Norge-Amerika Foreningen og Norwegians Worldwide fusjonerer
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Båndene til Nord-Amerika blir styrket, heter det i en pressemelding.
Norge-Amerika Foreningen (NORAM) har i mer enn 100 år arbeidet for akademisk utveksling mellom Norge og Nord-Amerika. Nå fusjonerer NORAM med sin søsterorganisasjon Norwegians Worldwide (NWW) for å skape en felles robust organisasjon for å styrke forholdet mellom Norge og USA/Canada.
Den fusjonerte organisasjonen får navnet Norge-Amerika Foreningen.
Norge-Amerika Foreningens formål er å fremme transatlantisk samarbeid gjennom akademisk og kulturell utveksling som sikrer livslang læring.
Foreningen skal arbeide for:
- Skoleelever: Fremme norsk språk, kultur og friluftsliv gjennom videre drift av Norgesskolen, en sommerskole i Telemark for elever med tilknytning til Norge, bosatt i utlandet.
- Studenter: Fortsette arbeidet med å formidle stipender fra Norge-Amerika Stiftelsen og samarbeidende stiftelser i USA, tilby gratis veiledning om studiemuligheter i Nord-Amerika og Norge, og gi oppdatert informasjon til elever, studenter og rådgivere over hele landet.
- Alumni: Etablere nye arenaer og nettverk for å fremme livslang læring.
- Nettverk: Styrke og utvikle nettverket i Nord-Amerika for medlemmer og alumni, og med samarbeidsorganisasjoner og universiteter.
— De historiske og politiske bånd mellom Norge og Nord-Amerika er sterke. Vi har et felles verdigrunnlag, og kulturell utveksling er viktigere enn noensinne. Ved å fusjonere, når vi ut til mange flere i vårt arbeid for å sikre livslang læring på begge sider av Atlanterhavet, sier Peder Chr. Løvenskiold, President i Norge-Amerika Foreningen.
NWW og NORAM er søsterorganisasjoner, og skal sammen ivareta en mer enn 100-årig historikk blant annet gjennom en videreføring av samarbeidet med Norsk Utvandrermuseum, American Scandinavian Foundation og andre organisasjoner.
Norge-Amerika Foreningen fortsetter som en medlemsforening, der alle med interesse for transatlantisk samarbeid er velkommen, kommer det fram i pressemeldingen.
(Amanda Schei / Khrono)
Kortnytt
Smått og stort om høyere utdanning og forskning
Nokut godkjenner kvalitetsarbeid
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.
Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.
— Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.
Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.
Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport
Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.
De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.
— Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.
E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.
Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.
Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter
Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.
Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.
Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.
Ny rektor ved København universitet
Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.
Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.
— København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.
317 millioner til energiforskning i næringslivet
32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.
Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.
— Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.
— En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.
190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.
UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk
Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.
En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.
Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.
Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.
Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.
Delte ut samfunns- og arbeidslivspris
På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.
Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.
Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.
— Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.
Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.
Avslutter studenthusprosjekt i Oslo
Styret i Studentsamskipnaden SiO avslutter studenthusprosjekt i Oslo.
— Selv etter betydelig arbeid med å skaffe finansiering, er de nødvendige økonomiske forutsetninger for å realisere studenthuset dessverre ikke til stede. Konsekvensen er at prosjektet nå avsluttes, sier styreleder Eilif Tanberg i SiO i en pressemelding.
I 2021 betalte SiO 290 millioner kroner for St. Olavs gate 23, som skulle bli et felles møtepunkt for alle Oslos studenter. Studentsamskipnaden har slitt med å sikre nødvendig finansiering. Blant annet for rehabilitering av bygget, som fikk en prislapp på 260 millioner kroner.
— Våre samarbeidspartnere har vist stor velvilje og forståelse for viktigheten av studenthuset, men også et redusert studenthus ville kreve betydelig finansiell støtte fra stat, kommune og andre samarbeidspartnere, noe som ikke er oppnådd, sier Tanberg.
Ny akkreditering for fagskole
Folkeuniversitetets Fagskole får ny fagområdeakkreditering fra Nokut.
Det gir fagskolen mulighet til å opprette og endre på utdanninger innenfor fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Fra før har fagskolen akkreditering innenfor helsefag.
— Jeg vil gratulere Folkeuniversitets Fagskole med akkreditering av fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Dette er deres andre fagområdeakkreditering og gir dem fullmakt til å opprette nye utdanninger innenfor dette området selv, uten at de må søke Nokut. Med denne tilliten får de også et større ansvar for selv å sikre kvaliteten i utdanningene sine, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.
Slutter i Sammen og blir politisk rådgiver
Amalie Johnsen Lunde (27) går fra vervet som styreleder i studentsamskipnaden Sammen til å være politisk rådgiver for finansbyråd Jacob Mæhle (H) i Bergen.
— Det blir litt av en overgang. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle begynne arbeidslivet som rådgiver for finansbyråden, men jeg er kjempeglad for muligheten, sier Lunde til Bergensavisen.
Sammen er studentsamskipnaden på Vestlandet, og Lunde trer ut av rollen som styreleder ved nyttår og starter som politisk rådgiver 1. januar 2025.
Lunde har studert på Norges handelshøyskole og har én eksamen igjen før hun blir siviløkonom. Hun har sittet i kommunestyret til Høyre i Vaksdal de siste fem årene.
Værmeldere danket ut NTNU
For 21. gang er det gjort en profil over norske etater, som viser hvor godt omdømmet deres er ute i befolkninga.
— Dette er hyggelig lesning, konstaterte rektor Tor Grande på styremøtet torsdag.
På totalinntrykk kommer NTNU på tredjeplass når det gjelder best omdømme. De andre universiteter og høgskoler kommer langt ned på lista.
NTNU må imidlertid se seg slått av Meteorologisk institutt, som har best omdømme av alle etater.
— Det er skuffende at folk tror mer på værmeldinga enn på forskning, spøkte Aksel Tjora.
— De driver jo med forskning der også, repliserte Grande.
På andreplass kommer Folkehelseinstituttet (FHI).
— Dette er ferskvare, så vi er nødt til å jobbe med å opprettholde det gode inntrykket, mente Grande.
Styreleder Remi Eriksen sa lettere overveldet at nå måtte styret nesten ta seg en pause. Det ble det ikke noe av, men styret satte pris på resultatet og klappet rundt styrebordet.
Vil ha sjukepleie frå hausten 2025
Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.
Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.
— Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.
Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.
Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.
SiN har fått nytt styre
Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.
Det fremkommer i en pressemelding.
Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.
Resten av det nye styret ser slik ut:
- Nestleder: Claire Degail, TODOS
- Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
- Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
- Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
- EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc
Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.
Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.
— Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.
34-åring blir NHH-professor
Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.
— Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.
Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.
— Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.
I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.
Ny direktør ved Arkeologisk museum
Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.
— Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.
Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.
— Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.
Fastrentene på studielånet går opp
Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.
Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:
- 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
- 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
- 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)
Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.
Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.
Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren
I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.
Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).
I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.
Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.
Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.
«Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt
Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.
Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.
Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.
Disse elevene er mer tilfredse enn studenter
Analysebyrået EPSI har målt hvor tilfredse studenter, vernepliktige og folkehøgskoleelever er.
I 2024 troner folkehøgskoleelever for øverst som landets aller mest fornøyde blant de tre. Av de 13 gangene undersøkelsen har blitt gjennomført, har folkehøgskoler ligget på topp hele 12 ganger, skriver Folkehøgskolene i en pressemelding.
På en skala opp til 100 får høgskoler og universitet en poengsum på 63,9, førstegangstjeneste 73,6 og folkehøgskolene 75,5.
Undersøkelsen viser at 76 prosent av fjorårets folkehøgskoleelever mener folkehøgskolen har gitt høy verdi for pengene. For høyskoler og universitet er andelen 62 og 63 prosent.
— Prisen for et folkehøgskoleår inkluderer veldig mye, både måltider, rom, strøm, utstyr og studieturer, uttaler Julie Byberg Bø, informasjonsrådgiver ved Folkehøgskolene.
Gjennomførte sitt største arrangement noensinne
I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».
CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.
Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.
Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.
— Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.
Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.
Disse får prestisjestipend i Bergen
Tom Langbehn og Leonardo Muniz Pichel er årets mottakere av TMF Starting Grant. Dette er Trond Mohn forskningsstiftelses stipend for unge forskertalent ved Universitetet i Bergen.
Leonardo Muniz Pichel ved Institutt for geovitenskap får TMF Starting Grant for prosjektet «Salt solutions». Prosjektet tar sikte på å forstå hvordan saltbassenger er formet og hvordan de oppfører seg.
Tom Langbehn er ansatt ved Institutt for biovitenskap. Han får penger til prosjektet «Systematically rethinking advection and cross-ecosystem subsidies», som går ut på å bedre forstå næringsrike områder i havet.
– Å motta TMF Starting Grant betyr at jeg for første gang i min karriere har en langsiktig horisont for å planlegge og utvikle forskningen min. Støtten gir meg mulighet til å drive frem min egen forskning og bygge et forskerteam rundt meg. De positive vurderingene jeg har fått fra flere internasjonale eksperter viser at vi er på sporet av noe lovende. På et personlig plan er dette en stor tillitserklæring, sier forsker Tom Langbehn ved Institutt for biovitenskap, i en nyhetsmelding hos Universitetet i Bergen.
De to stipendmottakerne var til stede i universitetets aula 6. desember da forskningsstiftelsen feiret 20 år. Stipend til unge forskertalent har blitt tildelt siden 2008, og totalt har ordningen rekruttert over 50 forskere til Universitetet i Bergen.
Ønsker raskere oppholdstillatelse for forskere i Sverige
Regjeringen i Sverige åpner for at stipendiater og forskere skal komme raskere inn i landet.
Den svenske innvandringsministeren Johan Forssell har mottatt en rapport om bedre innvandringsrettslige vilkår for immigrering til Sverige for forskere og studenter.
Det innebærer et forslag om at utenlandske doktorgradsstudenter og forskere raskere skal kunne få innvilget permanent oppholdstillatelse. Videre skal denne gruppen få større muligheter til å endre grunnlaget for oppholdstillatelsen mens de er i landet, samt reise inn og ut av landet under Migrationsverkets saksbehandling.
Innvandringsminister Forssell er positiv til forslaget og ser fram til å sende det ut på høring.
— Sverige skal være et attraktivt land for talenter og internasjonal kompetanse. Dette er et viktig steg i regjeringens arbeid med å gjøre det enklere for utenlandske doktorgradsstudenter og forskere å arbeide og bli værende i Sverige. Samtidig er det viktig å sikre at oppholdstillatelser for studier kun gis til dem som faktisk har til hensikt å studere, for å motvirke misbruk av systemet, sier Forssell.
Rapporten foreslår å begrense utenlandske studenters mulighet til å arbeide ved siden av studiene. Det stilles også strengere krav til at utenlandske studenter gjør fremgang i studiene, for å unngå at oppholdstillatelsen blir trukket tilbake eller ikke forlenget.
I rapporten foreslås det at endringene trer i kraft 1. mars 2026.
Fagskolers godkjenning av studietilbud på høring
Stortinget har gjort nye endringer i fagskoleloven, og de trådte i kraft 1. august i år. Loven åpner nå for at fagskoler kan søke Nokut om å få opprette nye studietilbud uten godkjenning fra organet.
Dette kalles institusjonsakkreditering. Da får fagskolene fullmakt til selv å opprette og endre utdanninger på alle fagområdene.
Nå ber Kunnskapsdepartementet om innspill på hva vilkårene skal være for å få slik akkreditering og hva reglene for saksbehandling skal være.
— Fagskoler som får institusjonsakkreditering kan raskere opprette studietilbud som er relevante og etterspurte i arbeidslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel i ei pressemelding.
Nokut har blitt beskrevet som en propp, der det har vært lange køer og lang saksbehandlingstid før fagskoene får svar, Målet med lovendringene er at fagskolene med slik akkreditering i stedet raskt kan opprette nye utdanningstilbud uten å ta turen innom Nokut.
UiA inngår KI-samarbeid
Universitetet i Agder (UiA) inngår strategisk samarbeid med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
Nkom bidrar inn i regulering av kunstig intelligens i Norge, og et samarbeid med UiA sikrer tilgang på ledende KI-miljøer.
— KI-forordningen som Norge skal iverksette, vil kreve at myndigheter som får et ansvar har kompetanse og kunnskap for å møte kompleksiteten kunstig intelligens representerer. Nkom er pekt på som mulig tilsynsmyndighet, og uansett hvem som får hovedansvaret vil Nkom bidra til at man lykkes med reguleringen av kunstig intelligens i Norge, sier John-Eivind Velure, direktør i Nkom i en pressemelding.
Gjennom samarbeidsavtalen vil UiA og Nkom utvikle kompetanse og kapasitet gjennom utdanning, forskningsprosjekter, kunnskapsutveksling og personellutveksling.
Ny rektor ved Stockholms universitet
Torsdag besluttet den svenske regjeringen å ansette Hans Adolfsson som rektor ved Stockholms universitet. Han kommer fra stillingen som rektor ved Umeå universitet, der han har vært rektor siden 2016. Han er også styreleder for Sveriges universitets- og høgskoleforbund.
Fra 2013 til 2016 var han prorektor ved Stockholms universitet. Adolfsson tiltrer i den nye rektorstillingen 1. februar 2025.
— Jeg vil ønske Hans Adolfsson lykke til med oppgaven som rektor ved Stockholms universitet. Hans har solid erfaring fra sektoren, noe som gjør ham godt egnet til oppdraget, sier utdanningsminister Johan Pehrson i en pressemelding.
Adolfsson har bakgrunn som professor i metallorganisk kjemi ved Stockholms universitet og har blant annet jobbet for å utvikle miljøvennlige prosesser for selektiv fremstilling av organiske forbindelser.