Misfornøyd med sammensetningen av porteføljestyrene. — Bekymret
Porteføljestyrene til Forskningsrådet bestemmer hvem som skal få forskningsmidler. Forskningsinstituttene og kommunene mener de er for dårlig representert.
Fra venstre Camilla Stoltenberg i Norce, Carina Hundhammer i Norin og Kristin Weidemann Wieland i KS skulle gjerne sett at deres sektor var bedre representert i Forskningsrådets porteføljestyrer.Foto: Siri Øverland Eriksen/Leikny Havik Skjærseth / Johnny Syversen
Forrige uke vedtok Forskningsrådets styre hvem som skal
sitte Forskningsrådets porteføljestyrer. Disse styrene er viktige. Blant annet er det de som bestemmer hvilke prosjekter som skal få
forskningsmidler.
FAKTA
Slik er fordelingen
Sektorfordeling: 46 prosent av alle styremedlemmene kommer fra universitets- og høgskolesektoren, 17 prosent fra næringslivet, 22 prosent fra instituttsektoren og 11 prosent fra offentlig sektor. Fem personer jobber helt eller delvis i helseforetak/sykehus.
Geografisk fordeling: Ifølge Forskningsrådet er det er en god geografisk fordeling, sett i forhold til hvordan FoU-utgiftene fordeler seg mellom fylker. Åtte av medlemmene er utenlandske.
Fordeling innenfor universitets- og høgskolesektor (UH): Medlemmene fra norsk UH-sektor fordeler seg på 13 ulike institusjoner. De med fleste medlemmer er NTNU, UiO, UiB og UiT. Sju medlemmer er fra utenlandske UH-institusjoner.
Fordeling innenfor instituttsektor: Det er i alt 24 medlemmer fra instituttsektoren. Disse fordeler seg på 19 ulike institutter.
Kjønn og alder: Det er 49 prosent kvinner og 51 prosent menn blant styremedlemmene, og aldersspennet er fra 32 til 66 år, med en gjennomsnittsalder på 52 år.
Habilitet: For å være beslutningsdyktig må minst halvparten av medlemmene være habile og delta i beslutningen. Styresammensetning har en bredde som vil ivareta dette.
Kilde: Forskningsrådet
Men nå kommer det kritikk fra flere hold.
Forskningsrådet har oppnevnt 115 medlemmer til 10 styrer. Rådet skriver i en pressemelding at medlemmene «representerer en stor
bredde av faglig og strategisk kompetanse, institusjoner, sektorer og erfaring
fra alle deler av forsknings- og innovasjonssystemet.»
Men forskningsinstituttene mener de er for dårlig representert. Fra instituttsektoren er det 24 medlemmer, altså drøyt 20 prosent.
Samtidig viser Forskningsrådets egne tall at instituttsektoren er den som mottar mest penger fra Forskningsrådet.
Instituttsektoren fikk i fjor 38 prosent av tildelingene (4,3 milliarder kroner, inkludert grunnbevilgninger), litt mer enn universitets- og høgskolesektoren (4,2 milliarder). Andelen for instituttene har falt fra 44 prosent i 2013 til 38 prosent i 2022.
Nederst i saken kan du se oversikt over alle medlemmene i porteføljestyrene.
Konsernsjef i forskningskonsernet Norce, Camilla Stoltenberg, mener det er naturlig at sammensetningen reflekterer brukerne av Forskningsrådet, både i det enkelte styre og totalt. Dette for å sikre en balansert bruk av Forskningsrådets virkemidler fra grunnforskning til næringsrettet forskning.
— Forskningsinstituttene er en stor bruker og er helt avhengige av å hente mesteparten av prosjektene sine i åpen konkurranse. Dette gjenspeiles ikke i tilstrekkelig grad i styrene slik de foreligger nå, sier Stoltenberg.
Carina Hundhammer, som er daglig leder for
forskningsalliansen Norin, er også kritisk til sammensetningen.
— Jeg hadde kanskje håpet at balansen i porteføljestyrene gjenspeiler de som er mest avhengig av, og som historisk sett har hentet mest penger fra Forskningsrådet, sier hun
— Vi er derfor litt bekymret for om Forskningsrådets virkemiddelbruk vil dreie når det blir en slik ubalanse mellom aktørene i de ulike porteføljestyrene. Hvilke konsekvenser får dette for instituttsektoren på sikt?
Hundhammer minner om at den norske modellen legger opp til at instituttsektoren har en lav grunnfinansiering og må hente forskningsmidler i samarbeid med andre aktører i åpen konkurranse. Derfor er innretningen på virkemidlene sentralt, sier hun.
Hvis sammensetningen av porteføljestyrer vil påvirke at andelen virkemidler for samarbeid går ned, vil dette gjøre det mer krevende for instituttsektoren å ha tilgang på forskningsmidler på sikt, mener hun.
— Alle har med seg en erfaringsbakgrunn
Aagnes Landstad, som er leder for Forskningsinstituttenes fellesorganisasjon (FFA), mener sammensetningen bør reflektere ulike sektorers bruk av Forskningsrådet.
— Alle som sitter i et styre og råd vil jeg tro har en ambisjon om å ha et helhetsperspektiv. Men det er klart at en har med seg en erfaringsbakgrunn som en reflekterer ut ifra. Jeg tror det er en styrke med en god og balansert sammensetning, sier Landstad.
FFA ligger under NHO-foreningen Abelia.
Administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet sier i en kommentar at porteføljestyrene først og fremst må ha god kompetanse både om forskningen og bruken av forskning på det området de har ansvar for.
— Samlet sett representerer de nye porteføljestyrene god balanse i fag- og systemkompetanse og god spredning på geografi og sektor. Porteføljestyrenes medlemmer er personlig oppnevnt som medlem av et styrekollegium og representerer ikke institusjoner, sektorer, organisasjoner eller bedrifter, sier hun.
Tveit sier videre at representasjonen fra instituttsektoren har økt. 22 prosent av styremedlemmene kommer nå fra instituttsektoren, mens i forrige periode var andelen rundt 14 prosent.
Mari Sundli Tveit, direktør i Norges forskningsråd, ier at Tveit sier videre at representasjonen fra instituttsektoren har økt fra 14 til 22 prosent.Ketil Blom Haugstulen
Kommunene er også kritiske
Kommuneorganisasjonen KS mener kommunene er for dårlig representert.
— Det er bekymringsverdig at kommunesektoren ikke er representert i flere av Forskningsrådets porteføljestyrer, sier Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS i en pressemelding.
Hun sier at kommunesektoren er helt avgjørende for at Norge skal lykkes i møte med samfunnsutfordringene, men at tradisjonen for å involvere sektoren i forskning og utvikling likevel er svak, og ikke står i forhold til dens betydning.
Hun viser til at mindre enn fem prosent av medlemmene kommer fra kommunesektoren.
— KS
har derfor lenge etterlyst bedre representasjon fra kommunesektoren i
Forskningsrådets porteføljestyrer, og er derfor overrasket over at man ved
inngangen til en ny periode igjen velger å se bort fra det helt nødvendige
samspillet mellom de som eier behovene og de som utfører forskningen, sier Wieland.
I alt kommer 11 prosent av styremedlemmene fra offentlig sektor (utenom offentlig sektor og universitets- og høgskolesektoren). Kommunene er representert i fem porteføljestyrer, sier Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet.
— Det har vært mange hensyn som har vært vektlagt i sammensetningen av de nye porteføljestyrene: høy og bred faglig kompetanse, erfaring hvor flere av de oppnevnte har med seg en bred kompetanse fra flere sektorer, kjønn, samiske perspektiver, fordeling på sektor og institusjon og geografi, sier hun i en kommentar.
— Oslo-dominansen øker
Professor Tor Eledevik ved Universitetet i Bergen har sett nærmere på sammensetningen i porteføljestyrene. I et innlegg i Khrono skriver han blant annet:
Tor Eldevik, Universitetet i BergenBjørnar Morønning
Øst-Norge, i praksis Oslo-regionen, styrker sin dominans og får nå nesten halvparten av styremedlemmene, vesentlig opp fra knappe 40 prosent i de avtroppende.
Næringslivets deltakelse i porteføljestyrene er sterkt redusert, fra ca. 30 til 20 prosent. Fra klart å være nest største sektor i styrene, er de nå forbigått av instituttsektoren, hvis tilstedeværelse øker omtrent det samme. Veksten i instituttsektoren skyldes imidlertid at to forskningsinstitutter øker sin tilstedeværelse, nemlig Sintef og Nina. Offentlig sektor vokser også.
Universitet og høyskoler (UH) er størst med drøye 40 % av medlemmene, som før.
Eldevik spør seg hvorfor det har blitt slik: «Det hadde være opplysende å kjenne NFRs (Forskningsrådets) vurderinger knyttet til forskyvningen av styrenes tyngdepunkt. I hvilken grad var den et kriterium for prosessen? I hvilken grad ble det bare slik? Og burde i så fall noe vært korrigert for underveis?»
Her er oversikten over alle medlemmene i de nye porteføljestyrene:
Porteføljestyret for forskningssystemet
Styret har ansvaret for forskningsinfrastruktur, internasjonalt samarbeid, tverrgående policyområder som åpen forskning (inkl. deling og gjenbruk av forskningsdata), kjønnsbalanse og mangfold, forskerrekruttering og tidlig karriere samt forskningsintegritet og etikk.
De fleste av medlemmene i dette porteføljestyret inngår også i et av de øvrige porteføljestyrene.
Tanja Storsul, OsloMet (leder)
Sandrine Benard, Miljødirektoratet (Klima og miljø)
Rebekka Borsch, NHO (Demokrati og utvikling)
Astri Dankertsen, Nord universitet (Samisk kultur og samfunn)
Rune Dahl Fitjar, UiS (Innovasjon)
Magnus Gulbrandsen, UiO (Muliggjørende teknologier)
Ingeborg Palm Helland, NINA (Energi og transport)
Marit Lofnes Mellingen, Distriktssenteret — Kompetansesenter for distriktsutvikling (Velferd og utdanning)
Dagfinn Myhre, Telenor
Tove Klæbo Nilsen, Helse Nord RHF (Helse)
David Budtz Pedersen, Aalborg universitet (Banebrytende forskning)
Sven Stafström, Linköpings universitet
Ågot Aakra, SINTEF Industri (Mat og bioressurser)
Porteføljestyret for demokrati og global utvikling
Styret har ansvar for innsats overfor store samfunnsutfordringer nasjonalt og internasjonalt. Porteføljen skal skape kunnskap om hvordan Norge kan opprettholde og videreutvikle et velfungerende, demokratisk og trygt samfunn, med evne til å møte kriser.
Cecilie Daae, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (leder)
Tobias Alfvén, Karolinska institutet/ Sachs' Children and Youth Hospital in Stockholm
Rebecca Borsch, NHO (Forskningssystemet)
Eirik Holmøyvik, UiB Sissel Haugdal Jore, UiS
Einar Jørstad, Drammen kommune
Ivar Kolstad, NHH
Kristin Skare Orgeret, OsloMet
Stig Rune Sellevåg, FFI
Ane-Marte Solheim Skar, Folkehelseinstituttet
Indra de Soysa, NTNU
Camilla Tenna Nørup Sørensen, Det danske forsvarsakademi
Porteføljestyret for banebrytende forskning
Styret har ansvaret for å fremme langsiktig, grunnleggende forskning av høyeste vitenskapelige kvalitet, uavhengig av fag og tema.
Terje Lohndal, NTNU (leder)
Annette Bayer, UiT
Marianne Fyhn, UiO
Cathrine Holst, UiO
Inge Jonassen, UiB
Rasmus Larsen, Danmarks Tekniske Universitet
Barbara van Loon, NTNU
Tine Uberg Nærland, IFE
David Budtz Pedersen, Aalborg Universitet (Forskningssystemet)
Marie Rognes, Simula Research Laboratory
Inger Skjelsbæk, UiO
Magne Olav Sydnes, UiS
Jarle Trondal, UiA
Porteføljestyret for energi og transport
Styret har ansvaret for innsats for miljøvennlig energi, lavutslipp, petroleum, maritim virksomhet og transport. Innsatsen retter seg i stor grad mot samfunnets og næringslivets behov for omstilling til et nullutslippssamfunn, grønn konkurransekraft og bærekraftig utnyttelse av landets ressurser.
Marit Brandtsegg, Statens vegvesen (leder)
Elisabeth Birkeland, Equinor
Torjus Bolkesjø, Statkraft
Martin Smedstad Foss, IFE
Inge Gran, SINTEF Energi
Sonja Vernøy Hansen, Corvus energy
Ingeborg Palm Helland, NINA (Forskningssystemet)
Merete Madland, UiS
Asgeir Thomasgard, NTNU
Bjørn-Johan Vartdal, DNV
Hans Erik Vatne, Vianode
Porteføljestyret for helse
Styret har ansvar for hele bredden fra helsefremmende tiltak og forebygging, via diagnostikk, behandling og rehabilitering, til organisering og effektivisering av helse- og omsorgstjenestene.
Ole A. Andreassen, UiO (leder)
Dawit Shawl Abebe, OsloMet
Erik Abildsnes, Kristiansand kommune
Tone Frost Bathen, NTNU
Eric Breit, Handelshøyskolen BI
Ole Jesper Dahlberg, Curida
Sameline Grimsgård, UiT
Bettina Husebø, UiB
Tove Klæbo Nilsen, Helse Nord RHF (Forskningssystemet)
Susanna Siri, UiT
Frode Strisland, SINTEF Digital
Joakim Sundnes, Simula
Marte Kvittum Tangen, Norsk forening for allmennmedisin
Annica Øygard, Folkehelseforeningen
Porteføljestyret for innovasjon
Styret har systemansvar og ansvar for å fremme bærekraftig innovasjon i næringsliv, offentlig sektor og i forskningen, uavhengig av fag, tema og anvendelse, og legge omstilling til et lavutslippssamfunn til grunn for sitt arbeid. Dette inkluderer innsats for grønne verdikjeder i samarbeid med andre styrer og i virkemiddelapparatet.
Ralph W. Bernstein, SINTEF Digital (leder)
Gry Alsos, Nord Universitet
Wenche Synnøve Pedersen Dehli, Trondheim kommune
Karen Dolva, No Isolation
Rune Dahl Fitjar, UiS (Forskningssystemet)
Trond Furu, Norsk Hydro
Eirik Gjelsvik, Backe
Anne Karin Hamre, Vestlandsforsking
Brit Helle, EUREKA-nettverket
Lars Klevjer, Equinor Venture
Bjørn Platou, Decon-X
Porteføljestyret for klima og miljø
Styret har ansvar for grunnleggende og sektorovergripende innsats overfor klima, miljø, natur og sirkulær økonomi og overordnet ansvar for forskning for polare områder.
Styrets portefølje omfatter mat og bioressurser fra både hav og land. Styret har ansvaret for innsats for bærekraftig verdiskaping og forvaltning i norsk landbruk, skogbruk, fiskeri, havbruk og matindustri, langs hele verdikjeden.
Eva Falch, NTNU (Leder)
Anne Bøen, Mattilsynet
Erik Olav Gracey, Biomar
Jon Erik Henriksen, Fiskeridirektoratet
Geir Huse, Havforskningsinstituttet
Arne Karlsen, Gunnar Klo AS
Merete Nygaard Kristiansen. Akvaplan-niva
Marianne Elisabeth Lien, UiO
Espen Rimstad, NMBU
Hans Asbjørn Sørlie, Norges Skogeierforbund
Nils Vagstad, NIBIO
Anne Cathrine Whist, TINE
Ågot Aakra, SINTEF Industri (Forskningssystemet)
Porteføljestyret for muliggjørende teknologier
Styret har ansvaret for IKT, nano- og bioteknologi, som har et bredt spekter av anvendelsesområder og potensial til å bidra til store endringer for individ, samfunn og næringer.
Pinar Heggernes, UiB (Leder)
Lars Ailo Bongo, UiT
Andreas Brekke, NORSUS
Siri Bromander, Mnemonic
Magnus Gulbrandsen, UiO (Forskningssystemet)
Hanne Haslene-Hox, SINTEF Industri
Kristin Hollung, NOFIMA
Cathrine Phil Lyngstad, NAV
Helge Myklebust, Laerdal Medical
Ingrid Schjølberg, NTNU
Solveig Steinsland, Elkem
Dhayalan Velauthapillai, HVL
Porteføljestyret for velferd og utdanning
Styret har ansvaret for innsats overfor velferdssamfunnets sosiale og økonomiske bærekraft og skal bidra til et mangfoldig samfunn med høy tillit og begrenset utenforskap, et omstillingsdyktig og inkluderende arbeidsliv og en kompetent befolkning som deltar aktivt i utdanning, arbeid og samfunnsliv, heter det i Forskningsrådets beskrivelse.
I tillegg til disse 10 porteføljestyrene, er det et porteføljestyre for samisk kultur og samfunn. Det ble ikke valgt medlemmer til dette porteføljestyret nå, men dette er medlemmene:
Lill Tove Fredriksen, Universitetet i Tromsø (leder for
porteføljestyret)
Anne Lene Turi Dimpas, SANKS, Finnmarkssykehuset
Astri Dankertsen, Nord universitet
Fransisca K. Herbst, Hattfjelldal kommune
John-Marcus Kuhmunen, Samisk høyskole
Morten Melgaard, Grønlands Universitet og Københavns Universitet
Oddmund Andersen, Árran Lulesamisk senter
Raimo Valle, Troms og Finmark fylkeskommune
Stine Rybråten, Norsk institutt for naturforskning
Ulf Mörkenstam, Universitetet i Stockholm
Observatører: Katri Somby, Sametinget og Nancy Vibeke Olsen, Kommunal- og distriktsdepartementet
(KDD)
Endringslogg 18. desember kl. 19.49: Oppdaterte med opplysninger om Porteføljestyret for samisk samfunn og kultur.
Ingrid Marie Aarre ble valgt til leder i Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) da de hadde landsmøte i helgen, skriver ONF i en pressemelding.
Hun har vært nestleder i ONF de siste 2,5 årene.
— ONF spiller en avgjørende rolle for fagskolestudentene, og jeg ser frem til å fortsette arbeidet med å styrke sektoren og fremme studentenes interesser, sier Aarre.
På landsmøtet ble det også valgt nye tillitsvalgte.
Hovedstyret:
Ingrid Marie Aare, leder
Kristoffer Myklebust Egseth, nestleder
Joakim Gjerde
Malin Sivertsen
Vetle Morales Ree
Landsstyret:
Daniel Windt
Sara Floa Grindhaug
Tom Børge Belsaas
Paul Hardy
Adrian Lorentzen Meyer
Remi Mannerud
Jenny Furevik Riise (1. vara)
Kelong Xue (2. vara)
Ingrid Marie Aarre er valgt til ny leder i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter.Organisasjon for Norske Fagskolestudenter
I september skrev Khrono at Norges neste superdatamaskin hadde fått sitt offisielle navn — nemlig Olivia.
I en fersk pressemelding skriver det statlige selskapet Sigma2 AS at Olivia har ankommet Nordfjordeid, der den er overlevert til datasenteret som holder hus i den gamle Lefdal-gruven.
Olivia er Norges kraftigste superdatamaskin noensinne, og Sigma2 har nå startet på installeringen av maskinen, står det i pressemeldingen.
Olivia vil bidra til et betydelig løft for nasjonal forskning og innovasjon innen kunstig intelligens (KI) og maskinlæring. Med 304 av de mest avanserte GPU-ene på markedet, tilbyr Olivia en beregningskapasitet som er hele 17 ganger større enn dagens nasjonale tilbud, står det videre.
Tjenesteleder for beregningstjenester i Sigma2, Jenny Amundsen Ask, uttaler at den nye superdatamaskinen representerer et betydelig løft for norsk forskning.
— Med denne teknologien kan vi tilby forskere verktøyene de trenger for å gjøre viktige vitenskapelige gjennombrudd innen helse, hav og klima. Olivia vil også være viktig for utviklingen av kunstig intelligens og forbedringen av norske språkmodeller, sier Ask.
Her pakkes Olivias ut av lastebilen som har fraktet den på den siste etappen på ferden fra Chippewa Falls i USA til Nordfjordeid på Vestlandet.Sigma2 AS
Rikke Gürgens Gjærum tar midlertidig over ansvaret som prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, i påvente av en permanent erstatter for Kathrine Tveiterås.
— Jeg er bedt av rektor om å ta over utdanningsfeltet fra 1. april midlertidig. Stillingen lyses ut med søknadsfrist 22. april, så det er for kort tid for å få noen helt nye inn i universitetsledelsen, sier Gürgens Gjærum til Harstad Tidende, som omtalte saken først.
Fra før er Gürgens Gjærum viserektor. Hun skal nå også være rektors stedfortreder når han er borte.
Gürgens Gjærum har ikke bestemt seg om hun skal søke på prorektorstillingen eller ikke, men sier hun er i tenkeboksen.
Rikke Gürgens Gjærum har midlertidig trådt inn i rollen som prorektor ved UiT.Tommy Hansen
For andre gang søker professor Marius Emberland embete som dommer i Høyesterett, melder Rett24.
Til vanlig jobber Emberland ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI. Han har tidligere vært advokat hos Regjeringsadvokaten. Han søkte sist å bli høyesterettsdommer i oktober 2024.
Det er fem søkere til stillingen.
Blant disse er Torunn Elise Kvisberg, som er lagdommer i Eidsivating, men tidligere har vært professor ved Høgskolen i Innlandet. Også på listen er Gjermund Mathisen, Anja Jonassen, og Therese Steen.
Marius Emberland, professor ved BI, søker jobb som høyesterettsdommer.Jakob Hov/Handelshøyskolen BI
Storbritannia har lansert et nytt sikkerhetsoperasjonssenter, som har som formål å hjelpe britiske høyere utdanningsinstitusjoner med å bekjempe cyberangrep.
I 2024 rapporterte institusjonene om flere hundre hendelser, inkludert elleve store angrep, som fikk en rekke negative følger for datasystemene til de aktuelle institusjonene.
Det nye sikkerhetsoperasjonssenteret består av flere team med eksperter innenfor IT og data, som skal oppdage og beskytte institusjonene mot trusler, samt å gripe inn hvis det skjer angrep.
— Det vi gjør nå handler mye om å forhindre store hendelser, så vi stopper dem før de blir et problem, uttaler David Batho, sikkerhetsdirektør i selskapet Jisc, som har hovedansvaret for det nye senteret.
Torsdag forrige uke var det duket for åpning av Oslo Nye Høyskoles (ONH) campus på Adamstuen i Oslo.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) ledet den offisielle åpningen.
— Her ligger det godt til rette for studentaktivitet, læring og trivsel, og jeg gleder meg til å følge med på utviklingen, uttaler statsråden i en pressemelding fr ONH.
Nesten 4000 studenter studerer ved ONH, og åpningen av den nye campusen på Adamstuen trekkes fram som en viktig milepæl i satsingen på moderne og fleksibel utfanning i et området som utvikles av Oslo kommune og Linstow.
— Dagens studenter har ulike behov. Mange ønsker mer frihet i hverdagen, og vi vil imøtekomme dette ved å tilby en blanding av nettstudier og fysisk undervisning. På den måten skaper vi et alternativ til det mer tradisjonelle studieløpet, sier administrerende direktør i ONH, Morten Danielsen.
Blikstad-Balas er til daglig professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).
Blikstad-Balas tar over som styreleder etter forfatter Aage Borchgrevink, som nå har rundt 20 år bak seg i organisasjonen.
Under helgens styremøte ble ellers Anders Vaa gjenvalgt som styreleder for Det faglitterære fond.
Fysikkprofessor Morten Hjorth-Jensen ved UiO er valgt til fellow (æresmedlem) i American Association for the Advancement of Science (AAAS), melder Titan.
Han er den tredje nordmannen som får en slik ærestittel noensinne. Organisasjonen står bak tidsskriftet Science.
– Jeg ble virkelig overrasket og ikke så rent lite stolt da jeg fikk beskjeden. Det er ekstremt tilfredsstillende å bli anerkjent av det bredere vitenskapelige samfunnet, sier Hjorth-Jensen til Titan.
Hjort-Jensen er fra før medlem i AAAS, og han sier det er blant annet fordi de er en tydelig stemme for vitenskap og vitenskapelig dialog.
I begrunnelsen for ærestittelen trekker AAAS fram professorens bidrag til sitt forskningsfelt, kvantemekanikk for mangepartikkel-systemer. I tillegg hans enestående innsats for utdanning av unge forskere. Hjort-Jensen har fra før mottatt flere undervisningspriser.
– Jeg ekstremt takknemlig overfor alle studentene jeg har hatt det privilegiet å følge gjennom årene. Det er en vedvarende inspirasjonskilde.
Morten Hjort-Jensen ble stolt da han fikk vite om sitt nye æresmedlemskap i AAAS.Hilde Lynnebakken
Nyeste artikler
Klart for andre runde i rektorvalget ved NMBU
Uten utdanning svekkes arbeidslinja
9 av 10 studenter er på mobilen etter at de har lagt seg. Slik påvirker det søvnen
Nature-undersøkelse: 3 av 4 amerikanske forskere vurderer å forlate USA
Krever at studenter i praksis skal få mer økonomisk hjelp
Mest lest
116 studenter felt for KI-fusk i fjor. Særlig én ting avslørte dem
Norsk mangfoldsopprør sprer seg til hele Norden
To uker før masteren skulle leveres, fikk hun tilbud om å ta doktorgrad
Frykter at de ikke har råd til å bruke milliardbygg
Diesen vil bli australsk statsborger. — Eskalering av sverting og hets