Norge deltar på det internasjonale polaråret

Forskningsrådet og Norsk Polarinstitutt har fått i oppgave fra Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet å forberede det internasjonale polaråret i 2032-2033.

Det har tidligere vært fire offisielle internasjonale polarår: 1882-1883, 1932-1933, 1957-1958 og sist 2007-2008.

Samarbeid i sentrum

Det internasjonale polaråret legger til rette for vitenskapelig samarbeid mellom land som har interesser i polarområdene, i både Arktis og Antarktis. 

Forskningsløftet en tidligere har oppnådd gjennom de forgående internasjonale polarår har hatt en enorm betydning for å fremme kunnskap om eksempelvis polare økosystemer, klimaendringer, og isbreers dynamikk, heter det i en felles pressemelding fra Forskningsrådet og Norsk Polarinstituttet.

Det er regjeringen som har gitt sin tilslutning til norsk deltakelse i det femte internasjonale polaråret (IPY), som er lagt til 2032-2033. Dette er i tråd med Norges forvaltningsansvar over norsk territorium og strategiske interesse i polare områder.

Norsk Polarinstitutt skal lede den nasjonale vitenskapelige komitéen, med sentrale representanter fra det polarfaglige miljøet i Norge. Komitéen vil få et faglig ansvar for å tilse at Norge har et sterkt og synlig bidrag i det internasjonale polaråret. Forskningsrådet skal etablere et nasjonalt sekretariat, for å koordinere den norske innsatsen og mobilisere til deltagelse de neste 10 årene.

Glad for tidlig planlegging

Direktør Camilla Brekke i Norsk Polarinstitutt er glad for at Norge kommer tidlig i gang med planleggingen.

— Det er svært lovende at Norge kommer tidlig i gang med å planlegge for vår innsats i det femte internasjonale polaråret. Vi skal nå sette sammen en vitenskapelig komité som får en utrolig spennende og givende oppgave i å forme Norges bidrag. Polaråret er et internasjonalt løft for den polarvitenskapelige forskningen og derigjennom verdens forståelse av polarområdenes relevans for alle mennesker, sier Brekke, ifølge en pressemelding.

Områdedirektør Eva Fallet i Forskningsrådet ser store muligheter for Norge til å markere seg.

— Norge var en av de største bidragsyterne til det forrige internasjonale polaråret for 25 år siden. Et stort norsk bidrag som gradvis bygges opp de neste 10 årene vil styrke Norge som polarnasjon og levere relevant og kritisk kunnskap som Norge trenger for bærekraftig forvaltning av egne polarområder og på norsk territorium i Arktis og Antarktis, sier Fallet i pressemeldingen.

Samarbeidet i Antarktis under polaråret i 1957-58 la grunnlaget for inngåelsen av Antarktistraktaten i 1959, en internasjonal avtale som utpeker Antarktis til et kontinent for fred og vitenskap.