Tidligere rektor ved NTNU, Gunnar Bovim (64), er innstilt som styreleder i Helseplattformen etter Ingvill Kvernmo, som går av 30. september. Det skriver medwatch.no.

Bovim ledet Helsepersonellkommisjonen, som foreslo tiltak for å utdanne, rekruttere, og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenestene i hele landet.

Han er blant annet også styreleder i Forskningsrådet.

Nytt styre i Helseplattformen skal velges 25. oktober i år, skriver Medwatch.

Neste høst skal 24 studenter kunne ta politiutdanning i nord. Dette ble kjent i fjor, men nå er planene mer konkrete, melder NRK. Det er bestemt at de fysiske samlingene skal være i Alta. Studentene skal samles totalt åtte uker i studieåret. Det er lagt opp til fire samlinger per semester.

Johnny Steinbakk, avdelingsleder ved Politihøgskolen i Bodø, sier at målet er å få søkere som ønsker å bli i regionen.

– Det er viktig at vi i dagens sikkerhetspolitiske situasjon har stabil og har god rekruttering til politiet i Finnmark. Utdanningen vil også kunne tiltrekke seg søkere fra andre deler av landet, noe som kan bidra til positiv utvikling i regionen, sa Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum under lanseringen i 2023.

Nord universitetet tilbyr for første gong masterprogram i samisk språk- og litteraturvitskap. Seks studentar har takka ja til studieplass på det historiske studiet, melder universitetet.

Dei seks studentane hadde første samling ved Nord universitets campus i Levanger seint i august.

— Eg veit ikkje når dette tilbodet kjem neste gang, så for min del var det berre å sleppe alt ein har i hendene, søke og hoppe på, seier Irja Kappfjell, som er lærar i sørsamisk, og ein av dei som no tar fatt på mastergraden.

Det nye samiske mastertilbodet blir gjennomført i samarbeid mellom Nord universitet og Universitetet i Tromsø (UiT). I forelesingane, som UiT har ansvar for, er undervisningsspråket norsk. Medan Nord universitet har ansvar for språkstøtte og rettleiing av studentane undervegs, blant anna i form av ei rekkje seminar på sørsamisk.

19.212 studenter har fått studentbolig i en studentsamskipnad siden 1. mai, men fortsatt står 4771 studenter i kø for en studentbolig.

Det betyr at det står 631 færre i kø enn på tilsvarende tidspunkt i fjor, og 7824 færre enn ved siste opptelling 15. august.

Det viser Samskipnadsrådets ferske køtallsrapportering

I statsbudsjettet for 2025 etterlyser Samskipnadsrådet bedre rammebetingelser for bygging av studentboliger.

— For å fortsette å bygge flere studentboliger er det avgjørende at regjeringen hever tilskuddssatsen. De høye byggekostnadene og den store satsingen på flere studentboliger krever at staten må bidra med høyere tilskudd, slik at vi sammen kan nå målsettingen om flere tusen nye studentboliger, sier styreleder i Samskipnadsrådet Rita Hirsum Lystad.

Antallet studenter som ber om begrunnelse for sensuren, har økt kraftig ved både NTNU og Universitetet i Oslo.

Det viser tall som Dagens Næringsliv (DN) har innhentet.

På fem år har antallet studenter ved NTNU som ber om sensurbegrunnelse økt med over 200 prosent. Universitetet fikk 46.200 krav om sensurbegrunnelse i 2023.

Ved Universitetet i Oslo har antallet som vil ha en begrunnelse økt med over 20 prosent siden 2020. Der kom det i fjor 24.380 krav.

En forklaring på økningen kan være at det i 2019 ble mulig å be om begrunnelse ved å trykke på en knapp i systemet der karakterene offentliggjøres, opplyser UiO i en e-post til DN.

Som Khrono har skrevet tidligere, er det ikke bare de som får de dårligste karakterene som ber om begrunnelse. Også studenter med toppkarakter ber om begrunnelse for at de får A.

Etter 20 år med ansatt leder skal et institutt ved Universitetet i Oslo gå tilbake til valgt leder. Nå er kandidatene til lederjobben ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk klare, melder Uniforum.

De to som stiller til valg, er Pål Fjeldvig Antonsen og Grethe Netland. Antonsen er førstelektor i filosofi ved instituttet, og har med seg førstelektor og undervisningsleder Eirik Welo som nestleder-kandidat.

Netland er fungerende vitenskapsombud på universitetet og førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, og har med seg professor i idéhistorie og instituttstyremedlem Ellen Marie Krefting på laget.

Startskuddet for valget går 9. september, og resultatet kunngjøres 17. september, skriver Uniforum.

Studentene ved OsloMet har kåret Sam Woodford til årets underviser.

Woodford er universitetslektor ved Institutt for maskin, elektronikk og kjemi og fikk mange nominasjoner fra sine studenter. En jury bestående av studenter fra alle de fire fakultetene ved OsloMet har utpekt ham som vinner.

I begrunnelsen står det blant annet at Woodford tar til seg tilbakemeldinger fra studentene og bruker dem aktivt for å forbedre sitt undervisningsopplegg. Han har en åpen dør til faste tider og gjør seg dermed tilgjengelig for studentene. Videre viser han forståelse for at visse temaer kan være vanskelige og prøver aktivt å finne frem til måter å gjøre dem mer engasjerende, heter det.

Leder av Studentparlamentet ved OsloMet, Amalie Fadler Opdal, overrakte prisen under et kick-off for ansatte på Rockefeller 29. august.

De ti medisinstudentene fra Gaza som skal studere ved Universitetet i Oslo i høst, får gratis offentlig transport i hovedstaden den tiden de er i Norge.

Det er klart etter at hovedstyret i Oslo Sporveiers Arbeiderforening har bevilget 23.000 kroner for å dekke studentenes transportkostnader. Dette tilsvarer månedskort i sone 1 for alle de ti fram til januar.

Foreningens politiske sekretær Solemann Razzaq sier at studentene nå kan fokusere fullt ut på sine studier uten å bekymre seg for reiseutgifter.

— Disse medisinstudentene representerer fremtidens leger, de som en dag vil stå på frontlinjen for å gi livsnødvendig behandling til mennesker i nød. Gjennom denne støtten bidrar Oslo Sporveiers Arbeiderforening direkte til å løfte et folk som sårt trenger håp og medisinsk bistand, sier han.

Medisinstudentene fikk opprinnelig avslag på visumsøknadene, men fikk komme til Norge likevel etter at statsminister Jonas Gahr Støre ba UDI om å omgjøre vedtaket.

Forskningsrådet har tildelt 102 millioner kroner i støtte til 49 doktorgrader i bedrifter.

Målet er å styrke konkurransekraften, kompetansen og kapasiteten i næringslivet, skriver regjeringen.no.

Prosjektene handler blant annet om kunstig intelligens (KI), kartlegging av sårbar natur i Arktis og rehabiliteringstiltak i spesialisthelsetjenesten.

— Nå setter vi KI-milliarden ut i livet, og finansierer en rekke doktorgradsløp som skal utvikle konkrete løsninger for bruk av kunstig intelligens i næringslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

Regjeringen introduserer nye rabatter på togbilletter for studenter for at flere skal velge grønne reisealternativer.

Fra 1. oktober vil studenter få 50 prosent rabatt på både enkeltbilletter og periodebilletter på lengre togreiser som Bergen-Oslo, Stavanger-Kristiansand, Oslo-Tlnsberg og Trondheim-Bodø, skriver regjeringen.no.

Tidligere har studentrabattene vært på henholdsvis 25 og 40 prosent.

Rabattene vil ikke gjelde for reiser innenfor områder som omfattes av avtalene med de fylkeskommunale kollektivselskapene Ruter (Oslo/Akershus), Skyss (Bergen), AtB (Trondheimsregionen) eller Kolumbus (Stavanger/Jæren).

Nord universitet tilbyr for første gang en bachelorutdanning utenfor et fast studiested. Det skjer i Nærøysund kommune, der 27 studenter i disse dager starter på en deltidsbasert barnehagelærerutdanning.

Tilbudet er et samarbeid mellom Nord universitet, Nærøysund kommune og Namdal studiesenter, skriver Namdalsavisa.

Det er stort behov for kvalifiserte barnehagelærere i kommunale og private barnehager i Nærøysund. Det er bakgrunnen for at kommunen tilbake i 2022 tok kontakt med Nord universitet for å få etablert en desentralisert barnehagelærerutdanning.

– Vi har et ansvar for å distribuere utdanningene der behovene er størst. Dette er et viktig prinsipp for regjeringa, å få utdanningene ut i distriktene, sier Vegard Sellæg fra Nord universitet til avisa.

Utdanningen har tre fysiske samlinger per semester med mulighet for praksis i egen barnehage. I tillegg har studentene tilgang på 80.000 kroner årlig i tilskuddsmidler fra Statsforvalteren.

Neste semester vil NTNU tilby 7,5 studiepoeng i joik, samisk musikk og samspill.

– Håpet er å få til en undervisningsform som speiler samisk kultur og foregår på joikens premisser, sier stipendiat Viktor Govasli Wilhelmsen ved Institutt for musikk til Under Dusken.

Hun forteller at emneplanleggingen ikke er ferdig ennå, men det er klart at undervisningen vil bli praktisk orientert.

Det vil være et åpent emne uten fagkrav, så hvem som helst kan melde seg opp.

Dette blir det andre samisk-rettede emnet ved NTNU. Fra før av har universitetet emnet «Samiske tema i skolen».

Resultater fra EUROSTUDENT-undersøkelsen som Statistisk sentralbyrå (SSB) har vært involvert i, viser at det er relativt stor forskjell på praksis i høyere utdanning mellom kvinner og menn.

Mens 47 prosent av alle kvinner i høyere utdannig har praksisopphold i løpet av studietiden, er tallet 29 prosent for menn.

I 2022 hadde totalt 41 prosent av studentene i høyrer utdanning vært gjennom et praksisopphold i løpet av studietiden sin, viser tallene fra undersøkelsen.

— Kvinner og menn gjør ulike valg i universitets- og høgskoleutdanning. Kvinneandelen er større i fagfelt som lærerutdanning og helse- og sosialfag, hvor det er vanlig at studenter har praksis som en del av utdanningen, sier Anna-Lena Keute, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå og ansvarlig for undersøkelsen.

Det er store variasjoner i hvorvidt studenter har hatt praksis når vi ser på hva de studerer. Lærerutdanning og pedagogikk og helse- og sosialfag er fagfelt med høy andel studenter med praksisopphold i alle land. I Norge har henholdsvis 75 og 73 prosent av studentene i disse fagfeltene hatt praksis, fremkommer det i rapporten fra SSB.

Handelshøyskolen BI og Revisorforeningen har slått seg sammen i et strategisk partnerskap. Målet er å lokke til segde skarpeste hodene og de mest talentfulle studentene til den spennende verdenen av regnskap og revisjon, skriver Revisorforeningen i en pressemelding.

Som en del av alliansen, lanseres et stipend for studenter på det toårige masterprogrammet i regnskap og revisjon.

Avtalen, som ble signert under Arendalsuka 2024, har ellers som mål å bygge kjennskap og omdømme til revisoryrket og inspirere studenter til å velge en karriere innen revisjon, står det i pressemeldingen.

BI-rektor Karen Spens gleder seg over den nye avtalen.

— Regnskap og revisjon har lenge vært blant kjernefagene i BIs økonomiutdannelse og kan være en døråpner for spennende karrieremuligheter både i Norge og internasjonalt, sier Spens.

I samband med bygginga av det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy, skal tre vikingskip flyttast over frå det gamle bygget.

I 2022 viste utrekningar at det ville kosta rundt 270 millionar kroner å flytta dei tre skipa. I dag skriv NRK at ny anslag viser at det vil kosta 550 millionar kroner å flytta skipa. Kostnadene inkluderer materiell, trening og testing av utstyr og sjølve flyttinga av tre vikingskip og tre vikingsledar, skriv statskanalen.

Det er Statsbygg som har kome med dei nye utrekningane. Noko av årsaka til den enorme skilnaden i pris er mellom anna at skipa må heisast med krane dei 100 metrane bort til det nye bygget, i staden for og slepast, som følge av at golvet ikkje vil tole slepeprosessen.

Flyttinga av skipa skal etter planen starte i september neste år, og dersom alt går vegen, vil det nye Vikingtidsmuseet vere klart for publikumsbesøk innan utgangen av 2027.

Leiinga ved kulturhistorisk museum, som Vikingtidsmuseet er ein del av, er uroa over budsjettauken i posten som omhandlar flytting av skipa.

— Men vi har stor forståing for at det har vore vanskeleg å stipulere, seier direktør Aud Tønnessen til NRK.

Forskings- og høgare utdanningsminister, Oddmund Hoel (Sp), seier at kostnadssprekken knytt til flytting av skipa ikkje vil gå ut over andre ting i prosjektet.

15 prosent av studentene klarer ikke å dekke uforutsette utgifter, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

63 prosent av studentene i Norge kan betale for større, uforutsette kostnader på 8000 kroner, viser nye resultater fra EUROSTUDENT-undersøkelsen, som er gjengitt av SSB.

Ytterliggere 22 prosent oppgir at de ikke kan betale slike kostnader selv, men at familie, partner eller andre kan betale for dem.

15 prosent av studentene i Norge er altså ikke i stand til å betale uforutsette kostnader og har heller ingen andre som kan betale for dem. I Danmark og på Island er det tilsvarende tallet 17 prosent, mens det i Finland ligger på 11 prosent. I Sverige ligger prosenten på omtrent halvparten av det den gjør i Norge, nemlig 8 prosent.

Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer på at studenter ofte må betale tusenvis av kroner for å delta på fadderuken.

– Når jeg hører at det kan koste over tusen kroner bare å være med, så går jo ikke det opp med hvordan studentøkonomien er i dag, sier NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak til NRK.

Ved BI og Høyskolen Kristiania kan studentene kjøpe ukespass for å være med på fadderuke-arrangementene. Da kan de få med seg artister som Arif, Dagny og Tix.

– Konsertene tar vi penger for fordi de er en stor utgift for oss ha attraktive artister, sier Vibecke Osfoss ved Høyskolen Kristiania til statskanalen.

300 søkte da NRK lyste ut stillingen som ny programleder for kunnskapsprogrammet Newton.

Helt til topps gikk lærerstudentene Viljar Natlandsmyr fra Stavanger, skriver Bergens Tidende, som har sitert NTB.

25-åringen holder for tiden på med en mastergrad i retning naturfag ved NTNU i Trondheim. På fritiden spiller han fiolin, melder NTB.

— Da noen spurte meg som barn om hva jeg ville bli da jeg ble stor, svarte jeg enten forsker eller skuespiller. Så denne jobben er en unik mulighet til å kombinere disse drømmene, sier Natlandsmyr i en kommentar.

En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at én av 25 (fire prosent) av studentene som startet på høyere utdanning i 2011 eller tidligere, benyttet seg av åtte år med lån og stipend fra Lånekassen.

Andelen var høyere blant studentene som tok masterutdanning, blant de med foreldre med lang høyere utdanning og de som fikk støtte til minst en annen utdanningsaktivitet i tillegg til universitets- og høgskoleutdanning, som for eksempel folkehøgskole.

Seks av ti blant de som brukte åtte år eller mer med stipend og lån hadde vært registrert i minst to utdanningsaktiviteter hos Lånekassen i perioden, fremkommer det i rapporten fra SSB.

For å kunne si om de ulike kjennetegnene ved studentene og deres studier faktisk hadde statistisk signifikant betydning for om studentene bruker mange år med stipend og lån, har SSB gjort ytterligere analyser, som blant annet viser at studenter med foreldre som selv har lang høyere utdanning har høyere odds for å bruke åtte år eller mer med stipend og lån.

Det å være kvinne eller 21 år og yngre gir også signifikant økt odds for å bruke 8 år eller mer med stipend og lån, skriver SSB i sin rapport.

Det siste funnet som trekkes frem er at et å ha hatt et utvekslingsopphold, være utenlandsstudent, samt å bytte eller forlate utdanningen etter første studieår, øker også oddsen for at man bruker åre år eller mer.