Relatert innhold
15 prosent av studentene sliter med dette
15 prosent av studentene klarer ikke å dekke uforutsette utgifter, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).
63 prosent av studentene i Norge kan betale for større, uforutsette kostnader på 8000 kroner, viser nye resultater fra EUROSTUDENT-undersøkelsen, som er gjengitt av SSB.
Ytterliggere 22 prosent oppgir at de ikke kan betale slike kostnader selv, men at familie, partner eller andre kan betale for dem.
15 prosent av studentene i Norge er altså ikke i stand til å betale uforutsette kostnader og har heller ingen andre som kan betale for dem. I Danmark og på Island er det tilsvarende tallet 17 prosent, mens det i Finland ligger på 11 prosent. I Sverige ligger prosenten på omtrent halvparten av det den gjør i Norge, nemlig 8 prosent.
Lærerstudent blir ny Newton-programleder
300 søkte da NRK lyste ut stillingen som ny programleder for kunnskapsprogrammet Newton.
Helt til topps gikk lærerstudentene Viljar Natlandsmyr fra Stavanger, skriver Bergens Tidende, som har sitert NTB.
25-åringen holder for tiden på med en mastergrad i retning naturfag ved NTNU i Trondheim. På fritiden spiller han fiolin, melder NTB.
— Da noen spurte meg som barn om hva jeg ville bli da jeg ble stor, svarte jeg enten forsker eller skuespiller. Så denne jobben er en unik mulighet til å kombinere disse drømmene, sier Natlandsmyr i en kommentar.
Én av 25 mottok lån og stipend i åtte år
En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at én av 25 (fire prosent) av studentene som startet på høyere utdanning i 2011 eller tidligere, benyttet seg av åtte år med lån og stipend fra Lånekassen.
Andelen var høyere blant studentene som tok masterutdanning, blant de med foreldre med lang høyere utdanning og de som fikk støtte til minst en annen utdanningsaktivitet i tillegg til universitets- og høgskoleutdanning, som for eksempel folkehøgskole.
Seks av ti blant de som brukte åtte år eller mer med stipend og lån hadde vært registrert i minst to utdanningsaktiviteter hos Lånekassen i perioden, fremkommer det i rapporten fra SSB.
For å kunne si om de ulike kjennetegnene ved studentene og deres studier faktisk hadde statistisk signifikant betydning for om studentene bruker mange år med stipend og lån, har SSB gjort ytterligere analyser, som blant annet viser at studenter med foreldre som selv har lang høyere utdanning har høyere odds for å bruke åtte år eller mer med stipend og lån.
Det å være kvinne eller 21 år og yngre gir også signifikant økt odds for å bruke 8 år eller mer med stipend og lån, skriver SSB i sin rapport.
Det siste funnet som trekkes frem er at et å ha hatt et utvekslingsopphold, være utenlandsstudent, samt å bytte eller forlate utdanningen etter første studieår, øker også oddsen for at man bruker åre år eller mer.
Polhavet 2025 blir Norges største forskningsprosjekt
Norges største forskningsprosjekt noensinne har fått navnet Polhavet 2050 - Det norske polhavsprogrammet, skriver UiT - Norges arktiske universitet på sin nettside.
Før sommeren ble det kjent at prosjektene GoNorth og Framtidas Polhav skal slås sammen, nå under navnet Polhavet 2050. 18 norske forskningsinstitusjoner fra hele Norge har gått sammen i det nye prosjektet, og det er beregnet at prosjektet vil koste en milliard kroner over ti år.
Disse deltar på forskningsprosjektet:
- Akvaplan-niva
- Forsvarets forskningsinstitutt
- Fridtjof Nansens Institutt
- Havforskningsinstituttet
- Meteorologisk institutt
- NINA
- NORCE
- Norges geologiske undersøkelse
- NORSAR
- Norsk Polarinstitutt
- NTNU
- NUPI
- SINTEF
- Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling
- UiB
- UiO
- UiT
- UNIS
UiO ikke enige med Statsbygg om Nasjonalgalleriet
Statsbygg har foreslått at Nasjonalgalleriet skal bli en del av Nationaltheatret og at det skal bygges scener under og over bakken på Tullinløkka. Universitetet i Oslo (UiO) ønsker en helt annen løsning, skriver Uniforum.
UiO ønsker at Nasjonalgalleriet og Tullinløkka bør brukes til å dekke arealbehovene til Historisk museum.
Direktør for Kulturhistorisk museum, Aud Tønnesen, sier til Uniforum at Statsbygg har foreslått en løsning som vil ta minst 18 år å gjennomføre og som vil koste minst ti milliarder kroner.
— Får vi overta Nasjonalgalleriet, kan vi ta bygningen i bruk i løpet av få år, uten omfattende ombygging, og vi vil kunne bruke bygningen til det den er bygget for, til utstillinger, sier Tønnesen.
Les mer om saken hos Uniforum.
Går av etter 31 år i sjefsstolen
John Cater er den lengstsittende univeritetslederen i Storbritannia. I januar 2025 går 71-åringen av med pensjon, skriver Times Higher Education (THE).
Det var tilbake i 1993 at Cater først ble utnevnt til direktør for Edge Hill University, der han hadde forelest i geografi siden 1979.
I 2006 fikk den opprinnelige høgskolen universitetsstatus og Cater ble rektor.
— Det har vært et enormt privilegium å lede Edge Hill University i over tretti år, uttalte Cater da han tidligere i år annonserte at han kommer til å gå av med pensjon i januar.
Mat- og miljøkomité har fått ny direktør
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har fått ny direktør. Tore Tollersrud er mannen som skal lede komiteen de kommende årene.
VKM består av et vitenskapelig sekretariat, og en komité med rundt 120 medlemmer, fordelt på 13 faggrupper. Disse søker seg til komiteen, som oppnevnes av Helse- og omsorgsdepartementet for fire år av gangen.
Komiteen vurderer risiko for Mattilsynet og Miljødirektoratet, som bruker vurderingene til å utarbeide råd, gi tillatelser, utvikle regelverk og gi innspill til flere ulike departement.
Tore Tollersrud kommer fra en stilling ved International Livestock Research Institute i Kenya, hvor han har jobbet med utvikling av vaksiner mot tropiske dyresykdommer. Han er utdannet veterinær og har en doktorgrad innen immunologi og infeksjonsmedisin, skriver VKM i en pressemelding.
Han erstatter tidligere direktør Harald Gjein, som nå går av med pensjon.
Vil kvitte seg med studentbolig-ansvar
Kunnskapsdepartementet vil overføre ansvaret for tilskuddsordningen for studentboliger til Husbanken, går det fram av et forslag som er ute på høring nå.
Formålet med endringen er ifølge departementet en effektivisert tildelingsprosess, samt å samle alle forvaltningsoppgaver hos ett organ.
Dersom forslaget til forskriftsendring går gjennom, vil det fra høstens statsbudsjett av være Husbanken som vedtar tilskudd til studentboliger, samt avgjør søknader om avhending og pantsetting av studentboliger bygd med statstilskudd.
Nytt y-veistudium på UiS
Universitetet i Stavanger (UiS) starter fra denne høsten et nytt y-veistudium, skriver universitetet i en pressemelding.
Studiet er rettet mot dem som har tatt yrkesfaglig videregående skole og ønsker å ta en bachelor i energi- og petroleumsteknologi. Planen var 15 studieplasser, men etter massiv interesse har UiS gitt studietilbud til 39 studenter.
— Interessen for energistudier er på vei opp, og y-veien er en del av vår respons. Flere studenter med høy motivasjon er viktig for å levere kompetanse til omstilling og energisatsing, forklarer Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger.
Y-vei betyr at et studium på høgskole eller universitet kan søkes på med yrkesfaglig utdanning fra videregående skole. Det kreves ikke generell studiekompetanse eller forkurs.
UiT får én million ekstra til «guttesatsing»
Regjeringen gir én million kroner ekstra til UiT sitt arbeid med å få flere gutter til å velge helse- og omsorgsutdanning.
UiT jobber for at flere gutter skal velge seg inn i helse- og omsorgsutdanning i Troms. Prosjektet, som allerede har fått tre millioner kroner i støtte fra regjeringen, får nå ytterligere én million så det kan utvides til å omfatte også Finnmark og Nordland, skriver regjeringen i en pressemelding.
Prosjektet retter seg mot elever og ansatte i ungdomsskole og videregående.
— Vi må gi flere unge gutter og menn kunnskap om hvor bra og meningsfylt det kan være å jobbe innen helse og omsorg, for vi trenger deres perspektiver og erfaringer, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap).
Målet er at prosjektet skal bygges ut til et nasjonalt og flerårig tiltak.
Jahre-pris til kreftforskere
Kreftforskere i Finland og Sverige vinner Jahre-prisen for 2024, skriver Universitetet i Oslo i en pressemelding.
Vinnerne av prisen får 1 million kroner. Det er finske Lauri Aaltonen, Universitetet i Helsingfors, Finland, og svenske professor Thomas Helleday, Karolinska institutet i Sverige.
Prisen, som er en av de største medisinprisene i Norden, belønner fremragende forskning innenfor basal og klinisk medisin. Anders Jahres pris for yngre forskere går til lektor Nicolai Albrechtsen og lektor Nicholas Taylor, begge fra Københavns universitet. De får 400.000 kroner.
— Jeg vil gratulere alle de fire prisvinnerne og si stor takk for deres dedikasjon og vilje. De bidrar alle til grunnleggende forståelse som vil kunne utgjøre en forskjell for mange, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, i en pressemelding.
Studentboligkø lengre enn i fjor
Tall fra Samskipnadsrådet viser at 12.595 studenter står i studentboligkø per 15. august. Det er rundt 3000 færre enn for to uker siden.
I fjor sto 10.501 studenter i kø på samme tidspunkt, som betyr at årets kø er lengre. Rita Hirsum Lystad, styreleder i Samskipnadsrådet, sier i en pressemelding at køtallene bekymrer henne.
— Vi håper det vil løse seg, og jeg vil be studentene om å fortsette å lete. Samtidig er det viktig for meg å presisere at dette er tall over studenter som ønsker å bo i studentbolig, ikke en undersøkelse av hvor mange studenter som står helt uten bolig, sier Lystad.
Fant konvolutt med hvitt pulver i
Mandag ettermiddag rykket alle nødetater ut til Norges handelshøyskole (NHH) i Bergen etter at en ansatt fant en konvolutt som inneholdt hvitt pulver i en posthylle, skriver Bergens Tidende (BT).
Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved NHH, Geir Mikalsen, sier til BT at konvolutten ble innhentet av politiet og at det foreløpig er uklart hva pulveret var for noe.
Politiet i Bergen uttaler at de vil opprette sak på forholdet, og gjøre videre undersøkelser og analyser av hva konvolutten inneholdt.
Egil Hogna ny styreleder ved BI
1. august 2024 tiltrådte Egil Hogna som ny styreleder ved Handelshøyskolen BI. Hogna har bred nasjonal og internasjonal erfaring fra både industri og næringsliv og tar over etter styreleder Åse Aulie Michelet, skriver Handelshøyskolen BI i en pressemelding.
Hogna er utdannet sivilingeniør innen industriell økonomi fra NTNU i Trondheim, har en MBA fra den franske handelshøyskolen INSEAD og ytterligere lederutdanning fra Harvard Business School.
— BI har et unikt samfunnsoppdrag og en sterk posisjon i næringslivet og norsk og internasjonal akademia. BI leverer svært høy kvalitet innen forskning og utdanning og jeg ser frem til å videreutvikle skolen sammen med styret og ledelsen ved BI idet vi nå går inn i en ny strategiperiode, sier Hogna i en uttalelse.
Demonstranter fjernet fra åpningsseremoni
Politiet grep inn da demonstranter avbrøt åpningsseremonien til Universitetet i Bergen (UiB), melder Bergens Tidende (BT).
Det ble ropt «Free Palestine» og «UiB har blod på hendene», forteller Rian Adamsadiq til BT.
— Det var en som løp opp på scenen som ble båret bort. Flere klatret opp på statuen på Muséplass, sier Adamsadiq.
Historisk nybygg for studenter i Trondheim
Lørdag markeres slutten på over 60 år med drømmer og planer om utbygging av Studentersamfundet i Trondhjem.
Da åpner Samfundet dørene i sitt etterlengtede nybygg på hele 4800 kvadratmeter, med tre nye serveringssteder og tre nye scener.
Nybygget vil romme konserter, teateroppsetninger, debatter og nye lavterskel-arrangementer, og det gir også muligheten til å produsere radio, avis og nett-tv med Studentmediene under eget tak.
Da Studentersamfundets runde røde hus ble bygget i 1929, var det 400 studenter på NTNU. Nå er det omtrent 40.000 studenter i byen, og Samfundet har 18.500 medlemmer.
Spionsiktet gjesteforsker blir ikke tiltalt
Det nasjonale statsadvokatembetet har foreslått for Riksadvokaten at saken mot russiske Mikhail Mikusjin skal henlegges fordi de mener det ikke lenger er i det offentliges interesse å straffeforfølge ham. Dermed henlegges saken og Mikusjin blir ikke tiltalt.
Torsdag forrige uke var den spionsiktet russeren Mikhail Mikusjin en del av en historisk fangeutveksling mellom Russland og Vesten.
Når er det bestemt at saken mot Mikusjin skal henlegges, har NRK fått bekreftet fra det Nasjonale statsadvokatembetet.
Fristen for å ta ut tiltale mot den tidligere gjesteforskeren ved UiT Norges arktiske universitet var 13. august. Dette vil nå altså ikke skje.
Både Riksadvokaten, Det nasjonale statsadvokatembetet og PST ble holdt løpende orientert om forhandlingene, skriver NRK.
Mikhail Mikusjin ble pågrepet på vei til jobb i oktober 2022, og umiddelbart siktet for etterretningsvirksomhet. Han har siden gang vært varetektsfengslet, og PST utvidet etter hvert utvidet siktelsen til grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter.
Nye fastrenter hos Lånekassen
I perioden 10. til 17. august kan Lånekassens tilbakebetalere binde renten på studielånet sitt til 4,755 prosent for tre år, 4,717 prosent for fem år og 4,583 prosent for ti år.
Det skriver Lånekassen i en pressemelding fredag.
Mens tre års fastrente som gjelder fra 1. september går noe ned sammenliknet med dagens treårsrente (0,029 prosentpoeng ned), går fem- og tiårsrenten opp med henholdsvis 0,087 og 0,058 prosentpoeng.
Flytende rente som gjelder fra 1. september vil være 5,242 prosent.
I underkant av 800.000 Lånekasse-kunder betaler ned på studielånet sitt i dag. 764.000 av dem har flytende rente, mens 15.000 har fastrente.
Blir medlem av internasjonal cyberkrim-forening
Politihøgskolen (PHS) har blitt medlem av EACTDA, European Anti-Cybercrime Technology Development Association, skriver høgskolen i en pressemelding.
— Vi er henrykte over å slå oss sammen med EACTDA i dens misjon. Vårt medlemskap i EACTDA er ikke bare et fremskritt for PHS, men et betydelig bidrag til hele foreningen. Vi er sikre på at vår erfaring vil være til nytte for hele foreningen, og vi gleder oss til å bidra, sier foreleser ved Politihøgskolen Georgina Humphries.
Foreningen består av aktører fra europeisk rettsvesen, forskning, akademia og industri. Det startet som et Horisont 2020-prosjekt for å utvikle teknologiske løsninger som europeiske rettsvesen og myndigheter kunne ta i bruk i kampen mot kriminalitet.