De ti medisinstudentene fra Gaza som skal studere ved Universitetet i Oslo i høst, får gratis offentlig transport i hovedstaden den tiden de er i Norge.

Det er klart etter at hovedstyret i Oslo Sporveiers Arbeiderforening har bevilget 23.000 kroner for å dekke studentenes transportkostnader. Dette tilsvarer månedskort i sone 1 for alle de ti fram til januar.

Foreningens politiske sekretær Solemann Razzaq sier at studentene nå kan fokusere fullt ut på sine studier uten å bekymre seg for reiseutgifter.

— Disse medisinstudentene representerer fremtidens leger, de som en dag vil stå på frontlinjen for å gi livsnødvendig behandling til mennesker i nød. Gjennom denne støtten bidrar Oslo Sporveiers Arbeiderforening direkte til å løfte et folk som sårt trenger håp og medisinsk bistand, sier han.

Medisinstudentene fikk opprinnelig avslag på visumsøknadene, men fikk komme til Norge likevel etter at statsminister Jonas Gahr Støre ba UDI om å omgjøre vedtaket.

Forskningsrådet har tildelt 102 millioner kroner i støtte til 49 doktorgrader i bedrifter.

Målet er å styrke konkurransekraften, kompetansen og kapasiteten i næringslivet, skriver regjeringen.no.

Prosjektene handler blant annet om kunstig intelligens (KI), kartlegging av sårbar natur i Arktis og rehabiliteringstiltak i spesialisthelsetjenesten.

— Nå setter vi KI-milliarden ut i livet, og finansierer en rekke doktorgradsløp som skal utvikle konkrete løsninger for bruk av kunstig intelligens i næringslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

Regjeringen introduserer nye rabatter på togbilletter for studenter for at flere skal velge grønne reisealternativer.

Fra 1. oktober vil studenter få 50 prosent rabatt på både enkeltbilletter og periodebilletter på lengre togreiser som Bergen-Oslo, Stavanger-Kristiansand, Oslo-Tlnsberg og Trondheim-Bodø, skriver regjeringen.no.

Tidligere har studentrabattene vært på henholdsvis 25 og 40 prosent.

Rabattene vil ikke gjelde for reiser innenfor områder som omfattes av avtalene med de fylkeskommunale kollektivselskapene Ruter (Oslo/Akershus), Skyss (Bergen), AtB (Trondheimsregionen) eller Kolumbus (Stavanger/Jæren).

Neste semester vil NTNU tilby 7,5 studiepoeng i joik, samisk musikk og samspill.

– Håpet er å få til en undervisningsform som speiler samisk kultur og foregår på joikens premisser, sier stipendiat Viktor Govasli Wilhelmsen ved Institutt for musikk til Under Dusken.

Hun forteller at emneplanleggingen ikke er ferdig ennå, men det er klart at undervisningen vil bli praktisk orientert.

Det vil være et åpent emne uten fagkrav, så hvem som helst kan melde seg opp.

Dette blir det andre samisk-rettede emnet ved NTNU. Fra før av har universitetet emnet «Samiske tema i skolen».

Resultater fra EUROSTUDENT-undersøkelsen som Statistisk sentralbyrå (SSB) har vært involvert i, viser at det er relativt stor forskjell på praksis i høyere utdanning mellom kvinner og menn.

Mens 47 prosent av alle kvinner i høyere utdannig har praksisopphold i løpet av studietiden, er tallet 29 prosent for menn.

I 2022 hadde totalt 41 prosent av studentene i høyrer utdanning vært gjennom et praksisopphold i løpet av studietiden sin, viser tallene fra undersøkelsen.

— Kvinner og menn gjør ulike valg i universitets- og høgskoleutdanning. Kvinneandelen er større i fagfelt som lærerutdanning og helse- og sosialfag, hvor det er vanlig at studenter har praksis som en del av utdanningen, sier Anna-Lena Keute, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå og ansvarlig for undersøkelsen.

Det er store variasjoner i hvorvidt studenter har hatt praksis når vi ser på hva de studerer. Lærerutdanning og pedagogikk og helse- og sosialfag er fagfelt med høy andel studenter med praksisopphold i alle land. I Norge har henholdsvis 75 og 73 prosent av studentene i disse fagfeltene hatt praksis, fremkommer det i rapporten fra SSB.

Handelshøyskolen BI og Revisorforeningen har slått seg sammen i et strategisk partnerskap. Målet er å lokke til segde skarpeste hodene og de mest talentfulle studentene til den spennende verdenen av regnskap og revisjon, skriver Revisorforeningen i en pressemelding.

Som en del av alliansen, lanseres et stipend for studenter på det toårige masterprogrammet i regnskap og revisjon.

Avtalen, som ble signert under Arendalsuka 2024, har ellers som mål å bygge kjennskap og omdømme til revisoryrket og inspirere studenter til å velge en karriere innen revisjon, står det i pressemeldingen.

BI-rektor Karen Spens gleder seg over den nye avtalen.

— Regnskap og revisjon har lenge vært blant kjernefagene i BIs økonomiutdannelse og kan være en døråpner for spennende karrieremuligheter både i Norge og internasjonalt, sier Spens.

I samband med bygginga av det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy, skal tre vikingskip flyttast over frå det gamle bygget.

I 2022 viste utrekningar at det ville kosta rundt 270 millionar kroner å flytta dei tre skipa. I dag skriv NRK at ny anslag viser at det vil kosta 550 millionar kroner å flytta skipa. Kostnadene inkluderer materiell, trening og testing av utstyr og sjølve flyttinga av tre vikingskip og tre vikingsledar, skriv statskanalen.

Det er Statsbygg som har kome med dei nye utrekningane. Noko av årsaka til den enorme skilnaden i pris er mellom anna at skipa må heisast med krane dei 100 metrane bort til det nye bygget, i staden for og slepast, som følge av at golvet ikkje vil tole slepeprosessen.

Flyttinga av skipa skal etter planen starte i september neste år, og dersom alt går vegen, vil det nye Vikingtidsmuseet vere klart for publikumsbesøk innan utgangen av 2027.

Leiinga ved kulturhistorisk museum, som Vikingtidsmuseet er ein del av, er uroa over budsjettauken i posten som omhandlar flytting av skipa.

— Men vi har stor forståing for at det har vore vanskeleg å stipulere, seier direktør Aud Tønnessen til NRK.

Forskings- og høgare utdanningsminister, Oddmund Hoel (Sp), seier at kostnadssprekken knytt til flytting av skipa ikkje vil gå ut over andre ting i prosjektet.

15 prosent av studentene klarer ikke å dekke uforutsette utgifter, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

63 prosent av studentene i Norge kan betale for større, uforutsette kostnader på 8000 kroner, viser nye resultater fra EUROSTUDENT-undersøkelsen, som er gjengitt av SSB.

Ytterliggere 22 prosent oppgir at de ikke kan betale slike kostnader selv, men at familie, partner eller andre kan betale for dem.

15 prosent av studentene i Norge er altså ikke i stand til å betale uforutsette kostnader og har heller ingen andre som kan betale for dem. I Danmark og på Island er det tilsvarende tallet 17 prosent, mens det i Finland ligger på 11 prosent. I Sverige ligger prosenten på omtrent halvparten av det den gjør i Norge, nemlig 8 prosent.

Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer på at studenter ofte må betale tusenvis av kroner for å delta på fadderuken.

– Når jeg hører at det kan koste over tusen kroner bare å være med, så går jo ikke det opp med hvordan studentøkonomien er i dag, sier NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak til NRK.

Ved BI og Høyskolen Kristiania kan studentene kjøpe ukespass for å være med på fadderuke-arrangementene. Da kan de få med seg artister som Arif, Dagny og Tix.

– Konsertene tar vi penger for fordi de er en stor utgift for oss ha attraktive artister, sier Vibecke Osfoss ved Høyskolen Kristiania til statskanalen.

300 søkte da NRK lyste ut stillingen som ny programleder for kunnskapsprogrammet Newton.

Helt til topps gikk lærerstudentene Viljar Natlandsmyr fra Stavanger, skriver Bergens Tidende, som har sitert NTB.

25-åringen holder for tiden på med en mastergrad i retning naturfag ved NTNU i Trondheim. På fritiden spiller han fiolin, melder NTB.

— Da noen spurte meg som barn om hva jeg ville bli da jeg ble stor, svarte jeg enten forsker eller skuespiller. Så denne jobben er en unik mulighet til å kombinere disse drømmene, sier Natlandsmyr i en kommentar.

En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at én av 25 (fire prosent) av studentene som startet på høyere utdanning i 2011 eller tidligere, benyttet seg av åtte år med lån og stipend fra Lånekassen.

Andelen var høyere blant studentene som tok masterutdanning, blant de med foreldre med lang høyere utdanning og de som fikk støtte til minst en annen utdanningsaktivitet i tillegg til universitets- og høgskoleutdanning, som for eksempel folkehøgskole.

Seks av ti blant de som brukte åtte år eller mer med stipend og lån hadde vært registrert i minst to utdanningsaktiviteter hos Lånekassen i perioden, fremkommer det i rapporten fra SSB.

For å kunne si om de ulike kjennetegnene ved studentene og deres studier faktisk hadde statistisk signifikant betydning for om studentene bruker mange år med stipend og lån, har SSB gjort ytterligere analyser, som blant annet viser at studenter med foreldre som selv har lang høyere utdanning har høyere odds for å bruke åtte år eller mer med stipend og lån.

Det å være kvinne eller 21 år og yngre gir også signifikant økt odds for å bruke 8 år eller mer med stipend og lån, skriver SSB i sin rapport.

Det siste funnet som trekkes frem er at et å ha hatt et utvekslingsopphold, være utenlandsstudent, samt å bytte eller forlate utdanningen etter første studieår, øker også oddsen for at man bruker åre år eller mer.

Norges største forskningsprosjekt noensinne har fått navnet Polhavet 2050 - Det norske polhavsprogrammet, skriver UiT - Norges arktiske universitet på sin nettside.

Før sommeren ble det kjent at prosjektene GoNorth og Framtidas Polhav skal slås sammen, nå under navnet Polhavet 2050. 18 norske forskningsinstitusjoner fra hele Norge har gått sammen i det nye prosjektet, og det er beregnet at prosjektet vil koste en milliard kroner over ti år.

Disse deltar på forskningsprosjektet:

• Akvaplan-niva
• Forsvarets forskningsinstitutt
• Fridtjof Nansens Institutt
• Havforskningsinstituttet
• Meteorologisk institutt
• NINA
• NORCE
• Norges geologiske undersøkelse
• NORSAR
• Norsk Polarinstitutt
• NTNU
• NUPI
• SINTEF
• Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling
• UiB
• UiO
• UiT
• UNIS

Statsbygg har foreslått at Nasjonalgalleriet skal bli en del av Nationaltheatret og at det skal bygges scener under og over bakken på Tullinløkka. Universitetet i Oslo (UiO) ønsker en helt annen løsning, skriver Uniforum.

UiO ønsker at Nasjonalgalleriet og Tullinløkka bør brukes til å dekke arealbehovene til Historisk museum.

Direktør for Kulturhistorisk museum, Aud Tønnesen, sier til Uniforum at Statsbygg har foreslått en løsning som vil ta minst 18 år å gjennomføre og som vil koste minst ti milliarder kroner.

— Får vi overta Nasjonalgalleriet, kan vi ta bygningen i bruk i løpet av få år, uten omfattende ombygging, og vi vil kunne bruke bygningen til det den er bygget for, til utstillinger, sier Tønnesen.

Les mer om saken hos Uniforum.

John Cater er den lengstsittende univeritetslederen i Storbritannia. I januar 2025 går 71-åringen av med pensjon, skriver Times Higher Education (THE).

Det var tilbake i 1993 at Cater først ble utnevnt til direktør for Edge Hill University, der han hadde forelest i geografi siden 1979.

I 2006 fikk den opprinnelige høgskolen universitetsstatus og Cater ble rektor.

— Det har vært et enormt privilegium å lede Edge Hill University i over tretti år, uttalte Cater da han tidligere i år annonserte at han kommer til å gå av med pensjon i januar.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har fått ny direktør. Tore Tollersrud er mannen som skal lede komiteen de kommende årene.

VKM består av et vitenskapelig sekretariat, og en komité med rundt 120 medlemmer, fordelt på 13 faggrupper. Disse søker seg til komiteen, som oppnevnes av Helse- og omsorgsdepartementet for fire år av gangen.

Komiteen vurderer risiko for Mattilsynet og Miljødirektoratet, som bruker vurderingene til å utarbeide råd, gi tillatelser, utvikle regelverk og gi innspill til flere ulike departement.

Tore Tollersrud kommer fra en stilling ved International Livestock Research Institute i Kenya, hvor han har jobbet med utvikling av vaksiner mot tropiske dyresykdommer. Han er utdannet veterinær og har en doktorgrad innen immunologi og infeksjonsmedisin, skriver VKM i en pressemelding.

Han erstatter tidligere direktør Harald Gjein, som nå går av med pensjon.

Kunnskapsdepartementet vil overføre ansvaret for tilskuddsordningen for studentboliger til Husbanken, går det fram av et forslag som er ute på høring nå.

Formålet med endringen er ifølge departementet en effektivisert tildelingsprosess, samt å samle alle forvaltningsoppgaver hos ett organ.

Dersom forslaget til forskriftsendring går gjennom, vil det fra høstens statsbudsjett av være Husbanken som vedtar tilskudd til studentboliger, samt avgjør søknader om avhending og pantsetting av studentboliger bygd med statstilskudd.

Universitetet i Stavanger (UiS) starter fra denne høsten et nytt y-veistudium, skriver universitetet i en pressemelding.

Studiet er rettet mot dem som har tatt yrkesfaglig videregående skole og ønsker å ta en bachelor i energi- og petroleumsteknologi. Planen var 15 studieplasser, men etter massiv interesse har UiS gitt studietilbud til 39 studenter.

— Interessen for energistudier er på vei opp, og y-veien er en del av vår respons. Flere studenter med høy motivasjon er viktig for å levere kompetanse til omstilling og energisatsing, forklarer Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger.

Y-vei betyr at et studium på høgskole eller universitet kan søkes på med yrkesfaglig utdanning fra videregående skole. Det kreves ikke generell studiekompetanse eller forkurs.

Regjeringen gir én million kroner ekstra til UiT sitt arbeid med å få flere gutter til å velge helse- og omsorgsutdanning.

UiT jobber for at flere gutter skal velge seg inn i helse- og omsorgsutdanning i Troms. Prosjektet, som allerede har fått tre millioner kroner i støtte fra regjeringen, får nå ytterligere én million så det kan utvides til å omfatte også Finnmark og Nordland, skriver regjeringen i en pressemelding.

Prosjektet retter seg mot elever og ansatte i ungdomsskole og videregående.

— Vi må gi flere unge gutter og menn kunnskap om hvor bra og meningsfylt det kan være å jobbe innen helse og omsorg, for vi trenger deres perspektiver og erfaringer, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap).

Målet er at prosjektet skal bygges ut til et nasjonalt og flerårig tiltak.

Tall fra Samskipnadsrådet viser at 12.595 studenter står i studentboligkø per 15. august. Det er rundt 3000 færre enn for to uker siden.

I fjor sto 10.501 studenter i kø på samme tidspunkt, som betyr at årets kø er lengre. Rita Hirsum Lystad, styreleder i Samskipnadsrådet, sier i en pressemelding at køtallene bekymrer henne.

— Vi håper det vil løse seg, og jeg vil be studentene om å fortsette å lete. Samtidig er det viktig for meg å presisere at dette er tall over studenter som ønsker å bo i studentbolig, ikke en undersøkelse av hvor mange studenter som står helt uten bolig, sier Lystad.