Fakultetene må slanke bort over 50 millioner kroner

Fakultetene på høgskolen vil de tre neste årene få kutt i sine basisbevilgninger på først 2,5 prosent, så 3 prosent og fra 2017 3,5 prosent. Disse kuttene utgjør samlet sett over tre år over 54,4 millioner kroner for de fire fakultetene.

Parallelt med kuttene som skal gjennomføres har høgskoledirektøren på oppdrag fra høgskolestyret utarbeidet en rapport om institusjonens ubrukte midler. Den skal behandles av høgskolestyret tirsdag 2. september.

Ett fakultet med penger på bok

Etter 1. tertial 2014 hadde HiOA over 250 millioner kroner på bok. Gjennomgangen viser at 80 prosent av disse «sparepengene» på fakultetene er såkalt bundet, det vil si at det ikke er penger fakultetene har stående på bok som de kan bruke for å slippe å redusere aktivitet knyttet til de nye budsjettkuttene.

Så av de 110 millionene fakultetene har på «bok» er det bare drøyt 20 millioner som er «frie midler». Det er også stor variasjon blant fakultetene. Teknologi, kunst og design (TKD) har nesten 18 millioner kroner i frie midler, mens lærerutdanningen melder om null kroner på bok.

Dekan Petter Øyan på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) forteller at han ikke forventer verken redusert aktivitet eller endring i framtidige planer grunnet kutt i basisbevilgningen til fakultetet hans.

De tre andre fakultetene er derimot bekymret for konsekvensene av kuttene, og alle tre forteller at de må redusere aktivitet for å få gjennomført kuttene.

— For helsefag vil alle enheter ved fakultetet bli berørt av kuttet, sier dekan Nina Waaler, og legger til:

— Når det gjelder hvilke type aktiviteter en eventuelt vil skjære ned på vil det kunne variere fra enhet til enhet og er p.t. litt tidlig å si noe konkret om.

Må kutte, men vet ikke hvor

Fakultetsdirektør Cecilie Wilberg på lærerutdanningen (LUI) forteller at de ubrukte midlene på LUI er bundet opp i spesifikke tiltak, og skal benyttes til disse tiltakene i år og årene framover.

— Kuttet medfører dermed at LUI må redusere omfanget av sine aktiviteter, være mer effektive i vår oppgaveutførelse og/eller omstrukturere virksomheten i henhold til ny og redusert ramme, sier Wilberg og legger til:

— Det er ikke foretatt noen avgjørelse på hvordan og hvor kuttene skal tas. Et endelig forslag vil foreligge til fakultetsstyrets møte 27. november.

Dekan Dag Jenssen på Fakultet for samfunnsfag (SAM) er bekymret for konsekvensene.

— SAM bruker stort sett hvert år opp tildelte midler slik at det i praksis ikke er noe oppspart å sette inn.

Når det gjelder konsekvenser av kuttene svarer Jenssen kort:

— Vi har ikke besluttet noe ennå, men arbeider med saken og er også i ferd med å starte dialog med høgskoledirektøren om dette. 

Derfor må de kutte

Tidligere i sommer fortalte høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø (bildet over) til Khrono følgende om årsaken til kuttene:

— Kuttene har ingenting med økt husleie fra 2017 å gjøre. Men her dreier det seg om at vi avvikler den såkalte merdisponeringen vi har praktisert. Det betyr at vi har fordelt mer penger til fakultetene, administrasjonen og Senter for profesjonsstudier (SPS) enn det vi faktisk har fått bevilget over statsbudsjettet hvert år. Dette har vi gjort fordi vi har villet stimulere til høyere aktivitet, sier hun. 

— Når vi legger langtidsbudsjettene for 2014-17 til grunn ser vi imidlertid at vi i 2017 samlet vil gå i minus, de ubrukte midlene medregnet. Det er en situasjon vi ikke kan komme i, og må derfor gjøre grep nå, sier Wedø.

— Kuttene på 2,5 prosent i basisbevilgning for 2015 gjelder Fellesadministrasjonen, fakultetene og Senter for profesjonsstudier (SPS).  Senter for velferd og arbeidslivsforskning (SVA) omfattes ikke siden de betaler alle direkte kostnader selv, som husleie og øvrig infrastruktur, sier høgskoledirektøren.

Bare basisbevilgningen

Wedø understreker at det er foreslått kutt kun i basisbevilgningen, og ikke i inntektene knyttet til oppnådde resultater innen utdanning og forskning. 

— Har dere vurdert andre måter å kutte på? 

— Ja, vi har vurdert andre kutt, blant annet å inndra noe av de ubrukte midlene, men har etter diskusjoner i rektors ledermøte kommet til at denne måten å gjøre det på er mest hensiktsmessig. Det er viktig å være klar over at når rammene for enhetene beregnes, så gjøres dette ut i fra en matematisk budsjettfordelingsmodell. Det bærende elementet i beregningen av basisdelen er fordeling av studieplasser. Ut over dette beregnes det ut i fra oppnådde resultater innen utdanning og forskning, forklarte Wedø til Khrono tidligere i sommer. 

Rapport til etterretning

Tirsdag legger Wedø så fram en gjennomgang av høgskolens sparebøsse der det etter 1. tertial 2014 stod drøyt 250 millioner kroner.

— Hva viser egentlig rapporten om de ubrukte midlene?

— Vi ser ikke uventet at store deler pengene i denne sparebøssen er bundet opp i framtidige forpliktelser. Det handler i stor grad om rekrutteringsstillinger der ansettelsen er gjort senere enn planlagt, sier Wedø til Khrono i forkant av høgskolestyrets møte.

— Fakultetene har altså ikke så mange penger på bok de kan bruke. Kuttene de skal gjennomføre må få konsekvenser. Før var det snakk om at fakultet for samfunnsfag skulle skjermes, men situasjonen er vel lik for minst to av de andre fakultetene?

— Vi har nå også bedt alle enhetene om å kvalitetssikre og risikovurdere sine langtidsbudsjett og planer. Denne uka går høgskolens ledelse også i gang med våre oppfølgingsmøter av enhetene. Vi har også bedt om konkrete konsekvensanalyser fra fakultetene, og vi ser nå på alle fakulteter og all aktivitet, understreker Wedø.