Greta Thunberg løftes fram av tidsskriftet Nature. Foto: Anders Hallberg
Greta Thunberg løftes fram av tidsskriftet Nature. Foto: Anders Hallberg

Nature om Greta Thunberg: Var en av de 10 mest innflytelsesrike for vitenskapen i 2019

Klima. Hun kanaliserte sin generasjons sinne, skriver Nature. — Vi mener jo at klimaforskningen har vært relevant i tretti år, men Thunberg har til gangs gjort den relevant, sier klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero.

Publisert

Det har ikke manglet på oppmerksomhet for Greta Thunberg det siste året. Hun er blitt hyllet for å ha inspirert en global bevegelse etter at hun satte seg ned foran Riksdagen i Stockholm fredag etter fredag, og streiket mot manglende klimahandling fra politisk hold.

I oktober ble hun tildelt Nordisk Råds miljøpris.

«Insisterende og overbevisende har hun oppfordret verden til å lytte på forskningen og handle ut fra fakta», het det i begrunnelsen fra Nordisk Råd. Thunberg takket nei til prisen.

Fakta

Nature's top 10

Fysiker Ricardo Galvao

Astrofysiker Victoria Kaspi

Nevrolog Nenad Sestan

Økolog Sandra Díaz

Mikrobiolog Jean-Jacques Muyembe-Tamfum

Paleontolog Yohannes Haile-Selassie

Bioetiker Wendy Rogers

Immunolog Hongkui Deng

Fysiker John Martinis

Klimaaktivist Greta Thunberg

Senere ble hun utpekt til årets person, av Time Magazine.

Nå løftes hun også som en av de mest innflytelsesrike for vitenskapen i 2019, og det er ikke av hvem som helst. Det prestisjetunge tidsskriftet Nature peker hvert år på ti personer de mener har vært spesielt viktige for vitenskapen det siste året, og det er på denne listen, kjent som «Nature's 10», de løfter fram Thunberg.

Thunberg «brakte klimaforskningen i forgrunnen da hun kanaliserte sin generasjons sinne», skriver de.

— Gjort forskningen relevant

I likhet med Nordisk Råd peker Nature i sin begrunnelse nettopp på Thunbergs bruk av forskningen. De åpner med å vise til hvordan Thunberg, under en klimahøring i den amerikanske kongressen, sender en tynn bunke med papirer over bordet til lovgiverne, en spesialrapport fra FNs klimapanel. Og Nature referer:

— Jeg vil ikke at dere skal lytte til meg, jeg vil at dere skal lytte til forskerne, sa hun til lovgiverne.

— Jeg vil at dere samler dere bak vitenskapen, og at dere handler.

Nature viser blant annet til oppmerksomheten rundt Thunberg: «Scientists have spent decades warning about climate change, but they couldn’t galvanize global attention the way that Thunberg did this year».

— Vitenskapen er ikke bare det den produserer, den er også avhengig av omdømmet, hvordan resultatene plukkes opp. Vi skal selvsagt svare på de spørsmålene vi har i grunnforskningen, men vi skal også være relevante og svare på de spørsmålene samfunnet har. Vi mener jo at klimaforskningen har vært relevant i tretti år, men Thunberg har til gangs gjort den relevant.

Det sier klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero Senter for klimaforskning til Khrono, om at Nature løfter fram Thunbergs innflytelse. Samset ble selv tildelt Forskningsrådets formidlingspris i 2018.

Forskerknirket

Den unge svenske klimaaktivisten har gjort «en fantastisk jobb» med å formidle den mest synlige delen av klimaforskningen, mener Samset.

Du har ikke sett mange klimaforskere gråte på TV fordi de er bekymret for barna. Verden hadde kanskje hatt godt av å se det, for det er nok mange bekymrede klimaforskere der ute.

Bjørn Samset

— Hun har nok ikke hatt stor effekt på hvilke temaer det forskes på, og hvordan vi jobber, men forskning eksisterer ikke i et vakuum, sier han.

Nature har blant annet snakket med den sveitsiske klimaforskeren Sonia Seneviratne. Thunberg er oppriktig, raseriet hennes er usminket, og det er kraftfullt, mener hun og sier til Nature at «som forskere våger vi vanligvis ikke å uttrykke sannheten i en så inderlig enkelhet».

Samset har selv jobbet med Seneviratne i FNs klimapanel, og sier seg enig med den sveitsiske kollegaens beskrivelse.

— Vi forskere føler nok at vi har en klassisk rolle, vi skal være avbalanserte og skeptiske. Kommentarene skal helst begynne med det Harald Eia kalte forskerknirket, vi skal begynne med å svare «njaaa», på hvert spørsmål. Det gjør ikke Greta Thunberg, hun går rett på og sier «you have stolen my childhood». Det blir noe annet.

Saklige formidlere

Samset tror hun kunne ha truffet mindre om hun ikke hadde vært så tydelig på formidlingen av klimaforskningen.

— Hun er klar på at hun sier det som står i rapportene fra klimaforskerne. Så legger hun til hva som må skje, men hun er klar på når hun snakker om resultatene fra klimaforskningen og når det er egne synspunkter.

Seneviratne har rett i at mange klimaforskere er mer forsiktige, sier han.

— Du har ikke sett mange klimaforskere gråte på TV fordi de er bekymret for barna. Verden hadde kanskje hatt godt av å se det, for det er nok mange bekymrede klimaforskere der ute. Men vi ser på vår rolle som saklige formidlere av det tyngste vi har av kunnskap.

— Noen er kanskje forlegne

De fleste forskere synes nok det er greit å ikke stå på TV å formidle dette, det er vanskelig, og du får så mye dritt.

Bjørn Samset

Angela Ledford Anderson ved Union of Concerned Scientists i Washington sier til Nature at Thunberg har inspirert ikke bare aktivister og beslutningstakere, men også forskere. Anderson peker samtidig på neste generasjon av forskere, som den gruppen Thunberg kan få størst innflytelse på. Mobiliseringen hennes av unge viser at den framvoksende generasjon forventer at politikken forholder seg til vitenskapen, sier hun og legger til at hun «kan inspirere mange til å bli forskere selv».

Samset legger til at disse kan drives av andre problemstillinger.

— Mange forskere drives av store ting som forstå hvordan atmosfæren virker, det er vel og bra, men vi trenger også de mer umiddelbare og samfunnsnære problemstillingene om vi skal løse klimaproblemene vi ser i dag, sier han.

— Klimaforskerne har formidlet dette i tiår, så kommer det en sekstenåring og løftes fram som en av de mest innflytelsesrike for å formidle det samme. Er det noe bittert ved det?

— Nei, jeg tenker egentlig ikke det, jeg synes bare det har vært fint. Jeg har ikke registrert noe særlig kritikk av Thunberg i forskerkretser. Hun er rett og slett så etterrettelig, og har gjort seg til ambassadør for det vi sier. De fleste forskere synes nok det er greit å ikke stå på TV å formidle dette, det er vanskelig, og du får så mye dritt. Noen er kanskje forlenge over at hun har så mye tykkere hud og sterkere ryggrad. Det er nok mange forskere som gjerne skulle ha stått der, men mange vegrer seg, de vet det tar tid, det er vondt, du får for mange slag tilbake.

En av ti

Thunberg er som sagt en av ti personer Nature peker på som de mest innflytelsesrike for vitenskapen i 2019. På lista står også ledende forskere på ulike områder, som den brasilianske fysikeren Ricardo Galvao, som «ble en nasjonal helt ved å utfordre den brasilianske regjeringen».

De andre på lista er astrofysiker Victoria Kaspi, nevrolog Nenad Sestan, økolog Sandra Díaz, mikrobiolog Jean-Jacques Muyembe-Tamfu,paleontolog Yohannes Haile-Selassie, bioetiker Wendy Rogers, immunolog Hongkui Deng og fysiker John Martinis.

Nature-redaktør Rich Monatersky sier i en uttalelse referert i Daily Mail, at listen utforsker noen av de viktigste hendelsene innen vitenskapen det siste året ved å løfte fram folk som har spilt nøkkelroller i dem.« Historiene til disse ti menneskene belyser noen av de viktigste vitenskapelige begivenhetene i 2019, gjennom en rekke spørsmål som spenner fra vår dype opprinnelse til verdens fremtid», sier Monatersky.

Se hele lista med begrunnelsene her.