og avtaler verdt 5 milliarder dollar (i overkant av 54 mrd. norske kroner) skal saumfares av tre ulike amerikanske offentlige etater, skriver avisen Politico. Myndighetene setter i gang denne omfattende gjennomgangen siden de mener at universitetet unnlot å håndtere antisemittisme under bølgen av campusprotester i kjølvannet av Gaza-krigen i fjor vår.

Trump har sagt at han vil slå ned på hærverk

Campusprotestene i fjor var et viktig tema for Trump i valgkampen, og i en av de første presidentordrene han undertegnet i januar, sto det at amerikanske styresmakter raskt ville sette i verk tiltak for å slå ned på «hærverk og trusler fra pro-Hamas-aktivister» samt «etterforske og straffe antijødisk rasisme ved venstreorienterte, anti-amerikanske høyskoler og universiteter».

— Institusjoner som mottar føderale midler har et ansvar for å beskytte alle studenter mot diskriminering, sa den ferske utdanningsminister Linda McMahon i da hun kunngjorde gjennomgangen mandag.

— At Columbia tilsynelatende unnlater å oppfylle sin del av denne grunnleggende avtalen reiser svært alvorlige spørsmål om institusjonens egnethet til å fortsette å samarbeide med den amerikanske regjeringen.

Tirsdag denne uken skrev president Trump videre på sin egen sosiale plattform Truth Social at han ville stanse all statlig støtte til universiteter som tillater «ulovlige demonstrasjoner».