Massive studentprotester i Serbia. — Utsatt for sverte­kampanjer i media

1. november i fjor raste et overbygg sammen på jernbanestasjonen i Novi Sad, den nest største byen i Serbia. 15 personer ble drept, og to alvorlig skadet.

Denne tragedien satte i gang en kjede av reaksjoner og protester. I de tre månedene siden ulykken har demonstrasjonene økt i styrke. Det som startet som en protest blant studenter og ansatte i akademia har blitt en folkeprotest.

Folket i Serbia tar nå til gatene i protest mot president Aleksandar Vučić, som leder et av Europas mest korrupte land. Titusenvis av demonstranter blokkerer innfartsårer til landets største byer. De krever større grad av gjennomsiktighet og at myndighetene holdes til ansvar.

Og fremst i folkehavet i byer som Beograd og Novi Sad står studenter og akademikere, i det som har blitt beskrevet som det største studentopprøret i Europa siden 1968. 

— Studentene settes under sterkt press

— Nesten alle offentlige og private universiteter i landet er for tiden okkupert av studenter, inkludert mitt eget institutt. Så forelesninger og eksamener er satt på pause inntil studentenes krav er oppfylt. 

Det forteller Ana Milojevic til Khrono. Hun jobber ved universitetet i Beograd som førsteamanuensis i statsvitenskap, og underviser normalt studenter i journalistikk og kommunikasjon. Milojevic har tidligere tilbrakt to år i Norge som post.doc. ved Universitetet i Bergen. 

Selv støtter hun aktivt studentenes krav og protester, forteller hun. Milojevic og andre ansatte ved universitetet har deltatt i fredelige aksjoner og protester på flere av universitetets campus i den serbiske hovedstaden.

— Selv om undervisningen er lagt til side, er universitetet svært aktivt og engasjert i denne bevegelsen, sier hun.

— Studentene er godt organisert og støttes av professorer og det bredere samfunnet. Mange svarer på studentenes oppfordringer og deltar i deres offentlige protester og arrangementer. Og selv om størrelsen på disse samlingene varierer, vokser studentbevegelsen jevnt og får stadig mer momentum.

Studentene settes under sterkt press, forteller Milojevic. Regjeringen benytter ulike taktikker for å undertrykke protestene — inkludert offentlig uthenging av enkeltstudenter, professorer, skuespillere og andre som uttaler seg eller får oppmerksomhet i uavhengige medier. 

Serbiske tabloide medier leder svertekampanjer og påstår blant annet at studentene blir manipulert av utenlandske aktører, at de er hemmelig organisert av opposisjonspartier, eller finansiert av internasjonale midler, sier hun.

— Samtidig sender utdanningsdepartementet inspektører til skolene, og studenter og deres familiemedlemmer blir kontaktet av sikkerhetstjenester og utsatt for lignende former for press.

Reagerer på korrupsjon

Studentbevegelsen har fire konkrete krav som blant annet dreier seg om bedre gjennomsiktighet og større grad av ansvarlighet i landet. Ana Milojevic mener studentene har klart å tiltrekke seg omfattende støtte i hele Serbia fordi kravene tar opp grunnleggende problemene som landet står overfor.

— Denne protesten har vokst ut av universitetet for lenge siden, og har blitt til en institusjonell krise for Serbia, sier hun.

Og det hele startet med den tragiske ulykken i Novi Sad 1. november.

— Regjeringen gjorde som den alltid gjør, den gjennomførte en omfattende dekkoperasjon, sa den serbiske menneskerettighetsadvokaten Čedomir Stojković.

Ulykken med overbygget hvor 15 personer døde, skjedde kort tid etter at den nye jernbanestasjonen i Novi Sad sto ferdig oppusset. Arbeidet ble gjennomført i samarbeid med et statlig kinesisk selskap, som en del av et større infrastrukturprosjekt i området. 

Kritikere hevder prosjektet tok lite, om noe, hensyn til sikkerhet.

Čedomir Stojković anmeldte de ansvarlige for byggeprosjektet i Novi Sad. Denne anmeldelsen førte etter hvert til at den serbiske påtalemyndigheten innledet en etterforskning.

— Det fantes ingen åpenhet, ingen offentlige anbud for kontrakten, og da ulykken skjedde, var det ingen vilje til rettferdighet, sa Stojković.

Korrupsjon har vært utbredt i Serbia i lang tid. I år 2000, som var Slobodan Milosevics siste år som president, var landet rangert som det nest mest korrupte landet i verden, ifølge Transparency International.

I årtiene etterpå klatret Serbia på rankingen, men etter at det progressive partiet (SPS) med president Aleksandar Vučić i spissen tok over makten i 2014, har landet igjen falt på rangeringslistene til korrupsjonsjegerne.

Kommentatorer peker på at de store protestene handler om mye mer enn bare denne ene saken. Bevegelsen har av noen blitt tolket som begynnelsen på slutten av president Vučićs regime.

At det er unge studenter som står i spissen, viser et generasjonsskifte, mener noen. Studentene i dag representerer den første generasjonen som har vokst opp etter krigene som raste på Balkan på 1990-tallet.

Aksjoner på universitetene

Den 22. november i fjor holdt studenter og ansatte ved Kunstakademiet i Beograd en vake til minne om ofrene i tragedien i Novi Sad. Under arrangementet ble de angrepet av personer med tilknytning til regjeringspartiet. 

Som svar okkuperte studentene fakultetet, noe som utløste en bølge av studentokkupasjoner over hele landet i solidaritet. I midten av desember var nesten alle store høyere utdanningsinstitusjoner i Serbia okkupert.

Det å protestere har blitt en fulltidsjobb for mange, fortalte en gruppe studenter ved Universitetet i Novi Sad, til Times Higher Education. 

— Mens noen studenter prøver å balansere studier med aktivisme, gjør situasjonens alvor det vanskelig. Utdanningen vår er viktig, men det er også kampen for en fremtid der korrupsjon ikke setter liv i fare, sa de til avisen.

— Denne protesten handler om å beskytte både vår nåtid og fremtid.

Også Universitas har snakket med serbiske studenter. Milutin Miljanić, som studerer ved universitetet i Beograd forteller om en uformell studentbevegelse som ikke har noen ledelse. Studentene stopper forelesninger og eksamener ved de største universitetene.

— Vi prøver å være innovative, fordi mange demonstrasjoner ikke lykkes. Vi demonstrerer ikke bare utenfor parlamentet, men blokkerer viktige deler av byen, sier han til avisen.

Og forrige helg, i forbindelse med markeringen av at det var tre måneder siden ulykken, blokkerte studenter og andre demonstranter viktige innfartsårer til store serbiske byer.

Støtte fra Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er alliansepartner med Universitetet i Beograd gjennom universitetsalliansen Circle U. I slutten av januar publiserte alliansen et brev om situasjonen i landet.

— Rektorene, presidentene og studentene i Circle U. ønsker å uttrykke sin bekymring og vise sterk støtte til studentene og deres krav, står det i brevet.

De peker på at universitetet skal være et sted for fri nysgjerrighet og debatt, preget av åpenhet for dialog og avvisning av intoleranse. Studentengasjement — og engasjement fra universitetssamfunnet generelt — mener alliansen er en nøkkelforutsetning for realiseringen av dette prinsippet.

— Enhver handling som tar sikte på å undergrave studentengasjement er uakseptabel, skriver alliansen.

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo sier til Khrono at han fortsatt husker telefonen han tok til den forrige rektoren ved universitetet i Beograd, Ivanka Popović, da de startet forhandlingene om å inkludere dem i Circle U. 

— Det var en umiddelbar resonans. Europa er et lite kontinent og vi var enige om at det er viktig å styrke båndene; nord - sør og øst - vest. Sterkere likeverdige samarbeid kan bidra i en tid hvor hjerneflukt mot nord og vest er et betydelig tema. Vi var begge opptatt av at Europas interne bånd bør styrkes, sier Stølen.

Han er bekymret over reaksjonene i Serbia på studentenes protester, og peker på at studentaktivisme er under press globalt.

— Det er viktig at studenter kan engasjere seg og uttrykke sine meninger fritt, sier han. 

Universitetet i Oslo var medarrangør da Students at Risk markerte sitt 10-årsjubileum i oktober. Nettopp studentaktivisme var tema, og utenriksminister Espen Barth Eide var til stede. Gjennom universitetsalliansen er det også utstrakt samarbeid mellom studenter i Oslo og Beograd.

— Jeg skal ikke snakke på vegne av våre studenter, men jeg mener våre studentene også har satt stor pris på å arbeide tett med studentene i Beograd, sier Stølen. 

Rektor Vladan Djokic beskrev i et møte i parlamentet studentene som samvittighetsfulle borgere som er fremtiden for Serbia, forteller Stølen. 

— Han oppfordret til at det etableres en dialog direkte mellom regjeringen og studentene. Det tror jeg er en klok oppfordring.