Illiberale brevskrivere om nikab

PublisertFredag, 6. oktober 2017 - 15:19-OppdatertFredag, 6. oktober 2017 - 16:39
Professor i filosofi, NTNU

 

 

Meninger · Nikab. Studentens eiendomsrett til seg selv nuller ut foreleserens eventuelle behov for å få studenten i tale i det brevskriverne for nikabforbud kaller en «åpen, herredømmefri og kritisk diskusjon» (hva nå dét måtte bety), skriver professor Lars Johan Materstvedt.

Min gode kollega Jens (Saugstad), som jeg ellers er helt på linje med i det aller meste, sier til UA: «Jeg oppfatter at Lars Johan argumenterer fra et liberalistisk ståsted. Men i vår sak handler det om forutsetningene for en akademisk samtale, hvor ansiktskontakt er helt grunnleggende.»

Ingen tvil om at manglende ansiktskontakt vanskeliggjør kommunikasjon. Når jeg foreleser, er det til stor hjelp å kunne lese reaksjonene i studentenes ansikter: Har de forstått? Er de med? Må jeg forklare poenget på en annen og bedre pedagogisk måte? Ikke lett å vite om man bare ser et par øyne. Dette er også godt beskrevet i brevet i Aftenposten. Og skulle en nikabkledd student dukke opp til veiledning, vil det vanskeliggjøre veiledningen av samme grunn. Så ingen uenighet mellom oss der.

Der vi imidlertid skiller lag, er i spørsmålet om hvilke konsekvenser man trekker av denne helt korrekte faktiske beskrivelsen. At jeg «argumenterer fra et liberalistisk ståsted» er en treffende diagnose. Med utgangspunkt i dette ståstedet, som i mitt tilfelle er «ekstremvarianten» av liberalisme kalt libertarianisme, veier individets rettigheter aller tyngst − uttrykt gjennom tesen om «self-ownership» (selveie); jeg eier meg selv, og har derfor rett til å gjøre som jeg vil med meg selv så lenge jeg ikke kolliderer med eller krenker andres tilsvarende eiendomsrett. Sagt på en annen måte: Likhet i frihet mellom deg og meg.

Derfor sa jeg til UA at «det er ikke påbudt ved lov å delta i en åpen og fri samtale. Ethvert individ har rett til ikke å delta i denne samtalen. Vi har ytringsfrihet, ikke ytringsplikt.» Fordi en student eier seg selv, er han eller hun fri til å ikke kommunisere med sin foreleser, og aldri komme på veiledning. Ja, vedkommende er fri til å gjennomføre et helt studieløp og holde kjeft hele veien, unntatt dersom muntlige prøver er en del av eksaminasjonen. (Man kan jo fortsatt, som selveiende, holde munn uten å bryte noen lover, men da får man ikke tatt eksamen.)

Ikke å anbefale, bevare meg vel. Meget lite rasjonelt, endog kontraproduktivt studiemessig. Ja, bent frem dumt. Men studentens eiendomsrett til seg selv nuller ut foreleserens eventuelle behov for å få studenten i tale i det brevskriverne − blant hvem jeg personlig kjenner flere − kaller en «åpen, herredømmefri og kritisk diskusjon» (hva nå dét måtte bety).

Universitetene som juridisk «nikab-fri sone» representerer derfor et brudd på den enkeltes rett til å bestemme over eget liv − innen libertarianismen altså formulert som retten til å eie seg selv. Derfor kunne jeg ikke underskrive brevet, noe jeg ble oppfordret til å gjøre.

Gitt grunnleggende liberale premisser, må jeg dessverre konkludere med at brevskriverne fremstår som illiberale.

I Aftenpostens kommentarfelt til brevet skriver biologiprofessor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo: «Og om noen kommer med slør da? Skal vi ringe politiet? Jeg vil ikke ha politifolk på campus.» Ikke vanskelig å være enig.

(Innlegget er først publisert i Universitetsavisa.)

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Har du fått med deg?