Her er dyrene som ikke får komme tilbake til Universitetsmuseet i Bergen

Museum. Hundrevis av fugler og dyr blir satt på lager da det nye museet åpner. De har blant annet ikke (riktig) utseende med seg.

Publisert   Sist oppdatert

(Se video øverst i saken).

Moderne taksidermister studerer bilder for å gjøre dyrene de preparerer mest mulig naturtro. Slik har det ikke alltid vært.

En tiger som er spraylakkert og en gaupe som i hvert fall ikke kan kalles grasiøs. Det er blant dyrene som ikke kommer tilbake når Universitetsmuseet i Bergen sine Naturhistoriske samlinger åpner igjen 14. oktober. Da har museet vært stengt siden 2013.

Fakta

Universitetsmuseet

Bergen Museum ble grunnlagt i 1825 og var en viktig del av grunnlaget for etableringen av Universitetet i Bergen i 1946.

Universitetsmusset er Norges eldste museumsbygning, bygget i 1865 (Naturhistorisk). Bygningen har stor kulturhistorisk verdi, og er fredet i verneklasse 1.

Universitetsmuseet har ansvar for innsamling, dokumentasjon, bevaring, forskning og formidling innenfor sine museale fagfelt. Fagfeltene er antropologi, arkeologi og kunst og kulturhistorie, botanikk, geologi og zoologi.

Man tar det man har

I de gamle, fredete montrene kommer det inn både nye og gamle dyr. Elefanten er gammel, men isbjørnen ny. Taksidermist Ari Poulakoski har tidligere fortalt På Høyden at han søker på Internett for å finne bilder av dyr før han monterer dem.

Slik har det ikke alltid vært. I tidligere tider måtte man ta til takke med halvgode illustrasjoner.

— Det hendte nok at de måtte tippe litt. Dessuten fantes det da som nå både gode og dårlige preparanter,og det er nok ikke alle dyrene våre som er gjort av de beste fagfolkene.

Det sier førsteamanuensis Terje Lislevand til UiB Aktuelt.

Ut av skapet

Kommunikasjonsavdelingen ved UiB har laget filmen, der Lislevand viser fram noen av dyrene som rett og slett ikke får være med inn i det nye museet, men vil bli oppbevart på et lager.

Der er nok også de hundre fuglene som bokstavelig talt kom ut av et skap da museet ble tømt.

— En av dem hadde man lett etter. Ingen hadde sett disse fuglene på søtti år, har Lislevand fortalt På Høyden.