Irgens: Jeg er kommet for å bli

PublisertSøndag, 30. november 2014 - 19:29-OppdatertMandag, 1. desember 2014 - 12:37
Every day above the ground is a good day, sier forsknignsdirektør Morten Irgens ved HiOA. Flere ganger om dagen.
Friminutt. Det er vel sju uker siden Morten Irgens tiltrådte som forskningsdirektør ved høgskolen. Allerede neste år kan stillingen hans forsvinne.

Morten Irgens er den fjerde forskningsdirektøren på sju år ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). De tre direktørene før han har såvidt kommet inn døra før de har snudd og gått til andre jobber.

Irgens har nettopp tiltrådt i den direktørstillingen med størst gjennomtrekk.

Klar over gjennomtrekk

— Jeg er klar over gjennomtrekken i stillingen. Men jeg har kommet for å bli, sier Irgens.

I praksis kan han likevel bli den som sitter aller kortest. Det er en mulighet for at hele forskningsdirektørstillingen forsvinner etter jul allerede. Dersom høgskolestyret vedtar ansatt rektor og enhetlig ledelse åpnes det opp for en ny organisasjonsmodell der det i prinsippet skal være atskillig færre direktører enn i dag, og øverste ansvar legges til en prorektor for forskning og ikke direktøren. 

— Jeg skusler ikke bort tid med å tenke på det. Jeg planlegger på lang sikt, smiler han. For smiler, det gjør han ofte. Det er ikke alle av høgskolens direktører som har vært på besøk i redaksjonslokalene hos Khrono, selv om de er hjertelig velkomne alle sammen.

Men Irgens har. Og da hilste han pent på de han ikke hadde møtt før, så tegnet han et smilefjes på whiteboard-tavla før han satte igang med å synge barnehagesangen: «God morgen alle sammen, god morgen far og mor…» for oss. Og han kunne ikke skjønne at ikke alle syntes denne grå torsdagsmorgenen i november med tåke og regn ikke var en fantastisk dag? 

— Ok, la oss ta det på den klassiske norske reaksjonsmåten: Hva i svarten er du så blid og positiv for?  

— Every day above the ground is a good day, sier han - og det skal han komme til å gjenta flere ganger under intervjuet. Men så har han også en egen blogg med undertittelen: «Hverdagene er de flotteste. De er fulle av eventyr» og ser du på svarene hans i spalten til høyre kaller han seg selv for en drømmer også.

Se også: Morten Irgens’ blogg

Strever med innboksen

Drømmene som fulgte ham fra han vokste opp på Senja, «og mange andre steder» førte ham blant annet til Canada og Nordamerika hvor han ble i 16 år før han returnerte til moderlandet. Irgens etablerte programvarefirmaet Actenum Corp. i Canada tidlig på 2000-tallet og satt flere år i styret i Precarn Inc., et føderalt Canadisk forskningsfond.

Han har også en ph.d. i informatikk fra Simon Fraser University. Fra millionbyen Vancouver gikk turen til Gjøvik med knappe 30.000 innbyggere. Og etter å ha vært dekan og viserektor for forskning på Gjøvik kom han til HiOA i oktober. Som forskningsdirektør, og selv om han etter sju uker, føler seg minst sju uker på etterskudd og strever med å komme gjennom innboksen hver dag, har han ikke mistet motet. Tvertimot. 

— HiOA er antakeligvis den mest interessante institusjonen i universitets- og høgskolesektoren i Norge i dag. Folk på HiOA pisker seg selv for ofte.  Hvorfor gjør de det? Det er et kjempepotensiale her. Vi må snakke om hvor gode HiOA er. Ord er viktige, mener Irgens.

— Kan hende henger det et mindreverdighetskompleks veggene her i forhold til Universitetet i Oslo, for eksempel?

— Universitetet i Oslo? Når hørt du sist noe fra dem i det hele tatt, spør han.

Vi er blodet i de norske årene

— Du har i et tidligere intervju sagt at ambisjonen din for HiOA er å bli like ledende på sitt felt, som Khrono er på sitt. Gjelder den fortsatt?

— HiOA om 10-20 år vil ha et supert omdømme, og vi vil ha klart å formidle til omverden den viktige rollen vi spiller i dag. Vi former framtida. Vi utdanner lærere, sykepleiere, teknologer og samfunnsforskere, de som skal bygge Norge, forme velferdsstaten. Vi er blodet i de norske årene, sier han.

— Og hvordan skal du få til det? 

— Det vi skal gjøre er å tydeliggjøre originalitet, kvalitet og endringspotensiale i alt vi gjør. Tenk deg en forsker som arbeider med et paper et sted og så så leses det av 0,8 personer i snitt - kontra FoU-arbeidet på høgskolen her hvor man kan gå tett inn i fagutdanningene. Sykepleiere som utdannes her hvert år kan gå rett inn i samfunnet, det er en tett kobling mellom forskning og utdanning. Vi må bare bli flinkere til å se at dette er to sider av samme sak, sier han.

Ledere er viktig

 Ikke snakk om forskningsmiljø og utdanningsmiljø, men om fagmiljø, oppfordrer han.

Irgens møter gjerne kravet til regjeringa om verdensledende forskningsmiljøer.

— Vi er naturlig stilt på å være verdensledende på en del ting: Den nordiske modellen - for eksempel, det er en eksportartikkel. Hvem andre enn HiOA bør det være naturlig å være i bresjen for å utvikle kunnkapsgrunnlaget for denne, sier han og mener at det innimellom kan være vanskelig å se det unike man bidrar med inn i totaliteten.

— Vi må også tenke mer helhet. En høgskole er satt sammen av flere miljøer. Vi har et godt teknologimiljø på HiOA, for eksempel - men kan ikke bare se på separate miljøer som gjør sitt. Vi må være mer aktive, tenke i matriseorganisering. Det har veldig mye å si hvilke ledere man har, men vi trenger folk som ønsker å tenke på tvers, som ønsker å få til og nå denne visjonen, og målene vi setter oss, sier han.

Feirer 80 prosent

— Men hva når man ikke når målene og folk blir demotiverte?

— Om vi setter oss svært høye mål, utvikler oss svært godt, og når målene 80 prosent, da skal vi feire - ikke gå med bøyd nakke Da får vi heller bare bruke litt lenger tid på å nå målene, og jobbe med å finne ut hvorfor vi ikke nådde dem, sier han og mener at det er viktig hvordan man former og snakker om disse tingene. 

— Språket er så viktig, virkeligheten blir formet av språket vårt. Et godt eksempel: Statsråd Torbjørn Røe Isaksen sier at «høgskolene skal styrkes på sitt oppdrag» - hva mener han med det? For meg er det et budskap om at «skomaker, bli ved din lest» - hvem blir motivert av det? Vi har hatt en revolusjon i universitets- og høgskolesektoren de siste 15 årene og det er høgskolene som har stått i spissen for denne, sier Irgens og fortsetter:

— I dag har vi breddeuniversiteter, universiteter med store profesjonsutdanninger, forskningsintensive høgskoler, og alle mulige blandinger av dette. Istedet for stereotypiske og gammeldagse universiteter og høgskoler har vi en hel mengde variasjoner. Å dele sektoren i to typer institusjoner er gårsdagens tenking, sier direktøren, og mener at man må slutte å bruke samme måleindikatorer på alle. 

Ingen blek kopi av UiO

— Skal man måle alle på det samme, så ender det med at alle går i samme retning og blir bleke kopier av Universitetet i Oslo for eksempel, det er ikke det som gjelder, mener han.

— Vi kan gjøre ting  som de gamle universitetene bare kan drømme om.  Og gjøre dem eminent.  Og det skal vi gjøre - og måle oss på.

Han mener at tanken om et profesjons-/arbeidslivsuniversitet er strålende. 

— Vi må bli et arbeidslivsuniversitet som finner vår egen vei. Vi skal ha mindre elfenbenstårn enn de gamle universitetene - og vi skal ikke sitte i tårnet og gi audiens. Vi skal være nær arbeidslivet - vi skal være de som næringslivet og arbeidslivet synes det er lett å snakke med, sier han og forteller hvordan dette skal gjøres i prosjekter, team og forskergrupper på kryss og tvers.

Og han drar fram laptopen og viser hvordan en ideell forsker på en moderne arbeidslivsuniversitet ikke er; «nedsnødd» i papirer på et trangt kontor.

— Resultatene til en utdannings- og forskningsinstitusjon for eksempel er en funksjon av flere ting, men grunnkomponenten er finansiering. Jeg håper at utvalget som skal legge fram nytt forslag til finansiering før jul har tenkt igjennom hvordan de kan få enda bedre effekt av pengene de bevilger hvert år til sektoren, sier han.

Hvor tar man det fra…?

— Men nå om dagen er det jo fusjoner som gjelder, og høgskoler blir universitet på den måten? 

— Men hvor tar man det fra at det forskes så veldig bra på universitetene? Det er rett og slett mye dårlig forskning på universitetene, sier han, men skynder å legge seg til:

— Det er mye eminent forskning der også, men hvorfor? Fordi de har penger, sier han og mener at Universitetet i Oslo for eksempel har pengene som skal til for å gå opp på rankingene hvis det er et mål, men da må man prioritere tøffere på de eminente miljøene. 

— Man trenger ikke finansiere disse miljøene opp ved å ta penger fra høgskolene, sier han.

— Og hva skjer når høgskolene kommer og ber om mer penger og forskningstid, da er det ikke penger, sier politikerne. Og hvorfor? Fordi de ikke tør å ta penger fra universitetene, mener han. 

Ta fra universitetene

— Hvis politikerne hadde våget å ta pengene fra 15 prosent av de dårligste forskningsmiljøene ved universitetene og omfordelt disse til de gode miljøene i høgskolene så hadde Norge produsert substansielt mer og bedre forskning, sier Morten Irgens.

Det er han overbevist om, og han blir litt oppgitt over hvor lite myndigheter og de som prioriterer forstår av høgskolenes styrker. 

— Hvis det hadde blitt bevilget like mye penger til HiOAs forskningsområder som det gjøres til de eminente teknologimiljøene ville det kommet masse ny kunnskap som er viktigere og bedre for samfunnet, sier han, og legger til at nå er «alle» på Mosermodellen.

Alle kan ikke mure seg inne

— Når NAV ønsker er forskningssamarbeid med HiOA, når politidirektøren i Norge finansierer tre professorater på Høgskolen i Gjøvik, er det ikke for at de bare skal mure seg inn og produsere papere og komme ut med en Nobelpris om 20 år. Det er svært mange flere måter forskningsresultater  skal leveres til samfunnet - svært viktig forskning, sier mener Irgens.

Til dagens lederdebatt på høgskolen ønsker han ikke å si så mye. 

— Det er også mange andre viktigere ting å diskutere her enn ansatt eller valgt rektor. Jeg er sterk tilhenger av tilsatt rektor og enhetlig ledelse. En høgskole, eller universitet, som skal være så tett på arbeidslivet og mer responsive til verden rundt seg, har godt av enhetlig ledelse, sier han.

Enige på ledersamling i Roma

Irgens brukte de tre første arbeidsdagene sine på jobb ved høgskolen på ledersamling i Roma, der nettopp organisasjonsdesign og ledelse var tema. Ifølge han selv var han sylta forkjøla, smitta resten av ledergruppa og hadde sånn sett bokstavelig talt noen dårlig dager på jobben.

— Ja, jeg ble med rett til Roma, men forkjølelse til tross: Dekanene, rektoratet og direktørene hadde lange diskusjoner og havna ned på ting vi var veldig enige om.

— Ble dere enige? 

— Ja, folk havna på det samme helt naturlig. Stort sett. For meg var det veldig motiverende. Det er en veldig profesjonell og god ledelse ved denne høgskolen, sier Morten Irgens.  

100 dager, minus ferie

Han har sett på klokka noen ganger nå. Kan hende han skulle ha sjekka noen av alle epostene som fortsatt er uleste fra de første sju ukene, kanskje noe mer enn det også, når dette leses. 

— Sju uker, det er omlag 50 dager, men det er vel 100 dager man gir nye ledere før de virkelig må begynne og levere? 

— Ja, nå skal prorektor Frode Eika Sandnes og jeg på turné rundt på fakultetene og besøke forskergruppene. Vi er et bra tospann. Vi skal tydeliggjøre strategi og hjelpe dekanene til å nå målene sine. 

— Men de 100 dagene?

— Jeg er tilhenger av den 100 dager-greia. Men du må trekke fra juleferien - for da skal jeg til Den dominikanske republikk for å besøke svigerforeldrene mine,  og bare ha det deilig. 

Men aller først: En spasertur nedover campus Pilestredet. Der regner det fortsatt og tåka har ikke letta. Tilbake til kontoret og atter en god dag. «..above the ground..».

Fakta

Morten Irgens

Vokst opp: På Senja og «rundt omkring».

Stilling: Forskningsdirektør Høgskolen i Oslo og Akershus

Utdanning: Ph.D Computer Science fra Simon Fraser University. 

Del en kulturopplevelse som gjorde inntrykk på deg. 

«Bak lukkede dører», teaterstykke av Jean Paul Sarte.  Konsert med the Khronos Quartet, strengekvartett basert i San Francisco.  Konsert med Popol Vuh da jeg var 16 år, på Raufoss.  Da jeg kom inn i Hjelmsgate 3 for første gang, som 15-åring.  Middag hos mine svigerforeldre i Santo Domingo.  Første gang jeg så et av Francis Bacon’s malerier.  Januar på en olivengård i Nord-Italia da jeg var 21. Vancouver under VM i fotball, en by hvor alle er innflyttere og hele verden er representert.  The Computer Museum i Boston. Claude Monet i tredje etasje i Musee d’Orsay.  

Fortell noe kollegene dine ikke vet om deg. 

Siden jeg er nyansatt, er det det meste.  Jeg pleide å male, men har ikke lenger tid.  Jeg spiller gitar, leser bøker.  Jeg er en drømmer.  

Hva er det siste du har gjort for første gang i ditt liv? 

Togavsporing i en tunnel i sommer imellom Santander og Gijon. Men nei, det kan jo ikke være det siste.  Hver dag er jo fylt med nye undere. Og nå har jeg funnet et skattkammer kalt HiOA, hvor jeg finner nye skatter, og må gjøre nye ting hver dag.  

 

 

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Morten Irgens

Vokst opp: På Senja og «rundt omkring».

Stilling: Forskningsdirektør Høgskolen i Oslo og Akershus

Utdanning: Ph.D Computer Science fra Simon Fraser University. 

Del en kulturopplevelse som gjorde inntrykk på deg. 

«Bak lukkede dører», teaterstykke av Jean Paul Sarte.  Konsert med the Khronos Quartet, strengekvartett basert i San Francisco.  Konsert med Popol Vuh da jeg var 16 år, på Raufoss.  Da jeg kom inn i Hjelmsgate 3 for første gang, som 15-åring.  Middag hos mine svigerforeldre i Santo Domingo.  Første gang jeg så et av Francis Bacon’s malerier.  Januar på en olivengård i Nord-Italia da jeg var 21. Vancouver under VM i fotball, en by hvor alle er innflyttere og hele verden er representert.  The Computer Museum i Boston. Claude Monet i tredje etasje i Musee d’Orsay.  

Fortell noe kollegene dine ikke vet om deg. 

Siden jeg er nyansatt, er det det meste.  Jeg pleide å male, men har ikke lenger tid.  Jeg spiller gitar, leser bøker.  Jeg er en drømmer.  

Hva er det siste du har gjort for første gang i ditt liv? 

Togavsporing i en tunnel i sommer imellom Santander og Gijon. Men nei, det kan jo ikke være det siste.  Hver dag er jo fylt med nye undere. Og nå har jeg funnet et skattkammer kalt HiOA, hvor jeg finner nye skatter, og må gjøre nye ting hver dag.  

 

 

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Rektor. Her kan du lese Ole Petter Ottersens programerklæring for rektorjobben ved Karolinska Institutet i Stockholm. Ottersen tiltrer 1.august.  
Meninger · H2020. En forskningsbasert kunnskap om samfunnet må ha en helt sentral plass når de store samfunnsutfordringene adresseres i en urolig tid, skriver ledere ved Universitetet i Bergen og retter kritikk mot EUs program for innovasjon og forskning. 
Meninger · Sortering. Aksel Braanen Sterri slipper for billig unna, mener Lars Egeland ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han tror Universitetet i Oslo ble overrasket over å bli angrepet fra venstre av en statssekretær fra Frp. 

Campus

Samfunn