Nær 10 millioner i advokat-utgifter i studentsaker

Til sammen brukte 21 statlige universiteter og høgskoler drøyt 9,7 millioner kroner på advokatutgifter i studentsaker i 2022, viser tall Khrono har hentet inn.

I henhold til universitets- og høyskoleloven § 4-8 nr. 8. og § 4-9 nr. 7 er universiteter og høgskoler forpliktet til å betale advokatutgifter for studenter. Dette omfatter saker hvor det innstilles/vedtas utestenging ved fusk og politiattestsaker med merknad.

I 2022 var det totalt 1970 klagesaker som ble behandlet av nemnd for studentsaker ved de statlige institusjonene innen høyere utdanning. 884 av sakene handlet om fusk.

klagenemnder

Liten nedgang i fuskesaker

Khrono samlet inn tall for advokatutgifter også i 2021, men fikk da ikke tall fra alle institusjonene. Sammenligner vi tallene for de vi fikk svar fra i 2021, men det de samme universitetene og høgskolene brukte i 2022, viser tallene en svak nedgang i advokatutgifter. Dette er i tråd med at antall klagesaker om fusk er også redusert fra 2021 til 2022.

Molde og Agder på topp

Universitetet i Agder er den institusjonen som betalte høyest beløp til advokater i 2022, med sine 1,5 millioner kroner. Universitetet i Sørøst-Norges regning var drøyt 1,4 millioner kroner, mens NTNU var den tredje institusjonen med totalregning over en million, med sine nesten 1,2 millioner kroner.

Utgiftene dekkes etter sats for offentlige salær, som fra 1. januar 2022 er på 1121 kroner per time, men det er ikke satt noe tak på hvor mange timer som kan brukes.

Hvis vi måler advokatutgiftene opp mot antall studenter ved den enkelte høgskole eller universitet finner vi at Høgskolen i Molde bruker 144 kroner per registrerte student i advokathjelp, Universitetet i Agder brukte 108 kroner per student, mens Universitetet i Sørøst-Norge brukte 83 kroner per student.

Snittet for hver institusjon var 40 kroner.

Fra 2020 til 2021 eksploderte utgiftene til advokathjelp, beløpet ble over doblet viste tall Khrono da hentet inn fra 12 universiteter og høgskoler.

— En prinsipiell sak

NTNU sendte i 2022 brev til Kunnskapsdepartementet om advokatutgifter i klagesaker. De understreket at det ikke er økte utgifter som har motivert NTNU til å sende henvendelsen til Kunnskapsdepartementet. Den gang svaret departementet at de ville ta med seg innspillene fra NTNU i behandlingen av ny universitets- og høgskolelov, som er ventet før sommeren.

— For NTNU er dette en prinsipiell sak og ikke et spørsmål om kostnader. NTNU har et ansvar for å bidra til fornuftig forvaltning av det offentliges midler, sier prorektor ved NTNU, Marit Reitan, til Khrono.

— Etter vår oppfatning blir det i flere saker brukt mer tid enn det som er rimelig og nødvendig. Vi ser også en tendens til at det fremmes anførsler som i realiteten har lite for seg. Det kan også virke som om studentene gis urealistiske forventninger til hva de kan oppnå med en klage, sier Reitan.

Hun trekker også fram at terskelen for å klage blir lav når utgiftene dekkes av det offentlige og klagen ikke kan føre til strengere reaksjoner enn førsteinstansen har vedtatt. Reitan peker også på som et viktig argument at det er vanlig i en del andre saker hvor det offentlige gir fri advokat, å ha et makstak på antall advokattimer.

— Som eksempel kan nevnes utlendingssaker, oppsigelse av arbeidsforhold eller husrom, erstatning på grunn av personskade og voldsoffersaker. Dette er saker hvor det gis et visst antall timer fri rettshjelp fordi sakene er av stor velferdsmessig betydning (rettshjelpsloven og stykkprisforskriften). Det er vanskelig å se at ordningen skal være langt bedre i fuskesaker, mener Reitan.

• Se også: Her er NTNU sitt brev til Kunnskapsdepartementet