Stemmen din betyr mye

Publisert - Sist oppdatert
Vit at din stemme ikke bare påvirker hvilket parti som bestemmer, men også representerer aldersgruppa di, skriver Julie Iversen, studentpolitiker ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Foto: Ketil Blom Haugstulen

Vit at din stemme ikke bare påvirker hvilket parti som bestemmer, men også representerer aldersgruppa di, skriver Julie Iversen, studentpolitiker ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Foto: Ketil Blom Haugstulen

Den ene stemmen din kan avgjøre, så bruk stemmeretten din mandag oppfordrer, Julie Iversen på Høgskolen i Oslo og Akershus alle førstegangsvelgere.

Hei, du. Du som er første- eller andregangsvelger. Du som er usikker på hva du skal stemme – og ikke minst hvorfor. Du som har fått høre at det er en borgerplikt, og at det er viktig. Du som ikke forstår at den ene stemmen din, kan utgjøre en forskjell.

Jeg var som deg. Jeg sto for første gang foran stemmeurnene da jeg var 19 år gammel. Jeg var klar, myndig og visste hva jeg skulle stemme … trodde jeg. Det var uendelig mange ark der. Ja, jeg kjente det politiske landskapet før, men det gjorde det ikke enklere. Det var stress. Hvordan kunne den ene stemmen min ha noe å si?

Jeg skal ikke fortelle deg hva du skal stemme. Jeg skal forsøke å gi deg en grunn. En grunn jeg håper provoserer deg litt. En grunn som får deg til å ta et valg og gå til stemmeurnene den 11. september.

Etter å ha blitt aktiv og ansatt studentpolitiker, har jeg forstått hvor dårlige folk i min aldersgruppe er til å stemme. Det er fremdeles for lav oppslutning, på 66,5 prosent i aldersgruppa 18-21, og enda lavere med 62,5 prosent i aldersgruppa 22–25 (tall fra SSB).

Det høres kanskje ikke så ille ut. Over 50 prosent, det må jo være bra. Men hva om jeg forteller deg at i aldersgruppa 40–49 år stemte 80,5 prosent. Og at oppslutningen var 86,3 prosent hos dem mellom 60–79 år.

Valg er ikke kjedelig. Det handler om hverdagen din. Det handler om å vise at unge også bryr seg om hvem som skal bestemme disse tingene.

Julie Iversen
Studentpolitiker, HiOA

Ja, så hva betyr disse tallene egentlig for deg da? Du som er første- eller andregangsvelger. Du som er usikker, og kanskje tenker at stemmen din ikke betyr noe.

I praksis betyr dette at det er de som ofte er godt voksne, og godt etablerte, som har størst påvirkning ved stortingvalg. Det er sikkert vel og bra, for folk på 40+ har vel peiling de … men det har da vi mellom 18 og 25 også?

Ingen vet bedre enn oss hvordan det er å være usikker på framtida akkurat nå. Å være usikker på dette arbeidsmarkedet som hele tiden forandrer seg. Å være studenter og måtte leve på under åtte tusen kroner fra Lånekassen hver måned. Hvor vanskelig det kan være å få seg lærlingplass. Hvor vanskelig det kan være å få kjøpt seg en ålreit leilighet. Å være de ungdommene som rapporterer om høye psykiske helseplager ifølge Ungdata-undersøkelsen 2017, eller de studentene som forteller at en av fem er ensomme (SHoT 2014).

Uansett hvilke tanker du har om politikk, er dette ting som angår deg. Du i aldersgruppa 18–25 år. Din framtid, din helse og din hverdag. Å stå foran alle disse arkene med partinavn på, er ikke lett. Det synes fremdeles ikke jeg heller, som er 22 år og jobber som studentpolitiker. Heldigvis finnes det masse informasjon som kan hjelpe deg å bestemme deg for hva du vil stemme. Valgomater, debatter og nettsider.

Det er ikke kjedelig. Det handler om hverdagen din. Det handler om å vise at unge også bryr seg om hvem som skal bestemme disse tingene.

Ta med deg en venn til valglokalet den 11. september. Gå inn i lokalet og velg et av disse arkene. Få det stemplet, legg det i boksen og pust ut. Vit at du har betydd noe. Vit at din stemme ikke bare påvirker hvilket parti som bestemmer, men også representerer aldersgruppa di.

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Digitalisering. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, mener akademia er den aktøren som kan levere kvalitetssikret, digital eksamensforberedelse, til forskjell fra for eksempel You Tube.

UHR. Skal UHR fungere som en politisk aktør for hele sektoren, må den også evne å ta høyde for de åpenbare forskjellene innad i UHR, skriver en tidligere og en nåværende studentleder, som ikke er enige med NSO-lederen.

Kommentarfeltet. Khrono har tekniske problemer med debattløsningen vår. Derfor er kommentarfeltene midlertidig skrudd av.