Rekordstor tildeling til KI-satsing i Volda

Fra mandag 3. februar til fredag 7. februar kan man feire samisk kultur og historie ved UiT Norges arktiske universitet. Mesteparten av programmet foregår i Tromsø.

Hoveddagen blir selvsagt torsdag 6. februar, som er samenes nasjonaldag. Dag Rune Olsen vil da ta turen til Alta for å feire dagen sammen med blant andre sametingspresident Silje Karine Mutoka (NSR).

UiT skriver i en pressemelding at det i forbindelse med nasjonaldagen blir musikalske innslag, i tillegg til at forskningsgruppen Indigenous Voices (IVO) skal presentere aktuell forskning gjennom fremlegg, posters og bøker.

I Tromsø er alle nysgjerrige velkomne til å lære mer om samisk språk, kunst og forskning i Solhallen 4. februar. Her har de nemlig for første gang et Samisk fagtorg, hvor man kan få innsikt i samiske forskningsprosjekter og høre på panelsamtale ledet Samisk studentforening om å være student ved UiT, står det i pressemeldingen.

Etter at Senterpartiet valgte å trekke seg fra regjeringen torsdag ettermiddag, er Arbeiderpartiet eneste gjenværende parti i regjeringen. Det betyr at de også overtar statsrådsposten for forskning og høyere utdanning som Senterpartiet har hatt ansvar for de siste tre og et halvt årene.

Når det skjer har Akademiet for yngre forskere tre satsingsområder som de ber Arbeiderpartiet ha fokus på.

1. En storstilt satsing på forskning.

— Universitets- og høyskolesektoren merker trangere økonomiske rammer, og dette må snus. En solid satsing vil også gjøre forskning til en mer attraktiv karrierevei for unge, skriver leder Guro Nore Fløgstad, i en pressemelding.

2. Mer internasjonalisering.

— De siste årene har vist en nasjonal dreining i norsk forskningspolitikk. Retningen må snus for å styrke Norges posisjon i den globale forskningsverdenen, og gjøre det enklere med internasjonal mobilitet, skriver Fløgstad.

3. Forskning må bli en vinnersak i stortingsvalget.

— Vi trenger konkrete løfter og en tverrpolitisk, tydelig satsing for å sikre at Norge holder tritt med utviklingen og sikre at vi har konkurransekraft, skriver Fløgstad.

Et nytt statsråd med ansvar for studentene må sikre at studentene fortsatt vil få gode velferdstilbud, sier Rita Hirsum Lystad, styreleder i Samskipnadsrådet, i en pressemelding.

Lystad sier det konkret er to tiltak som er svært viktige for Samskipnadsråden å løfte fram for et nytt statsråd. Studentsamskipnadene ønsker å sikre at studentene får tilgjengelige og rimelige velferdstjenester, noe som gjør finansiering og forutsigbarhet i rammevilkårene svært viktig.

— Arbeiderpartiet har gått til valg på å styrke velferdstilbudet til studentene og satse på studentenes psykiske helse, og Samskipnadsrådet forventer og tror på at dette vil bli gjenspeilet hos den nye statsråden som kommer.

Hun sier også at samskipnadene er takknemlige for samarbeidet de har hatt med Hoel, og anerkjenner hans innsats for studentboliger og studentvelferd.

Ivar Skeie ble onsdag 29. januar tildelt kongens fortjenestemedalje i en seremoni på Universitetet i Oslo (UiO).

Skeie har arbeidet for å forbedre behandlingstilbudet til pasienter med rus- og avhengighetslidelser, blant annet gjennom sin doktorgradsforskning og bidrag til nasjonale retningslinjer for LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Han beskrives av kolleger og pasienter som en dedikert lege som vektlegger helheten i pasientbehandlingen, skriver UiO på sin nettside.

Visedekan Grete Dyb ved Det medisinske fakultet på UiO overrekte medaljen til Skeie. Seremonien ble arrangert av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf).

Forskningsrådet øker forskningssatsen for kunstig intelligens med 300 millioner kroner.

På grunn av pris og lønnsvekst har Forskningsrådet mer handlingsrom i årets budsjett, noe de bruker på å styrke KI-milliarden.

– Det er en enorm interesse for feltet, og jeg er glad for at vi kan styrke forskningsinnsatsen ytterligere. Dette vil bidra til at vi kan løfte norsk KI-forskning, slik at vi kan bygge kunnskap om ulike KI-teknologier, forstå mer om hvordan kunstig intelligens påvirker oss og samfunnet vårt, og fremme innovasjon i privat og offentlig sektor. Det er ikke tvil om at vi har mange fagmiljøer med imponerende kvalitet og høye ambisjoner, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.

Over nyttår fikk Forskningsrådet 50 søknader fra aktører som vil bli et av opptil seks nasjonale forskningssentre innenfor kunstig intelligens. Disse kom fra over 600 aktører fra næringslivet, forskningsorganisasjoner og offentlig sektor.

– Det store antallet søknader vi har mottatt tyder på at svært mange fagmiljøer har funnet sammen og at nytt, lovende samarbeid er etablert. De har til sammen søkt om nær 9 milliarder kroner. Søknadene skal nå behandles og avgjørelsen om hvem som får status som nasjonalt forskingssenter vil skje i juni i år. Budsjettøkningen på 300 millioner kroner kommer godt med og Forskningsrådet er i gang med å se på hvordan også disse midlene kan tildeles i år, sier styreleder i Forskningsrådet, Gunnar Bovim.

Kristine Holmelid er ny leder for Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) fra 1. februar. Avtroppende senterleder Per Christian Magnus fortsetter i en reportasjelederrolle.

Det melder Unviersitetet i Bergen (UiB) i en nyhetsmelding.

— Kunnskap om kritisk og undersøkende journalistikk er kjernekompetanse for norske journalister og redaksjoner. Jeg gleder meg til å lede SUJO og bidra til at norske redaksjoner, og spesielt de mindre, får den hjelpen de trenger for å lage viktig journalistikk, uttaler Kristine Holmelid.

SUJO er en del av Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Per Christian Magnus har vært leder fra da SUJO åpnet i 2018.

Instituttleder Marija Slavkovik takker Magnus for innsatsen og ønsker Holmelid velkommen.

– En ny leder har med seg nye perspektiver og ny energi til det som er et utmerket og unikt senter, sier Slavkovik.

Til høsten starter et pilotprosjekt med bachelorutdanning i politi i Alta. Ett av målene er å rekruttere flere politifolk med samisk språkkompetanse.

Det skriver Sagat.

Politiutdanningen i Alta skal ha 24 studieplasser og være samlingsbasert. 18 plasser skal tildeles nordnorske søkere, to plasser skal tildeles søkere med samisk språkkompetanse og fire plasser skal tildeles ordinære søkere.

Politihøgskolen (PHS) opplyser at det er ønskelig å rekruttere flere politifolk fra nord. Til forskjell fra de andre studiestedene vil tilbudet i Alta i stor grad bestå av egenstudier.

Fagskolen i Nord og UiT Norges arktiske universitet skal samarbeide tettere.

Det er klart etter at det tirsdag denne uken ble signert en avtale som markerer starten på et strategisk samarbeid mellom de to utdanningsinstitusjonene.

I en pressemelding fra UiT kan man lese at avtalen har som mål å styrke relasjonen mellom partene og øke den samlede kunnskapen og kompetansen på viktige samarbeidsområder.

— Et nært samarbeid med UiT vil styrke vår felles evne til å bidra til livslang læring og nye næringer i nord, uttaler Harry Haugen, rektor ved Fagskolen i Nord.

— Ved å samarbeide tettere med Fagskolen i Nord så blir vi bare sterkere, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet.

UiT, med sine 11 studiesteder spredt over hele Nord-Norge, og Fagskolen i Nord, med 4 studiesteder i Troms, har begge et oppdrag om å levere utdanning og kompetanse av høy kvalitet. Den nye avtalen, som gjelder i fem år, åpner for mange former for samarbeid, står det i pressemeldingen fra UiT.

Statsminister Jonas Gahr Støre avlyser deltakelsen sin på Arctic Frontiers i morgen.

Støre skulle egentlig delta på en paneldebatt om hybride trusler, i morgen klokken 15:30. Utenriksminister Espen Barth Eide vil delta istedenfor Støre. Statsministeren skal delta på Arbeiderpartiets gruppemøte i morgen og rekker derfor ikke konferansen.

– Statsmininsteren hadde sett fram til deltakelsen på Arctic Frontiers, en svært viktig møteplass i en urolig tid, sier statssekretær Kristoffer Thoner ved Statsministerens kontor til NRK.

Støre vil holde forelesning om nordområdene ved UiT Norges arktiske universitet som planlagt. Arctic Frontier blir beskrevet som et arktisk toppmøte, og UiT er svært involvert i programmet.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har bestemt at gjennomføringa av Studiebarometeret for fagskoler er utsatt fra våren 2025 til våren 2026.

Utsettelsen skyldes et behov for å gjennomføre endringer og ressurstilgangen i direktoratet, skriver HK-dir på sin nettside.

De har fått tilbakemeldinger fra institusjonene og studentorganisasjoner, der innspillene tyder på at HK-dir bør vurdere større endringer for å sikre kvaliteten, både for studiebarometrene for fagskolene og for universiteter og høgskoler.

En av tilbakemeldingene går ut på at hvor ofte undersøkelsene skal gjennomføres, må ses i sammenheng undersøkelsens innretning, innhold og formål.

Utsettelsen på ett år gjør at HK-dir får tid til å videreutvikle fagskoleundersøkelsen og sikre at den dekker sektorens behov.

Det amerikanske forskingsrådet National Science Foundation (NSF) avlyste mandag over 60 planlagte finansieringsmøter med faglige ekspertpaneler på kort varsel, melder NPR.

Avlysningen kommer som følge av at president Donald Trump nylig har utstedt en rekke nye presidentordrer, blant annet som omhandler mangfold og inkludering i føderale programmer.

En talsmann for NSF sier at ekspertpanelene vil bli gjenopptatt, men at pausen gjør det mulig for rådet «å utnytte alles tid og ressurser best mulig mens vi fortsetter å utvikle retningslinjer som skal sikre at vi overholder av de nye presidentordrene.»

Amerikanske akademikere peker på at de avlyste møtene fører til forsinkelser i finansiering av forskning, skaper usikkerhet og vil påvirke forskere på mange vis.

National Science Foundation finansierer et bredt spekter av vitenskapelig forskning gjennom tilskudd til universiteter og forskningsinstitusjoner. Den samler ekspertpaneler for å vurdere kvaliteten på disse forslagene, som til slutt avgjør hvilke som mottar føderal finansiering. Budsjettet er på rundt 9 milliarder dollar.

For eit snautt år sidan skreiv Khrono om Suel Kassembo, som sat i kyrkjeasyl i Herøy kyrkje samstundes som han studerte ved Høgskulen i Volda.

Etter å ha vore rundt 20 år i Noreg, stod Kassembo i fare for å bli kasta ut. Hausten 2023 bestemte nemleg Oslo tingrett at eit vedtak frå Utlendingsnemnda om å kaste Kassembo ut av landet, var korrekt.

Kassembo anka avgjersla, og saka kom opp på nytt i oktober i fjor. I Borgarting lagmannsrett blei det også tap, og saka blei anka vidare til høgsterett, der ankeutvalet no har sagt nei til å behandle saka, ifølge NRK.

Då Kassembo kom til Noreg, sa han at han var frå Burundi og at han var 16 år. Utlendingsstyresmaktene trudde ikkje på dette. Dei meiner han er frå Tanzania og at han er eldre enn han har sagt. I 2007 fekk han avslag på søknaden sin om asyl i 2007, og vart utvist i 2010. Sidan då har han budd på ulike stader og sete i kyrkjeasyl.

Kassembo sin advokat, Arild Humlen, seier til NRK at det var ein tung beskjed å få at Høgsterett ikkje ville behandle saka.

— Men vi har ikkje gitt opp saka, vi held fram arbeidet, seier Humlen.

2024 gav rekordbesøk for universitetsmuseene i Tromsø, drevet av turiststrøm og nordlysturisme. Det skriver UiT i en pressemelding.

Den økende turismen omtales spesifikt som en av årsakene til at fjoråret ble et rekordår for de fire besøksarenaene, men også tromsøværingene bruker museene mer enn tidligere.

Polarmuseet hadde flest besøk med 137.333. Totalt var 265.500 innom ett av de fire museene i fjor, noe som er en økning på rundt 50.000 besøkende.

— Museets forskning på skeiv polarhistorie, som har resultert i ei utstilling i Sjøboden i den historiske Tollbodbrygga, har åpnet for nye perspektiver som de besøkende tydelig setter stor pris på, sier Polarmuseets daglige leder Marit Anne Hauan i en uttalelse.

En ny undersøkelse viser at studenter som skal lage bygninger, produkter og tjenester lærer lite om universell utforming.

HK-Dir har undersøkt 157 studieprogram innen byggfag, design, IKT og planfag. Kun 37 prosent har universell utforming som en del av læringsmålene, skriver Forskning. Universell utforming handler om at bygninger og tjenester skal kunne brukes av alle, uansett funksjonsnivå.

— Det handler ikke bare om å følge lover. Det handler også om inkludering og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv, forklarer Bjørnar Kvernevik i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) til Forskning.

Studien har undersøkt hvilke begrep rundt universell utforming som blir nevnt i læringsmålene til ulike emner. Rundt 40 prosent av studieprogrammene innen bygg, design og IKT har universell utforming som del av læringsmål.

Kun 11 prosent av fagene de sjekket rundt samfunnsplanlegging og arkitektur nevner konkret universell utforming. 60 prosent av fagene nevner ikke noen begreper knyttet til universell utforming i det hele tatt.

— Når bare 11 prosent av planfagene nevner universell utforming, kan det føre til offentlige rom som ekskluderer deler av befolkningen, sier Kvernevik.

Forskerne har også gitt en spørreundersøkelse til 40 fagansvarlige, og funnet ut at under halvparten av studentene blir spurt om universell utforming på eksamen eller i oppgaver.

I helgen markerte Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetsmuseet starten på 200-årsjubileumet som er i år.

I den anledning ble det fremvist et spektakulært lysshow, som totalt 15.000 besøkende fikk med seg, ifølge en pressemelding fra UiB.

Lysshowet ble vist på Universitetsmuseets fasade på Muséplass fem ganger lørdag og søndag. SHowet var designet av Kolibri Media.

Gjennom helgen hadde også Universitetsmuseet gratis inngang, og satte besøksrekord med over 4.000 besøkende.

— Det var eventyrlig å se hvordan de unike gjenstandene fra samlingene våre ble vist frem på museumsbygget, uttaler museumsdirektør Kari Loe Hjelle i pressemeldingen fra UiB.

I 2025 er det 200 år siden Bergen museum ble opprettet – museet som dannet røttene til det som i dag er Universitetet i Bergen. Jubileet vil markeres gjennom en rekke arrangementer og aktiviteter for store og små gjennom hele 2025, spesielt i april da det blir en stor offisiell markering av jubileet.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) foreslår å døpe Grønland torg i Drammen til Universitetstorget. De har sendt brev til Drammen kommune med navneforslaget.

— Det kan være med å markere at det er et universitet i Drammen. Det kan skape en identitet rundt universitet og Papirbredden som område, sier rektor Pia Bing-Jonsson til Drammens Tidende.

USN har flere bygninger i nærheten av torget. I brevet nevnes tydelig tilknytning mellom torget og universitetet, og at et slikt navn kan synliggjøre Drammen som universitetsby, som fordeler ved navneendringen.

Universitetet i Bergen (UiB) gjenoppnevnes til FN-oppdrag.

— Dette understreker ikke bare at UiB er et ledende havuniversitet internasjonalt, men også vår globale pådriverrolle for å bidra med forskning, utdanning og kunnskap om livet i havet og for å nå bærekraftsmålene, sier rektor Margareth Hagen i en pressemelding.

UiB vil lede arbeid med bærekraftsmål 14, Livet i havet. Denne rollen fikk de først i 2018, og den ble fornyet i 2021. De har nå tredje periode som ansvarlig for arbeidet.

— Det nye denne gang er at vi skal lede et team av universiteter som en del av FN-oppdraget. Hvert av universitetene i teamet vil få et klart fordelt ansvar for henholdsvis forskning, utdanning og partnerskap, forteller visedekan for hav og biologiprofessor Øyvind Fiksen.

FN har 17 bærekraftsmål, og United Nations Academic Impact oppnevner 17 universiteter over hele verden til å ta hovedansvaret for profilering av utdanning og forskning knyttet til målene.

Selskapet Studentmediene i Stavanger har meldt oppbud.

Selskapet drev studentavisen kjent som Smis. Avisen har slitt økonomisk de siste årene, og gikk fra fysisk avis til å være ren nettavis. Konkursboet blir behandlet i Sør-Rogaland tingrett den 24. januar, melder NRK.

Studenter ved Universitetet i Stavanger har startet et nytt selskap, Studentmedia Stavanger, og driver podcasten På blokka.

Ved årsskiftet hadde nær 94 prosent av kullet som gikk ut av Politihøgskolen sommeren 2024 fått seg jobb i etaten.

Det skriver Politihøgskolen i en pressemelding.

Av de 94 prosentene har 21 prosent fått seg fast jobb. Fra 2023-kullet er nå 92 prosent i jobb, mot 53 prosent ved årsskifte 2022-2023.

I pressemeldingen vises det til at 46 prosent av de som er ansatt har fast stilling, mens andelen ved utgangen av 2023 «bare» var 2 prosent.

Totalt er det nå 575 midlertidig ansatte politifolk fra de fire siste studentkullene; en nedgang fra 723 ved utgangen av august i fjor.

— Vi ser nå at jobbsituasjonen for nyutdannet politi har blitt langt bedre gjennom 2024. Flere er raskere i jobb, og andelen i fast stilling øker også, uttaler PHS-rektor Nina Skarpenes i pressemeldingen.