Espen Solberg til Kunnskaps­departementet

Det første dekanteamet har meldt seg ved Det psykologiske fakultetet på Universitetet i Bergen (UiB).

Professor Stine Lehmann fra Institutt for klinisk psykologi stiller som dekan, og professor Torbjørn Torsheim fra Institutt for samfunnspsykologi stiller som prodekan. Dersom de to blir valgt, vil førsteamanuensis Frøydis Morken og professor Elisabeth Flo-Groeneboom utpekes som henholdsvis visedekan for utdanning og visedekan for profesjonsutdanning i psykologi, skriver UiB på sin nettside.

Fakultetet står i en krevende økonomisk situasjon, med et underskudd på 26 millioner kroner første halvår av 2024. Khrono skrev i slutten av mars at ingen kandidater hadde meldt seg til å bli dekan ved fakultetet.

– Den økonomiske situasjonen ved fakultetet er alvorlig, med akkumulert underskudd over tid. Vårt team ønsker å bevare og styrke fakultetets posisjon i perioden som kommer. Som del av Universitetet i Bergen har vi et langsiktig og helhetlig perspektiv. For å sikre fremtidig handlingsrom ved fakultetet må vi videreutvikle vår faglige aktivitet samtidig som vi oppnår økonomisk balanse, skriver kandidatene i sin valgplattform.

Dekanvalget skal gjennomføres våren 2025, og dekan og prodekan skal velges for perioden 1. august 2025 til 31. juli 2029.

Sofie Strøm Olsen ble gjenvalgt som leder for Nito Studentene på deres landsmøte denne helgen.

– I en usikker verden gir fagorganisasjoner stabilitet. Våre studenter skal få verktøyene de trenger for å løse fremtidens utfordringer, både på laben og i forelesningssalen, sier Olsen i en pressemelding.

Olsen har vært aktiv i Nito Studentene siden 2020, og har vært leder siden 2024.

Dette er hele sentralstyret for 2025-2026:

• Sofie Strøm Olsen (leder)
• Jørgen Austnes (1. nestleder)
• Birk Tangen (2. nestleder)
• Jørgen Akervold
• Dag Einar Bjørkevoll Nord
• Jarand Byrkjeland
• Alfa Faannessen
• Oda Strømmen Holte

Endringslogg 29. april 2025 kl. 11:37. Det sto at Sofie Strøm Olsen har vært leder av Nito Studentene siden 2025, det er rettet til 2024.

Karen O'Brien, professor ved Universitetet i Oslo, er valgt inn som medlem av American Academy of Arts and Sciences (AAAS).

Organisasjonen fremmer vitenskap, kunst, humaniora og offentlig politikk i USA, og er en møteplass på tvers av fagfelt. De står bak tidsskriftet Science. O'Brien holder til ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO.

– Det er en stor ære å bli valgt inn i American Academy of Arts and Sciences. Selv om mitt forhold til hjemlandet mitt, USA, i dag er preget av utfordringer, blir det spennende å utforske hvordan medlemskapet i en så uavhengig og historisk viktig institusjon kan gi meg nye muligheter til å bidra og påvirke, sier professor og klimaforsker O'Brien i en sak på UiO sin nettside.

Hun sier AAAS er en av USAs mest anerkjente institusjoner, som jobber med å samle noen av verdens fremste tenkere for å bidra til et bedre samfunn.

- Jeg kjenner på en sterk kraft og motivasjon til å mobilisere – til å bruke stemmen og posisjonen min til å bidra der jeg kan for å gjøre en forskjell, sier O'Brien.

Harald Andås får Forskerforbundets Hederspris, etter over 20 år sammenhengende som tillitsvalgt ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Andås har vært styremedlem i lokallaget ved Forsvarets forskningsinstitutt i flere perioder, og var leder for lokallaget mellom 2004-2010. Han har vært varamedlem i lokallagsstyret fra 2018 til 2025. Forskerforbundet skriver om prisen på sin nettside.

– Harald har vært en kontinuitetsbærer og hukommelse som talløse andre tillitsvalgte gjennom et kvart århundre har kunnet dra nytte av, også når historikken ikke har vært tilstrekkelig dokumentert, skriver nestleder i lokallaget Martin Strand i nominasjonen hans.

Han nevner også at Andås i sin lederperiode etablerte et lokallag som i større grad enn før kunne være i opposisjon til større endringer.

Hilde Gunn Slottemo, nestleder i Forskerforbundet, delte ut hedersprisen til Andås.

Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo har besluttet å gå fra graderte karakterer til bestått/ikke bestått på masterutdanningen i odontologi.

I et fakultetsstyremøte forrige uke har ledelsen besluttet at det fra høsten 2026 vil være bestått og ikke bestått istedenfor karakterskala A-F. Det skriver Uniforum. For å bestå eksamen må man ha 65 prosent riktig, opp fra 60 prosent ved karakterskala.

Alle de tre odontologiutdanningene i Norge vurderer å droppe karakterskala, noe Khrono skrev om i mars. Ved Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet er de fremdeles i vurderingsstadiet, opplyser de til Khrono.

Universitetet i Agder (UiA) starter opp en utdanning innen solenergi.

Utdanningen Solkraft har fått 2,8 millioner kroner i støtte fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir), skriver universitetet på sin nettside. Norge har et nasjonalt mål om å produsere 8 twh med solenergi innen 2030. Da trenger man riktig kompetanse.

– Det viktig å ha bransjetilpasset utdanning som bidrar til å utvikle nødvendig kompetanse for solkraftbransjen, sier førsteamanuensis Tore Sandnes Vehus ved Fakultet for teknologi og realfag ved UiA.

Vehus er prosjektleder for den nye utdanningen, som er et samarbeid med NTNU, Universitetet i Oslo, Institutt for energiteknikk, kompetansesenter for solenergi Zolw og Fornybar Norge.

Studiet skal kunne tas ved siden av vanlig arbeid, og består av to fleksible moduler. Det er 50 studieplasser, og utdanningen vil gå en gang i 2026 og en i 2027.

Medieprofessor Hans Fredrik Dahl blir 29. april utnevnt Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for norsk samfunnsliv.

– Den betydningen Dahl har hatt for vår forståing av mediene, er ganske avgjørende. Han er en av de virkelig store på feltet i Norge, sier Rolf Werenskjold om sin tidligere kollega til Høgskulen i Volda, som melder utnevnelsen på sin nettside.

Han har gjennom over seksti år hatt stor innflytelse i norsk offentlighet. Blant annet har han vært kulturredaktør i Dagbladet (1978–1985), professor ved Universitetet i Oslo (1991–2009), professor II ved BI (2001–2003) og professor II ved Høgskulen i Volda (2012–2015).

Han har hatt stor betydning for utviklingen av mediestudier som akademisk fagfelt i Norge. Han har også satt dype spor ved Høgskulen i Volda, som foreleser, sensor og veileder i mange år.

– Jeg har bestandig betraktet meg selv som temmelig dissident, og ikke del av det gode selskap – men nå! Hvis meningen er å få mottakeren til å holde kjeft, er det ikke så dumt at denne æresbevisningen kommer når jeg er høyt oppe i alder, heller. Så altså: tusen takk, Norge! skriver Dahl i en SMS til høgskolen.

Klas Pettersen blir direktør i SimulaMet fra 1.august 2025.

– Vi ønsker Klas velkommen som ny direktør, og er sikre på at han vil være en engasjert og ressurssterk leder. En som vil styre SimulaMet effektivt og legge til rette for fortsettelsen av fremragende forskning som er til nytte for samfunnet, sier Lillian Røstad, styreleder ved SimulaMet i en pressemelding.

Pettersen kommer fra rollen som administrerende direktør av Nora (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium).

– I SimulaMet gjøres det forskning på øverste nivå internasjonalt, og deres forskningsområder er av nasjonal viktighet. Jeg kjenner organisasjonen godt og er imponert over det høye nivået på forskningen og mulighetene som ligger i organisasjonen, sier Pettersen.

Med to dagers mellomrom ble to kvinnelige studenter funnet drept i Italia.

Det har skapt sterke reaksjoner over hele landet. Studenter har gått i demonstrasjonstog, og rektorer har bedt om tiltak for å beskytte kvinner mot drap, skriver The Guardian.

Den 22 år gamle studenten Sara Campanella ble knivstukket ved et busstopp på mandag og døde på vei til sykehuset. Onsdag ble det funnet et lik utenfor Roma som viste seg å være den savnede studenten Ilaria Sula. Hun har vært savnet siden 23.mars.

Det var flere demonstrasjoner onsdag og torsdag denne uken.

Antonella Polimeni, rektor ved Sapienza universitet, kalte drapet på Sula et grusomt og brutalt drap som har gjort hele universitetet hjerteknuste.

– Vi kan ikke lenger stå og se på drap mot kvinner, sier Polimeni.

Siden starten av året har elleve kvinner blitt drept i Italia. I knivstikkingen har medstudenten Stefano Argentino blitt arrestert og tilstått drapet. Sula, som ble funnet i skogen, er mistenkt drept av sin kjæreste.

Den svenske regjeringen har besluttet å utrede hvordan politiutdanning skal bli lønnet.

— Skal vi få mer politi i gatene våre må flere ønske å bli politi. Da må både yrket og utdanningen bli enda mer attraktivt, sier justisminister Gunnar Strömmer i en pressemelding.

Ordningen vil gjelde politi utdannet fra høsten 2024. Utredningen vil se på ulike forslag, som å ettergi studielån eller delvis betale studielån for politistudentene. Utredningen skal være ferdig innen 16. oktober 2025.

I pressemeldingen står det at grov og organisert kriminalitet er en alvorlig trussel mot samfunnet, og at det er avgjørende med et ressurssterkt politi for å holde samfunnet trygt.

— Vi må sørge for flere politi på gata. Betalt politiutdanning og bedre vilkår for aspiranter er et steg i riktig retning, sier Henrik Vinge, som er ordfører i justitieutskottet.

I 2024 ble det avlagt 111 doktorgrader ved UiT Norges arktiske universitet.

Dette feiret de med stil onsdag, skriver universitetet på egen nettside.

Rektor Dag Rune Olsen holdt tale. Han vektla verdien av at doktorene har fått innsikt i akademiske grunnverdier, som grundig og systematisk forskningsmetodikk.

– Denne kunnskapen gjør at dere kan møte offentligheten med en velfylt akademisk verktøykasse, ikke bare følelser og personlige meninger. Ta med dere en solid dose stolthet i fremtiden, for det dere har oppnådd betyr mye for oss, folk og samfunn, sa Olsen til de nye doktorene.

44 av de som avla doktorgrad ved UiT deltok på doktorpromosjon denne uken. Alle fikk blomster, diplom og gratulasjoner. Doktorene representert 15 ulike land.

Professor Siv Skeie får Jon Sundbys ærespris 2025.

Den betegnes som en av de mest prestisjefulle utmerkelsene innen norsk jordbruk og meierifag, i en pressemelding fra Tine.

Skeie får et diplom og 50.000 kroner fra Tine.

Helt siden 1989 har Skeie vært en drivkraft for forskning på norsk melk og ost, blant annet har hun forsket på hvordan mikroorganismer utvikler seg i melk og ost. I tillegg har hun forsket på kvaliteten på norsk geitemelk. Hun skriver på sin egen ansattside at hun er spesielt interessert i modningen av ost.

Hun har også vært en pådriver for fagmiljøet på NMBU, der hun jobber.

– Uten Siv Skeie hadde vi ikke hatt det sterke fagmiljøet og infrastrukturen vi har i dag. Hun har satt varige spor både faglig og menneskelig, sier Sigrid Gåseidnes, dekan ved NMBU.

Ingrid Volden slutter som avdelingsdirektør for økonomiavdelingen ved NTNU, og går over i en stilling som direktør for økonomi og finans i Helse Midt-Norge.

– Jeg liker å arbeide med oppgaver som har betydning for samfunnet og ser fram til å bidra inn mot det viktige arbeidet innenfor helsesektoren i Midt-Norge, sier Volden i en pressemelding.

Hun tiltrer sin nye stilling den 18. august.

Volden har vært ansatt ved NTNU siden 2016. Hun var før det igjen økonomidirektør ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, som slo seg sammen med NTNU i 2016. Hun er utdannet siviløkonom.

Ingrid Marie Aarre ble valgt til leder i Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) da de hadde landsmøte i helgen, skriver ONF i en pressemelding.

Hun har vært nestleder i ONF de siste 2,5 årene.

— ONF spiller en avgjørende rolle for fagskolestudentene, og jeg ser frem til å fortsette arbeidet med å styrke sektoren og fremme studentenes interesser, sier Aarre.

På landsmøtet ble det også valgt nye tillitsvalgte.

Hovedstyret:

• Ingrid Marie Aare, leder
• Kristoffer Myklebust Egseth, nestleder
• Joakim Gjerde
• Malin Sivertsen
• Vetle Morales Ree

Landsstyret:

• Daniel Windt
• Sara Floa Grindhaug
• Tom Børge Belsaas
• Paul Hardy
• Adrian Lorentzen Meyer
• Remi Mannerud
• Jenny Furevik Riise (1. vara)
• Kelong Xue (2. vara)

Rikke Gürgens Gjærum tar midlertidig over ansvaret som prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, i påvente av en permanent erstatter for Kathrine Tveiterås.

— Jeg er bedt av rektor om å ta over utdanningsfeltet fra 1. april midlertidig. Stillingen lyses ut med søknadsfrist 22. april, så det er for kort tid for å få noen helt nye inn i universitetsledelsen, sier Gürgens Gjærum til Harstad Tidende, som omtalte saken først.

Fra før er Gürgens Gjærum viserektor. Hun skal nå også være rektors stedfortreder når han er borte.

Gürgens Gjærum har ikke bestemt seg om hun skal søke på prorektorstillingen eller ikke, men sier hun er i tenkeboksen.

For andre gang søker professor Marius Emberland embete som dommer i Høyesterett, melder Rett24.

Til vanlig jobber Emberland ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI. Han har tidligere vært advokat hos Regjeringsadvokaten. Han søkte sist å bli høyesterettsdommer i oktober 2024.

Det er fem søkere til stillingen.

Blant disse er Torunn Elise Kvisberg, som er lagdommer i Eidsivating, men tidligere har vært professor ved Høgskolen i Innlandet. Også på listen er Gjermund Mathisen, Anja Jonassen, og Therese Steen.

Fysikkprofessor Morten Hjorth-Jensen ved UiO er valgt til fellow (æresmedlem) i American Association for the Advancement of Science (AAAS), melder Titan.

Han er den tredje nordmannen som får en slik ærestittel noensinne. Organisasjonen står bak tidsskriftet Science.

– Jeg ble virkelig overrasket og ikke så rent lite stolt da jeg fikk beskjeden. Det er ekstremt tilfredsstillende å bli anerkjent av det bredere vitenskapelige samfunnet, sier Hjorth-Jensen til Titan.

Hjort-Jensen er fra før medlem i AAAS, og han sier det er blant annet fordi de er en tydelig stemme for vitenskap og vitenskapelig dialog.

I begrunnelsen for ærestittelen trekker AAAS fram professorens bidrag til sitt forskningsfelt, kvantemekanikk for mangepartikkel-systemer. I tillegg hans enestående innsats for utdanning av unge forskere. Hjort-Jensen har fra før mottatt flere undervisningspriser.

– Jeg ekstremt takknemlig overfor alle studentene jeg har hatt det privilegiet å følge gjennom årene. Det er en vedvarende inspirasjonskilde.

Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt regionale Europakontor inngår avtale med Høyskolen Kristiania om et nytt senter som skal styrke forskning på risikokommunikasjon, samfunnsengasjement og håndtering av informasjonskriser, melder høyskolen i en pressemelding.

– Vi er stolte over at Kristiania er valgt til å samarbeide med WHO. Det viser at vi har høy internasjonal akademisk anerkjennelse innen risikokommunikasjon, sier rektor Trine Meza ved Kristiania i meldingen.

WHO og Kristiania går inn i en fireårig samarbeidsavtale, og det nye senteret er opprettet basert på erfaringer fra koronapandemien. Leder for det nye samarbeidssenteret er Audra Diers-Lawson, professor i risiko- og krisekommunikasjon.

– Målet vårt er å omsette forskning til praktiske løsninger som kan hjelpe helsemyndighetene med å gi bedre helseinformasjon og råd i krisesituasjoner. Vi vet at god risikokommunikasjon kan utgjøre forskjellen mellom liv og død under en helsekrise, sier Diers-Lawson.

Forskere i Bergen deltok i formiddag i den verdensomspennende aksjonen Stand up for science der forskere protesterer mot forskningskuttene fra USAs president Donald Trump.

Jill Walker Rettberg har skrevet om aksjonen på sosiale medier. Hun forteller at UiO-professor Arnoldo Frigessi foreslo aksjonen i går. Det var stort oppmøte av forskere utenfor Universitetsaulaen ved Universitetet i Bergen.

– Mange har behov for å vise at de ikke syns dette er greit, sier Rettberg til Khrono. Hun refererer da til situasjonen for forskere i USA, der Trump blant annet kutter i finansiering og stanser stadig flere forskningsprosjekter.

Over hele verden har i dag forskere reist seg for forskning. Aksjonen startet i USA, der over 100 demonstrasjoner var ventet torsdag kveld, norsk tid, skrev Khrono tidligere i dag.

I Norge er det kun Universitetet i Bergen som har meldt inn sin deltakelse på et internasjonalt kart. I Frankrike er det over ti markeringer, og det er også registrert deltakelser i Østerrike og Sveits.

Statsbygg har nå kåret en vinner i en studentkonkurranse hvor vinneren får designe et studenthus i Trondheim, melder de i en pressemelding.

Konkurransen ble lyst ut i slutten av januar, og vinnerhuset vil bli 3D-printet i betong.

Det kom inn 13 forslag og designet The Circa House var vinneren. Mikrohuset er designet av studentene Marita Førde, Ingrid Marie Moxnes Engelsen, Maksymilian Wisniowski og Marta Gaweł.

– Jeg er utrolig imponert! Vi fikk inn virkelig gjennomarbeidede og kreative forslag, som har overgått det vi på forhånd turte å håpe på. Studentene har på forbilledlig vis klart å overføre det de har lært i utdanningen inn i konkurransen som konkrete konsepter, sier Statsbyggs direktør for digitalisering og utvikling, Cathrine Mørch i en pressemelding.