Nesten 100 år med menn. Nå kan en kvinne ta over

En ubrutt rekke av menn. Det er fasiten i Norsk Polarinstitutts snart 100-årige historie. Nå skal det prestisjetunge instituttet få ny toppleder. Stillingen er et åremål på seks år, med mulighet for forlengelse i seks ytterligere år. Av krav til søkerne er minimum doktorgrad og relevant ledererfaring på strategisk nivå.

Retrettstilling

Sittende direktør Ole Arve Misund var 60 år da han startet i jobben for snart seks år siden. Åremålet går ut ved utgangen av august. Deretter forteller Misund at han har en avtale med Klima- og miljødepartementet om en retrettstilling i den sentrale miljøforvaltningen. Hvilken jobb kan ikke Misund si noe mer om nå.

— Polarinstituttet er definitivt i den sentrale miljøforvaltningen, det er også flere andre institusjoner. Dette skal jeg finne ut av sammen med departementet, sier Misund.

Han legger inn litt reklame for topplederjobben.

— Det er en veldig interessant jobb i et svært viktig institutt. Jeg er en heldig mann som har fått være med på dette. Nå er jeg fornøyd med at det arbeides for en fornyelse av Troll-stasjonen i Antarktis og at vi har fått til et godt samarbeid rundt forskningsskipet «Kronprins Haakon». Jeg har fått være både på Nordpolen og i Antarktis og må si meg godt fornøyd, sier Ole Arve Misund.

Dyktige kvinner

— Og du er den foreløpig siste i en ubrutt rekke av menn siden 1928. Hva tenker du om det?

— Det er helt korrekt, og det er klart at det finnes en rekke dyktig kvinner her til lands som kan lede dette instituttet. Det gjelder både kandidater med og uten doktorgrad, sier Misund.

Norsk polarinstitutt er underlagt Klima- og miljødepartementet som til slutt skal utpeke den nye direktøren.

Forskning og politikk

I stillingsutlysningen kreves det relevant naturvitenskapelig kompetanse på minimum doktorgradsnivå i tillegg til forståelse for rollen som faglig og strategisk rådgiver for forvaltningen. Det stilles også krav om relevant ledererfaring på strategisk nivå.

Kilder som kjenner Polarinstituttet godt legger også vekt på at instituttet er svært politisk eksponert. Ikke minst utenrikspolitisk. Derfor vil forståelse for både utenrikspolitiske og innenrikspolitiske sammenhenger være viktig i jobben.

Mulige kandidater

Søknadsfristen til toppjobben er 23. februar. Khrono har snakket med erfarne fagfolk innen forskningsmiljøene som har spilt inn kandidater som kan være aktuelle både internt ved Polarinstituttet, av dem som bor i Tromsø i dag og andre som kilder peker på kan være aktuelle.

Her er kandidatene som regnes blant de heteste hos kildene Khrono har snakket med:

Nalân Koç: Forskningsdirektør i Norsk Polarinstitutt i dag. Hun startet som forsker ved instituttet i 1999. Koç har spesialisert seg på fortidsklimaforsking og polarklimaforskning. Hun er opprinnelig fra Tyrkia og kom til Norge i 1985. Tok doktorgrad i 1993 i maringeologi ved Universitetet i Bergen. Nalân Koç ble i 2009 kåret til en av de ti mektigste innvandrerstemmene i norsk arbeids- og samfunnsliv.

Harald Steen er også forskningsdirektør ved Norsk Polarinstitutt i dag. Han har vært ansatt som programleder for Svalbard siden 1. januar 2019. Han startet som forsker i biologi på nittitallet, og har arbeidet både som assisterende forskingsdirektør og leder av ICE-senteret ved instituttet.

Siden Norsk polarinstitutt ligger i Tromsø er det flere av Khronos kilder som peker på andre lokale kandidater.

En av dem kan være prorektor for forskning og utvikling ved UiT Norges arktiske universitet, Camilla Brekke. Brekkes fagfelt er satelittjernmåling av jordoverflaten. Hun har fokusert på arktiske anvendelser av fjernmålingen, hvor oljeforurensning på havet og sjøis har vært i fokus. Camilla Brekke har sine akademiske grader fra Universitetet i Oslo, og har tidligere arbeidet ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA).

En annen Tromsø-basert kandidat som nevnes er professor Marit Reigstad ved UiT. Hun har bakgrunn i marin økologi og er prosjektleder for Arven etter Nansen-programmet. Reigstad har fått en stigende stjerne ved UiT og har et godt rykte som fagperson og leder.

I Tromsø er også avdelingsdirektør Anita Evenset i Akvaplan-niva, der Evenset har ansvaret for miljøavdelingen. Hun har ifølge egen CV jobbet i samme selskap i 30 år. Evenset har en doktorgrad i miljøgifter fra UiT og blir i en intern artikkel på selskapets hjemmesider kalt «Dronningen av Bjørnøya».

Av mannlige kandidater som finnes i Tromsø, nevnes også professor og dekan Jørgen Berge ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi på UiT Norges arktiske universitet. Berge har lang erfaring fra polare strøk, ikke minst Svalbard og ble dekan i skarp konkurranse med andre kandidater i 2021.

Av kvinnelige kandidater som bor utenfor Tromsø, nevnes professor Lise Øvreås ved Universitetet i Bergen. Hun er professor i geomikrobiologi og direktør for UiBs senter for bærekraftig hav, Ocean Sustainability Bergen. Hun har tidligere vært prodekan for forskning og utdanning ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultetet ved UiB. Øvreås er i dag preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.

En annen bergenser som nevnes av flere, er direktør Kikki Kleiven ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Kleiven har sin doktorgrad i maringeologi fra UiB og har vært direktør ved Bjerknessenteret siden 2021. Kleiven har markert seg som en tydelig stemme, ikke minst innen klimaforskningsfeltet.

Nevnes må også professor og direktør Tore Furevik ved Nansensenteret (Nansen Environmental and Remote Sensing Center) i Bergen. Furevik har tidligere vært sjef for Bjerknessenteret for klimaforskning. Han er oseanograf og har en lang karriere som forsker blant annet innen klimafeltet.

Her er direktørlisten siden starten i 1928.

• 1928-1945: Adolf Hoel
• 1945-1948: Anders Orvin
• 1948—1957: Harald Ulrik Sverdrup
• 1957—1960: Anders K. Orvin
• 1960—1983: Tore Gjelsvik
• 1983—1991: Odd Rogne
• 1991—1993: Nils Are Øritsland
• 1993—2005: Olav Orheim
• 2005—2017: Jan-Gunnar Winther
• 2017 —: Ole Arve Misund