Under sitt 110-årsjubileum delte Høyskolen Kristiania ut sine årlige priser for fremragende forskning, undervisning og formidling, skriver de på nettsiden sin.

– I år deler vi ut priser til fem ansatte som på hver sin måte bidrar til å utvikle og formidle kunnskap som utgjør en forskjell. Fra cybersikkerhet til scenekunst, fra spilldesign til influenseranalyse – dette viser ikke minst den store bredden i Kristianias fagmiljøer. Det er spesielt gledelig å se hvordan prisvinnerne kombinerer høy akademisk kvalitet med praktisk relevans. Slik bygger vi en høyskole der forskning, undervisning og formidling henger tett sammen, sier rektor Trine Meza.

Dette er prisene:

• Kristiania-prisen for forskning 2023: Professor Andrii Shalaginov ved School of Economics, Innovation and Technology (SEIT) for forskning innen cybersikkerhet.
• Kristiania-prisen for kunstnerisk utviklingsarbeid: Førstelektor Audny Chris Holsen på Institutt for scenekunst ved School of Art, Design, and Media for forestillingen Lenis blikk.
• Kristianiaprisen for forskningskommunikasjon og bedre arbeidsliv: Doktorgradsstipendiat Mathilde Hogsnes ved SEIT. Hogsnes har markert seg med formidlingen av sin forskning om influensernes rolle i samfunnet.
• Årets underviser: Olivier Chateau ved Westerdals institutt for film og medier. Han blir hedret for innovativ tilnærming til undervisning og evne til å engasjere studenter, i faget spilldesign.
• Årets fagskolelærer: Linda Marie Thorsen fra Esmod, som har utdannelser innen mote.

Mer om prisvinnerne står på nettsiden til Kristiania.

Harald Gaski (68) og Anders Linseth (78) har blitt kreert til æresdoktorer ved Umeå Universitet i Sverige. Det melder Sagat og Nord universitet.

Harald Gaski er professor ved Samisk høgskole, og Anders Linseth er professor emeritus ved Nord universitet. Gaski hedres for snart 40 års arbeid med samisk litteratur som akademisk fag.

— Personlig er det selvsagt fint å tildeles et æresdoktorat, det betyr at en er sett og har gjort noe verdifullt også i andres øyne. Den faglige anerkjennelsen for innsatsen med å bygge opp samisk litteraturvitenskap som et eget universitetsfag, er hyggelig å motta, sier Gaski til Sagat.

Lindseth har jobbet i Norge, Sverige og Tyskland, og hans internasjonale virke bidro til at Umeå ville hedre hans bidrag til utdanning og forskning. Han har utviklet en metode, med Astrid Norberg fra Umeå universitet, som fremdeles brukes i dag.

— Det var en stor opplevelse. Seremonien var veldig høytidelig, og etter at vi ble presentert for publikum på svensk, så ble promosjonsseremonien gjennomført på latin, sier emeritus Lindseth.

Einar Lie, professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo (UiO), vinner Kåkånomics-prisen under årets konferanse, skriver Stavanger Aftenblad.

Juryen skriver at Lie «evner virkelig å løfte blikket fra grafene og figurene, og forklarer økonomiske hendelser med historikerens fengende fortellerglede». Prisen deles ut årlig til en økonomifirmodier eller fagøkonom som har bidratt med nødvendig og ny kunnskap til øk

— Jeg synes det er veldig hyggelig og fint å motta denne prisen på det jeg mener er en av landets fremste scener for å diskutere økonomi, sier Lie til Stavanger Aftenblad.

Lie har skrevet flere bøker om økonomi og historie, og er en populær formidler både på universitetet og i avisspalter, podkast og på TV.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) legger ned bachelor i byggingeniørfag i Førde, melder Firda.

Blant annet frafall av studenter og rekrutteringsproblemer er grunnen til at bacheloren legges ned, forteller Jens Kristian Fosse ved HVL. Satsingsområder for høgskulen er digitalisering, bærekraft og lederskap i et nytt byggfag som høgskulen håper kommer til Førde i løpet av de neste årene.

To bygg ved Universitetet i Aarhus har blitt evakuert etter at to personer ble dårlige, skriver det danske nyhetsbyrået Ritzau.

På formiddagen opplyser universitetet at det nå er 20 studenter som føler seg dårlige etter undervisning i går. Politiet fikk melding om hendelsen klokka 3 i natt og gjør fremdeles undersøkelser på stedet.

Universitetet skriver på nettsiden sin at to personer har fått samme symptomer etter å ha oppholdt seg i to ulike bygg. Derfor er byggene evakuert og sperret av. Det gjelder også gangveier utenfor byggene.

— Som universitet har vi laboratorium, men de er langt vekk fra de aktuelle byggene der studentene har oppholdt seg, opplyser universitetsdirektør Kristian Thorn til Dansk Radio.

Han sier det er mange ansatte i byggene med laboratorium, og ingen har meldt fra problemer med kjemikalier eller gass der.

Universitetet anmoder personer med symptomer som kløende hud eller røde øyne om å ringe lege.

Førsteamanuensis Alexander Tøsdal Tveit mottok den prestisjetunge Frederik Paulsen-prisen under Arctic Circle-konferansen, skriver UiT - Norges arktiske universitet på sin nettside.

Tveit har deltatt i et forskningsprosjekt om hvordan arktiske bakterier brukes til å bekjempe utslipp av klimagasser. Det følger 100.000 euro med til prisen, noe som tilsvarer rundt 1,2 millioner norske kroner. I prosjektet samarbeidet han med professor Lisa Stein fra Universitetet i Alberta og forsker Fang Wian fra Lawrence Livermore National Laboratory.

– Vi er beæret over å motta denne prisen som anerkjenner potensialet i prosjektet vårt. Selv om vårt prosjekt bare er en av mange mulige løsninger for å håndtere klimaendringer, understreker denne anerkjennelsen rollen som innovasjon kan spille i årene som kommer, sier Tveit.

Tveit jobber ved UiT sitt Institutt for arktisk og marin biologi. I prosjektet Biosink har han utviklet biofiltre, der arktiske bakterier brukes til å absorbere fossilt brennstoff, landbruk eller metanutslipp fra avfall. Metan fanget av filteret kan omdannes til biomasse som brukes til gjødsel.

Professor emeritus Kirsten Kjelsberg Osen utnevnes til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, melder Universitetet i Oslo (UiO).

Osen var Norges første kvinnelige professor i medisin. Flere internasjonale kollegaer anbefalte at Osen skulle utnevnes, deriblant nobelprisvinnerne i medisin May-Britt Moser og Edvard Moser.

— I fagmiljøet ved «Anatomen» har Kirsten Osen vært en enestående inspirator, der hun med positiv innstilling og skarp observasjonsevne har vært en viktig pedagogisk og faglig ressurs for mange yngre forskere, sier professor Trygve Leergaard ved institutt for medisinske basalfag ved UiO, der Osen har jobbet.

Selv sier hun til UiO at hun var «på rett sted til rett tid» i 1971, da hun ble Norges første kvinnelige medisinprofessor. Mange kvinnelige kolleger hadde gått foran. Osen ble ansatt på det nye universitetet i Tromsø, og returnerte etter hvert til Anatomisk institutt ved UiO, som nå heter Seksjon for anatomi.

— Det er seksjonen som har gitt meg mulighet til, ved siden av undervisning, å følge mine forskerinteresser gjennom 62 år, hvorav halvparten som emeritus, sier hun.

Professor og økonom Kalle Moene er den første mottakeren av Victor D. Normanns formidlingspris.

Prisen skal ære Normann som gikk bort i høst.

-- Dette er en stor ære. Victor D. Normann har vært et forbilde. Når Victor snakket, ble økonomi enkelt. Igjen, dette er noe å strekke seg etter, sier Kalle Moene i ei pressemelding fra Norges Handelshøyskole.

Moene, som er professor emeritus ved Universitetet i Oslo, får prisen for sitt engasjement som økonom og formidler.

Prisen er på kr 50.000, og ble delt ut første gang under Alumnikonferansen i Oslo 18. oktober.

Atle Bergshaven, Herbjørn Hansson og Jens Ulltveit-Moe, samt NHH-alumni og venner av Norman har tatt initiativet til og finansierer prisen.

I går ble det avholdt generalforsamling i Akademiet for yngre forskere (AYF), som valgte Guro Nore Fløgstad og Bjørn Hallstein Holte som henholdsvis ny leder og nestleder, skriver de i en pressemelding.

— Det er turbulente tider i norsk akademia, og oppsigelser og sluttpakker er en realitet for vitenskapelig ansatte ved flere institusjoner. Kutt i kunnskapssektoren, kombinert med raske endringer, påvirker særlig yngre forskeres akademiske frihet, forskningsvilkår og arbeidsforhold, sier nyvalgt leder Fløgstad.

Fløgstad er professor i lingvistikk og norsk ved Institutt for språk og litteratur ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun ble medlem i AYF i 2022.

— AYF blir 10 år neste år, og har gjennom disse årene vært en sentral stemme og viktig dialogpartner i norsk akademia, takket være iherdig innsats fra våre medlemmer som representerer vitenskapelig tyngde og bredde. Vi vil jobbe for at yngre forskere blir hørt i offentligheten, sier nestleder Holte.

De to er valgt inn for et år, til neste generalforsamling i 2025.

I tillegg til disse to består nå styret av styremedlemmene Aase Kristine Lundberg, Erik Knudsen og Haley De Korne. De Eksterne styremedlemmene er Trygve Svensson og Anine Kierulf. Førstevara er Lene Liebe Delsett og Marius Korsnes.

Konkurransen Unge Forskere (KUF) og CAS – Senter for grunnforskning inngår samarbeid, melder førstnevnte på sin nettside.

Med det nye samarbeidet kan KUF opprette en ny pris, kalt CAS Grunnforskningspris.

Grunnforskning defineres som eksperimentell eller teoretisk aktivitet ment til å avdekke ny kunnskap om observerbare fakta og underliggende fenomener, skriver KUF. Primært er den drevet av nysgjerrighet.

KUF drives av Akademiket for yngre forskere, med hensikt å skape begeistring og engasjement for forskning hos unge. Elever på ungdoms- eller videregående skole kan søke, og må være fylt 13 år i kalenderåret konkurransen gjennomføres i.

Bergen Arkitekthøgskole (BAS) har nå fått akkreditering som høyskole etter at Nokut godkjente det systematiske kvalitetsarbeidet ved institusjonen, skriver Nokut.

– Vi vil gratulere BAS med institusjonsakkrediteringen, som innebærer at de vil få større fullmakter til selv å kunne akkreditere studieprogrammer. Godkjenningen fra Nokut betyr at BAS nå kan søke Kunnskapsdepartementet om endret institusjonskategori. Det endelige vedtaket om endret status gjøres av Kongen i statsråd, sier direktør i Nokut Kristin Vinje i en pressemelding.

Akkrediteringen som høyskole innebærer at institusjonen nå kan akkreditere egne studietilbud på bachelornivå.

En sakkyndig komite har vurdert BAS sin søknad om akkreditering, og saken ble behandlet av Nokuts styre i februar. Der vedtok styret at akredditering kan gis når systematisk kvalitetsarbeid er godkjent. Det gjorde Nokut forrige uke.

I vurderingen fra den sakkyndige komiteen vises det til at “BAS bidrar med forsknings- og kunstnerisk utviklingsarbeid av høy kvalitet, og at høyskolen har markert seg i internasjonale sammenhenger”.

Kristian Mollestad, som er Forskerforbundets nestleder, stiller nå som lederkandidat for toppvervet i Unio, melder Forskerforum.

— Det er Unios medlemmer som bærer velferdsstaten vår. Der har Unio en kjempeviktig rolle, og det er vi som skal bli hørt og lyttet til i første omgang når det gjelder utviklingen av velferdsstaten, og ikke minst offentlig sektor i et vidt begrep, sier han.

Det er totalt tre kandidater til vervet. I tillegg til Mollestad stiller leder i Forskerforbundet Guro Lind og tidligere leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

Hans Jacob Rønold blir ny dekan på Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Han vant dekanvalget med 59,24 prosent av stemmene, mens motkandidat Pål Barkvoll en oppslutning på fikk 40,76 prosent, skriver Uniforum.

Rønold fikk hele 83.65 prosent av studentstemmene, og 51,1 prosent av de ansattes stemmer.

Rønold er i dag prodekan for studier og undervisning under nåværende dekan Tiril Willumsen. Janne Reseland, som blir ny prorektor for forskning, er visedekan for forskning og forskerutdanning.

Anders Verket blir visedekan for etter- og videreutdanning, Qalbi Khan studiedekan for prekliniske fag og Tove Wigen studiedekan for kliniske fag.

I går gjennomførte Kunnskapsdepartementet den 8. rundebordskonferansen om Kinasamarbeid, med god tilstedeværelse fra akademia, melder de i en pressemelding.

Institutt for Energiteknikk (IFE) og forskningsinstituttet Norce var vertskap for Rundebordskonferansen i går, da akademia, myndigheter og næringsliv møttes for å utveksle erfaring og kunnskap. Der ble særlig dilemmaer rundt samarbeid med høyrisikoland, spesifikt Kina, diskutert.

Deltakerne fra universiteter og institutt var samstemte: de ser ikke for seg en fremtid der samarbeid med Kina kan utelukkes.

— Det handler ikke om hvorvidt man skal samarbeide med Kina, men hvordan, sier Nils Morten Huseby, administrerende direktør i IFE.

I tillegg til universitetsledere fra de største utdanningsinstitusjonene, kom også deltakere fra Kunnskapsdepartementet, Justisdepartementet, Forsvars­departementet, Energidepartementet, Forskningsrådet og PST.

— Utviklingen i dialogene og forståelsen av hverandres perspektiver har vært enorm, og det er nå en dypere forståelse mellom akademia og sikkerhetsaktører, sier ekspedisjonssjef Anne Line Wold fra Kunnskapsdepartementet.

Camilla Stoltenberg, konsernsjef for Norce, syns dette var en svært lærerik dag med gode innlegg og utveksling av konkrete erfaringer.

Rundebordskonferansen arrangeres to ganger i året i regi av Kunnskapsdepartementet. Det var to spørsmål som var tema denne gangen. Det ene var hvordan norske forskningsmiljøer kan samarbeide med kinesiske aktører, samtidig som de ivaretar kravene til forsvarlig risikohåndtering. Det andre er hvordan Norge kan sikre tilgang til nøkkelkompetanse og ressurser i tråd med lovverk og sikkerhetsanbefalinger.

Nå kvalifiserer 16 nordiske bachelorgrader til å kunne søke seg inn på master i sammenliknende politikk hos Universitetet i Bergen (UiB), melder universitetet selv.

Målet er å øke søkertall fra nordiske naboland. Gjennom sommeren har derfor Institutt for sammenliknende politikk ved UiB gått gjennom innholdet i bachelorgrader innen statsvitenskapelige fag fra Danmark, Sverige og svensktalende deler av Finland.

— En slik liste gir forutsigbarhet for studentene fra andre universitet og høyskoler som er interessert i master på Sampol, sier undervisningsleder Kjetil Evjen.

— Vi har i flere år opplevd gode søkertall til master på Sampol fra studenter utenfor UiB. Visse år så har opptil 1/3 av de nye studentene kommet fra andre universiteter, sier instituttleder Leiv Marsteintredet.

Denne uken kom straffeutmålingen mot en fransk forsker som ble arrestert i Russland i juni, melder Times Higher Education.

— Frankrike ber om Laurent Vinatiers umiddelbare løslatelse, og oppfordrer russiske myndigheter til å oppheve loven om utenlandske agenter, skriver fransk utenriksdepartement i en uttalelse.

Franske Laurent Vinatier er dømt til tre år i fengsel for brudd på en russisk lov om utenlandske agenter. Russiske myndigheter mener at Vinatier har tilgang på militær informasjon som kan ha verdi for utenlandske etterretningstjenester, og derfor skulle registrert sin virksomhet hos justisdepartementet.

Vinatier er ekspert på postsovjetiske stater og har jobbet for den ideelle organisasjonen Centre for Humanitarian Dialogue.

Loven om utenlandske agenter innebærer at en utenlandsk person må kontakte russisk justisdepartement dersom de er involvert i politisk aktivitet eller samler inn militær informasjon samtidig med at de får midler fra utlandet.

EU har tildelt 35 millioner kroner til et stort internasjonalt forskningsprosjekt ledet av Nord universitet, skriver universitetet i en pressemelding.

Med tildelingen fra Horisont Europa skal kunstnere og akademikere fra 12 land forske på kulturelt demokrati. Det betyr at forskerne vil sikre at alle samfunnsgrupper har lik mulighet til å delta i og påvirke kulturlivet.

Prosjektet heter Intracomp og varer i tre år. Nicholas Rowe, professor i dansestudier ved Nord universitet og Universitetet i Auckland, leder prosjektet.

— Hvilken rolle spiller kunst- og kulturutdanning i en tid med tvungen masseforflytning? Etter hvert som vi ser effekter av klimaendringer, miljømessige katastrofer, politisk ustabilitet og økonomisk kollaps, vil samarbeid og deltakelse gjennom kunst og kultur ha stor innvirkning på sosial inkludering, mangfold og likestilling, sier Rowe.

— Vi må etablere et mer rettferdig rom for kulturelt samarbeid som utfordrer hvordan eurosentriske kulturelle idealer har dominert verden, og gir alle mennesker og alle kulturer et sted å høre hjemme.

De siste 20 årene er det stor økning i gruppen seniorer som har høyere utdanning, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

I 2023 hadde 30 prosent av seniorer, definert som 55 år og eldre, universitets- og høgskoleutdanning. I 2000 var dette tallet 14 prosent.

SSB påpeker at en forklaring på økningen kan være generell økning i studenttall gjennom 70-tallet. I tillegg har langt flere kvinner studert siden 1986.

Når det gjelder kjønn, gikk andelen seniorkvinner med høyere utdanning opp fra 11 prosent i 2000 til 30 prosent i 2023. For menn var andelen 18 prosent med høyere utdanning i 2000, mot 29 prosent i 2023.

På Kunsthøgskolen i Oslo har en person satt fast hånda i en kvern og fått store skader på hånda, skriver flere medier.

Politiets operasjonssentral i Oslo meldte om hendelsen i morgentimene i dag. En halvtime senere var hånden frigjort, og personen ble sendt til sykehus. Politiet gjør undersøkelser på stedet.