Takket nei til UiO: Tror norsk lønnsnivå skremmer vekk internasjonale søkere

I april gikk det ut pressemelding fra Universitetet i Oslo: Simon Møller, tidligere professor ved Universitetet i Stavanger (UiS) og nåværende professor og viserektor ved St. John's University i New York, var blitt tilbudt jobben som ny direktør for storprosjektet UiO:Livsvitenskap.

Møller er født og oppvokst i Norge, men utdanningen og store deler av den akademiske karrieren har foregått i utlandet. Siden 2011 har han bodd og jobbet i New York.

Kort tid etter ble pressemeldingen slettet fra nettsidene, og to uker senere kom en ny melding: UiOs egen kjemiprofessor Carl Henrik Gørbitz hadde blitt ansatt i stedet. Simon Møller hadde takket nei, selv etter å ha søkt stillingen to ganger.

Les også: Tidligere UiS-professor skal lede storsatsing på UiO

Vanskelig avgjørelse

På telefon fra kontoret ved det private universitetet St. John's, der han er professor og senior vice provost, understreker Simon Møller at han var svært motivert for direktørstillingen han søkte på i begge rundene den ble utlyst fra UiO.

— Det var og er en veldig spennende stilling, og en som passet meg utmerket. Jeg liker fremdeles å bedrive forskning, og har sansen for den tverrfaglige tilnærmingen, sier biologiprofessoren, som ved Universitetet i Stavanger forsket mye på Parkinsons-diagnostisering.

Møller forteller at avgjørelsen om å bli i New York kom etter rådslaging med familien.

— Jeg var innstilt på å takke ja, men til syvende og sist ble helhetsvurderingen at timingen var dårlig for familien akkurat nå. Blant annet har sønnen min kommet inn på en veldig god skole her. Det var en meget vanskelig avgjørelse, men det var slike hensyn å ta, sier Møller.

Økonomien viktig

Selv om han sier lønnsnivået i stillingen ikke var avgjørende for beslutningen om å takke nei, innrømmer Møller at det var viktig:

— De økonomiske forholdene er en viktig faktor for alle som søker om en ny jobb, men jeg var som sagt 99,9 prosent innstilt på å ta jobben da tilbudet kom.

Han vil ikke opplyse hva han selv hadde som krav til lønn, ei eller hva UiO til slutt tilbød. Fra UiO får Khrono opplyst at påtroppende livsvitenskapsdirektør Gørbitz får en brutto lønn på 950 000 kroner i året når han starter i stillingen 1. august.

Det virker ikke som Møllers amerikanske karriere har flatet ut; fra 1. juli rykker han opp fra senior vice provost til provost ved St. John's. Der universitetets president tar seg av politikk og finansiering, er en provost en rektor for de akademiske sidene av driften.

Ifølge en oversikt i amerikanske Chronicle of Higher Education fra 2016 var medianlønnen for provost-stillingen ved forskningsuniversiteter som St. John's da på rundt 350 000 dollar, i overkant av 2,8 millioner norske kroner.

Les også: Får startbevilgning til satsing på gigantbygg

Foreslår fleksibilitet fra staten

Møller mener at han selv, som internasjonal kandidat med norsk bakgrunn, er godt rustet til å vurdere et norsk lønnstilbud, men tror det norske offentlige lederlønnsnivået kan virke avskrekkende på kandidater som for eksempel ikke har erfaring med et norsk velferdssystem:

— Jeg forstår selvfølgelig at Norge har regelverk som må følges, og det har jeg stor respekt for, selv om noe fleksibilitet fra staten nok vil være gunstig når man ønsker å tiltrekke seg internasjonale kandidater. Jeg tror i det minste at mer informasjon ut om hvordan Norge fungerer kan være på sin plass.

— Hva er det internasjonale kandidater ikke kan vite?

— Jeg tror for eksempel at amerikanske kandidater er mye mer vant til at alt koster penger, så det blir veldig vanskelig å sammenligne lønnsnivået i USA og Norge. Skal man dekke en fireårig utdanning for en student her på St. Johns, koster det i snitt mellom 1 og 1,6 millioner kroner, sier Møller.

Synlighet en utfordring

Møller tror også at den internasjonale synligheten er en utfordring, både for UiO og Norge som land.

— I USA er folk eksperter på å trekke fram og fokusere knallhardt på det positive. Det er kanskje mer typisk norsk å heller spørre «men er dette egentlig så bra, da?». Innen norsk akademia synes jeg ofte man må lete for lenge for å faktisk finne alt det utrolig bra som foregår. Det gjelder å løfte opp og vise fram mer av sine dyktigste. Markedsføring, rett og slett, sier Møller, som iallfall har fått opp øynene for UiO i løpet av søkeprosessen og personlige samtaler med viserektor Per Morten Sandset.

— Jeg ser flere muligheter for samarbeid mellom UiO og St. John’s, og føler at jeg gjennom denne prosessen bare har fått flere nye kolleger ved UiO. UiO har flere forskningsmiljøer helt i internasjonal toppklasse, sier Møller.

UiOs viserektor savner handlingsrom

— Det var viktig for oss å avklare tidlig hvor landet ligger med tanke på lønn og betingelser, og at vi ikke har særlig mye å gå på. Møller søkte på stillingen i to omganger, og virket motivert, men endte med å takke nei. Det kan kanskje si noe om hvor vanskelig det er å tiltrekke internasjonale kandidater, sier Per Morten Sandset, UiOs viserektor for forskning og innovasjon.

Han gjennomførte samtaler med Møller etter at UiO-styret hadde vedtatt å tilsette ham.

Sandset mener det er mange faktorer som spiller inn når internasjonale kandidater skal vurdere å flytte både sitt eget og en eventuell families liv til Norge: Lønn, bolig, fremtidig pensjon og tilgangen på internasjonale skoler. Han skulle gjerne sett at det var mulig å være nettopp mer fleksibel i forhandlingene med internasjonale kandidater.

— Det er vanskelig å matche tilbudene som kan komme fra de vi konkurrerer med, som ofte er store, internasjonale institusjoner, og jeg skulle jo ønske vi hadde en større handlingsfrihet der, sier Sandset, som syntes Møller var en «utrolig god kandidat».

— Når det er sagt har vi også fått på plass en veldig god kandidat i dag, så vi er meget fornøyde, avslutter Sandset.​

Les også: Rektorlønn: BI-rektor tjener mest