Fullt hus for emeritus Stjernø

Klokken er 15. 115 mennesker er samlet i et auditorium på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

(Se flere bilder fra festen nederst i saken.)

En tilsynelatende både overveldet og konsentrert Steinar Stjernø hilser på alle og enhver før seminarstart - som selvfølgelig er noe etter skjema.

Stjernetalere i kø

Første innleder har dessverre måttet melde forfall kan konferansier og instituttleder ved sosialfag Marit Haldar opplyse:

— Tore Linné Eriksen har måttet melde forfall grunnet dobbeltsidig lungebetennelse. Han hadde ønsket seg å være mer «ensidig» også når det gjelder lungebetennelse for da hadde han kommet, skal jeg hilse å si.

Salen humrer. Rektor setter stemningen:

— Oppslutningen i dag sier mye om hvem Stjernø er og har vært. Å feire overganger på denne måten har en verdi som det er viktig å merke seg.

Professor ved Senter for profesjonsstudier, Lars Inge Terum, er førstemann til å karakterisere Stjernø som en sta mann, som i alle fall ikke skulle bli forsker:

— Om Ulf Torgersens «Rabies Stipendiatis» hadde noe å si i den saken vites ikke, sier han til latter fra salen.

Ikke kvalifisert til rektorstilling?

Til enda mer humring fra salen påpekte Terum at på tross av over 30 publikasjoner så er ikke Stjernø kvalifisert til rektorstillingen som er utlyst ved høgskolen disse dager.

Seminaret er innom globalisering, folkebevegelser, demokrati gjennom deltakelse, fattigdom og de siste 50 år i norsk sosialarbeid. Steinar Stjernøs liv og levnet på den stort sett saklige formen.

Seminaret kan ses i opptak her:

En umiddelbart munter samling

Arrangementet fortsetter i kaféen i samme bygning. Det er dekket til fest, sprudlende i glasset og scenen står klar. 

— Jeg trodde at seminaret i forkant skulle være alvorlig og saklig, og at vi først nå skulle løsne litt mer på snippen. Men akkurat som Steinar er det faglige tett knyttet med det personlige, så vi fortsetter i samme stil, starter toastmaster nummer to, Randi Wærdahl, etterfulgt av Rune Slagstad med nydelig Vivaldi på tverrfløyte.

Ett av bordene ved vinduet er ikke akkurat tilfeldig besatt:

— Ferievenninne siden 1987, presenterer Helga Johannesdottir seg som.

Ferievenner alle fem, viser det seg. Og flesteparten olivenoljeprodusenter sammen med Stjernø på felleseid feriehus i Italia. Med noe betenkningstid får Khrono servert en rekke spennende fakta om jubilanten:

— Han holder oss oppdatert på hva som skjer i Italia gjennom avisene han leser der, forteller Kirsten Bjøru.

— Og så husker jeg at han hadde en veldig vitenskaplig måte å tilnærme seg matlaging på, legger Johannesdottir til.

— Og noen smaksløker som imponerer, spesielt på vin, som han nok egentlig burde videreutvikle, avslører Hans Jacob Neumann.

Demokratisk diktator?

På ett av langbordene sitter noen av de fra instituttet som har jobbet lengst med Stjernø. Etter en fem minutters tenkepause, og lovnader fra resten av bordet om at vinglasset hans skulle bli tommere på veien, kunne Bjørn Riiser presentere omforente uttalelser:

— Steinar er en av de mest demokratiske diktatorer jeg kjenner til og den mest lyttevillige autoritære personen jeg kjenner. Han er en pådriver av dimensjoner, men det er én ting vi angrer på: Vi skulle ha gitt ham enda mer motstand underveis.

Dag Jenssen, dekan på Fakultet for samfunnsfag, beskriver Steinar Stjernø som en bestemt og dyktig mann. Men som samtidig er åpen for å endre sine syn, riktignok på en «grundig» måte:

— Han tvilte seg fra at høgskolen ikke burde bli universitet, til at det jo kunne lønne seg av strategiske årsaker. Fra å være og tro til rektorvalg, til å definere kvalifikasjonene HiOA nå krever av ny ansatt rektor. Steinar skulle ikke forske - ble sakte, men sikkert en fremragende forsker som har vært med på å definere HiOAs forskningskultur, sa Jenssen.

Lisa Bonnár sang

Talerlisten var lang, og måltidet deretter. Hyllester og hilsener i overflod. Stjernøs gode venn, Rune Slagstad, spilte tverrfløyte og jubilantens niese, sangeren Lisa Bonnár, var leid inn som bursdagsgave fra kolleger. Hun overbragte en hilsen til sin onkel med klar beskjed om å nyte kjærligheten enda mer. 

Det vanket flere gaver, penger fra høgskolen, restaurantbesøk for to et hav av blomster og flasker med mye godt i sto på gavebordet. Ekspedisjonssjefen i Kunnskapsdepartementet takket for gode analyser fra Stjernø-utvalget, en eminent bakgrunn for dagens fusjonsarbeid i sektoren. Hun hevdet at statsråd Isaksen selv hadde insistert på at hun skulle hilse og ha med seg departementale blomster.

Yngre eksamensvakter

Latteren løftet nesten taket da førsteamanuensis Anbjørg Ohnstad framførte sitt meget velskrevne og ironiske kåseri fra tida med Stjernø på sosialskolen i skogen (omtrent som et fengsel) på Ammerud. 

Stjernø takket for alle gode ord, og hadde aldri tenkt at det skulle bli en slik opptur å bli takket av. 

— Det var vel omlag tre år siden det hele ramlet over meg med stor gru og jeg skjønte jeg nærmet meg pensjonsalder: Jeg oppdaget at jeg forundret meg over at eksamensvaktene bare ble yngre og yngre for hvert år, sa en beveget og rørt professor emeritus, Steinar Stjernø.