undersøkelse

Mener høyere utdanning bør lære av folkehøgskoler

Færre studenter enn før oppgir at de er tilfredse med utdanningstilbudet. Størst trivsel er det ved folkehøgskolene.

Studentene oppgir at de er mindre fornøyde nå enn for fire år siden.
Publisert Oppdatert

— Vi ser at tilfredsheten er blitt dårligere og dårligere over tid, sier daglig leder Fredrik Høst i EPSI Rating Norge.

Hvert år gjennomfører EPSI Rating Norge uavhengige analyser av kundetilfredshet for en rekke varer og tjenester. Som en del av studien blir også studenter og elever ved norske universiteter, høgskoler, folkehøgskoler og personer inne til førstegangstjeneste intervjuet om hvor tilfredse de er med utdanningstilbudet.

Også i årets undersøkelse kommer det fram at det er studenter ved universiteter og høgskoler som er minst tilfredse. Best i klassen er folkehøgskolene.

Jo høyere verdi, jo mer tilfreds er de spurte. Figuren er hentet fra undersøkelsen.

Tøffere økonomi

Fredrik Høst er forsiktig med å si hvorfor studentenes tilfredshet er på det laveste i 2022. EPSI registrerer utvikling over tid. Han har imidlertid gjort seg noen tanker.

— Når vi ser på tallene, virker det som at studentene opplever at det faglige miljøet har blitt dårligere over de siste par årene, og at skolene har mindre ressurser til rådighet. Det sosiale miljøet ved utdanningsinstitusjonene har, ifølge studentene, også blitt dårligere. Totalt sett lykkes universiteter og høgskoler i mindre grad enn før å innfri studentenes forventninger.

Korona mener han også har bidratt. En del studenter sliter muligens med å finne tilbake til studiemiljøet slik det var tidligere.

— Samtidig har også studentene fått trangere økonomi i en tid med økte levekostnader, og dette kan også gå utover den generelle tilfredsheten blant studentene.

Tar vi en titt på hvor fornøyde elevene oppgir at de er på folkehøgskolene er situasjonen en helt annen.

— Ser vi på folkehøgskolene, så er de veldig fornøyde med det sosiale miljøet. Lærerne evner å engasjere på en god måte og det virker som de setter eleven i sentrum i alt de gjør.

— Bør de høyere utdanningsinstitusjonene lære av folkehøgskolene enda så ulike de er?

— Ja, absolutt. Selv om en folkehøgskole skiller seg fra universiteter og høyskoler på mange områder, bør det være mulig å plukke opp noen gode tips og råd fra folkehøgskolene om hvordan de jobber med elevene slik at de trives og presterer best mulig, sier Fredrik Høst.

— Pandemien rammet mye

Studentleder Maika Godal Dam i Norsk studentorganisasjon sier det er vanskelig å peke på noen årsaker basert på EPSIs undersøkelse. Skal vi finne årsakene bør vi se på undersøkelser som Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) og Studiebarometeret.

— Det er klart at pandemien har noe med det å gjøre. Den har rammet studentkulturen og frivilligheten hardt, noe som er det viktigste verktøyet for å oppleve tilhørighet og sosial inkludering.

Maika Godal Damer leder av NSO.

Dam sier at aktiviteten som var til stede tidligere, er noe de nå jobber med å bygge opp igjen.

— En annen faktor NSO ofte peker på, er at studentene ofte har en trang økonomisk hverdag og den blir stadig trangere når prisene går opp og studiestøtten ikke øker. I år har det vært ekstraordinært.

Samtidig viser hun til at studentene har hatt jevnt dårligere økonomi de siste 25 årene, og dette påvirker trivselen.

Mer fornøyd og mindre fornøyd

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) har siden 2018 hatt med et sett med spørsmål som handler om trivsel med studiet.

Sammenliknet med tallene for 2022 er studentene mindre fornøyde med undervisninga enn hva de var i 2018. Noen færre oppgir også at de er fornøyd med det fysiske læringsmiljøet sammenliknet med for fire år siden. Noen flere studenter oppgir imidlertid at de er fornøyd egen arbeidsinnsats, måten studiet er organisert på og tilbakemelding på egen læring.

Når det gjelder gjennomføringen av EPSIs undersøkelse, ble feltetarbeidet gjort av Norstat AS i oktober og november. Totalt er det gjennomført 1 400 intervjuer. Spørreskjemaene inneholder en rekke spørsmål og ett intervju kan ta opptil 12 minutter. Spørsmålene besvares på en skala fra 1-10, der 1 betyr «ikke fornøyd/ikke enig» og 10 betyr «svært fornøyd/helt enig. Resultatene gjøres deretter om til en indeksverdi mellom 0 og 100. Jo høyere verdi, jo mer fornøyd er de intervjuede.

— Vi har gjort denne undersøkelsen i mange år. Det finnes studier som er bredere og dypere enn vår, men den gir en pekepinn på hva som er trenden over tid, sier Fredrik Høst i EPSI Rating Norge.

Powered by Labrador CMS