Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), her fra studiested Drammen, planlegger fusjon med Høgskolen i Telemark (HiT). Foto: HBV/Rune Guneriussen

Ledermodell kan skape fusjonstrøbbel

Ulik ledelsesmodell ved Høgskolene i Buskerud/Vestfold og Høgskolen i Telemark kan skape problemer for fusjon mellom de to.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT) er godt i gang med å berede grunnen for en fusjon. Målet er å bli et profesjonsuniversitet, akkurat som Høgskolen i Oslo og Akershus også har ambisjoner om.

Men mens HBVs rektor, Petter Aasen, er valgt av de ansatte og studentene og også er styreleder ved høgskolen, er HiTs rektor, Kristian Bogen, ansatt og rapporterer til den eksterne styrelederen Rune Nilsen, som er professor ved Universitetet i Bergen.

Vil ha ansatt rektor

De ulike ledelsesmodellene skaper utfordringer i arbeidet med fusjonen, som etter planen skal vedtas i de to høgskolestyrene i juni.

— Det ville definitivt være et tilbakeskritt for oss å gå tilbake til en ordning med valgt rektor, sier Kristian Bogen, som ble ansatt som rektor ved HiT i 2011, da høgskolen gikk over til enhetlig ledelse, der rektor er øverste leder og styret ledes av en ekstern styreleder.

— Vår erfaring i løpet av disse årene er at denne modellen fungerer godt, og at styret kan gi rektor støtte på en annen måte når det ledes av en ekstern styreleder.  Det er en modell som gir bedre virksomhetsstyring, mener Bogen.

Han sier at ledelsesmodell foreløpig ikke har vært diskutert i arbeidsgruppen som forbereder fusjonen.

— Dette er et spørsmål som vi må snakke om. En mulighet er å overlate valg av modell til det nye styret for den fusjonerte institusjonen, sier han.

Han sier at det foreløpig har vært andre temaer som har stått på dagsorden, som for eksempel hvilke faglige synergier en fusjon kan gi og hva som skal være den nye institusjonens profil og visjon.

Kompromiss om ledermodell

Rektor og styreleder ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Petter Aasen (bildet under), ble valgt til rektor i forkant av fusjonen mellom Høgskolen i vestfold og Høgskolen i Buskerud. Den ble gjennomført 1. januar 2014, og Aasen kom da fra jobben som valgt rektor ved Høgskolen i Vestfold.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

I forkant av denne fusjonen ble det inngått et kompromiss om ledelsesmodell. Det gikk ut på at den fusjonerte institusjonen i første styreperiode skulle ha todelt ledelse med valgt rektor som er faglig ansvarlig og styreleder, og en direktør som er administrativt ansvarlig. Det er samme modell som Høgskolen i Vestfold hadde, mens Høgskolen i Buskerud hadde ansatt rektor.

Kompromisset ble inngått etter sterkt press fra fagmiljøet i Vestfold, som ønsket å beholde den tradisjonelle modellen med valgt rektor.

Petter Aasen vil ikke forskuttere hva som kan bli ledelsesmodell når Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark slås sammen.

— Ved en eventuell fusjon vil både HBV og HiT opphøre som institusjoner. Det vil være det nye styret som i samsvar med universitets- og høgskoleloven, fastsetter styre- og ledelsesform, sier han.

— Prinsipielt mener jeg at man ikke bør binde opp styret i saker som det har myndighet til å avgjøre, sier han.

Opptatt av enhetlig

Selv om han selv ble valgt som rektor etter en valgkamp høsten 2013, mener han at enhetlig ledelse er en bedre ledelsesmodell.

— Jeg er veldig opptatt av enhetlig ledelse, enten man ansetter rektor, eller gjør som Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som først gjennomførte valg og deretter ansatte den valgte rektoren, sier han.

Aasen sier at ledelsesmodell foreløpig ikke har vært noe tema i fusjonssamtalene.

— Det er andre ting vi har snakket om, blant annet hvordan vi skal dokumentere faglige synergier. Foreløpig er det ingen som har sagt at ledelsesmodell er avgjørende, sier han.

Polarisering

Høsten 2013 drev Petter Aasen, som da var rektor ved Høgskolen i Vestfold, valgkamp i forkant av fusjonen. Motkandidaten var Hans Anton Stubberud, dekan og tidligere rektor ved Høgskolen i Buskerud.

Hvordan påvirket det sammenslåingen av de to høgskolene at det ble drevet valgkamp rett før fusjonstidpunktet?

— Det er en fare for at en valgkamp kan føre til en uheldig polarisering hvis det er kandidater fra hver høgskole. På den annen side er jo valg en del av et demokratisk styresett, sier Aasen.

Et av problemene når de to høgskolene nå planlegger fusjon er at det ikke er avklart om den fusjonerte institusjonen får lov til å bli universitet, slik partene ønsker.

— Vi har vært i en dialog med departementet om dette, men det ser ut til at det ikke kommer noen avklaring før i strukturmeldingen, sier Aasen.

 

 

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS