— Skolepenger burde bekymre sektoren

PublisertOnsdag, 8. oktober 2014 - 15:32-OppdatertFredag, 10. oktober 2014 - 17:13
— Innføring av studieavgift hjelper ikke norsk næringsliv og arbeidsliv, sier forskningsdirektør Morten Irgens.
Statsbudsjettet. Forskningsdirektør Morten Irgens ved HiOA, mener innføring av skolepenger vil få store konsekvenser både for arbeidsliv, næringsliv og UH-sektoren.

Regjeringen foreslår i sitt statsbudsjett i dag å innføre skolepenger for studenter utenfor EU, og det bekymrer mange flere enn studentene som demonstrerer mot regjeringens forslag i dag. Nytilsatt forskningsdirektør ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Morten Irgens, er sterkt bekymret. 

— Innføring av studieavgifter for studenter utenfor EU er et potensielt alvorlig grep og et grep som burde bekymre sektoren. Vi er svært opptatt av å se hvordan dette er tenkt innført, sier forskningsdirektør Morten Irgens, ved HiOA. 

Tilbakeslag for internasjonaliseringen

— Innføring av studieavgift  hjelper ikke norsk næringsliv og arbeidsliv.  Norge har en kunnskapsbasert økonomi som krever høy produksjon av kunnskap.  Det er vel også er et tilbakeslag for internasjonaliseringen sektoren har vært igjennom.  Sektoren har fulgt signalene i Europa og fra våre myndigheter og politikere og bygget ut utvekslingsprogrammer med BRIC-land (Brasil, Russland, India og Kina), Nordamerika, og andre, men de programmene vil jeg anta at sektoren nå må vurdere, sier Irgens .   

Skolepenger vil gi null utenlandsstudenter

Irgens mener det er tre punkter som er viktige perspektiver i denne saken: 

  • Norge trenger høyt utdannet arbeidskraft.  Vi klarer ikke å produsere nok fra egne rekker.
  • Norsk kostnadsnivå er så høyt at selv uten studieavgift i Norge er det ofte billigere for utenlandske studenter å studere i et land med studieavgift.
  • Norsk kostnadsnivå + skolepenger = ingen studenter fra utenfor Europa.  

Norge trenger arbeidskraft utenfra

— Regjeringen kutter i bevilgningene til institusjonene og institusjonene blir bedt om å ta inn igjen de midlene som studieavgifter.  Det er illusorisk.  Produktet vi selger blir for kostbart på det internasjonale markedet, sier han.
— Så kan man si at det Norge gjør er å legge seg på linje med resten av EU.  Men resten av EU har en helt annen økonomisk virkelighet enn Norge.  Norge er på jakt etter kompetansearbeidskraft, man kan ikke si det samme om Spania i dag.  Norge er en av de mest kunnskapsbaserte økonomiene i Europa, har reellt sett ikke arbeidsledighet, og har verdens høyeste kostnadsnivå.  Med andre ord, Norge trenger å hente inn denne arbeidskraften utenfra, mener forskningsdirektør Morten Irgens.
 

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Byråkrati. Regjeringen kutter i bevilgningene til helseforskning i et forsøk på å kutte i byråkratiet. Det kan bli et dyrekjøpt forsøk på effektivisering, skriver fire forskere fra Folkehelseinstituttet. 
Meninger · Humaniora. Humaniorameldingen fortjener mye ros, men den går ikke godt nok inn i noen av de vanskeligste temaene der tydeligere politisk styring kunne være ønskelig, skriver Camilla Serck-Hanssen, Terje Lohndal og Gunn Elisabeth Birkelund  
Meninger · Målstyring. Målstyring gjør at universiteter og høgskoler mister selvstendigheten, mener Høgskolen i Innlandets Noralv Veggeland. 

Campus

Samfunn