Lite gjennomtenkt, mener KI-rektor om nye svenske språkkrav

Den parlamentarisk sammensatte Migrasjonskomiteen har foreslått strengere krav for å få oppholdstillatelse i Sverige. Det gjelder krav om kunnskaper i det svenske språket, samfunnskunnskap og forsørgelseskrav.

Planen er at den nye loven skal gjelde for alle som søker permanent opphold i Sverige og den foreslås å tre i kraft fra 20. juli i år.

Ber om unntak

Det medisinske universitetet, Karolinska Institutet (KI), krever i et brev til regjeringen unntaksregler for forskere og stipendiater, skriver Läkartidningen.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

I brevet til det svenske utdanningsdepartementet peker KI på at stipendiater eller forskere etter dagens regler kan kvalifisere seg for permanent opphold etter fire år, og at det etter KIs mening ikke er rimelig å endre reglene på så kort varsel. KI ber derfor om at det, i hvert fall i begynnelsen, blir et unntak fra språkkravet for stipendiater og forskere.

Ottersen: Lite Gjennomtenkt

Rektor Ole Petter Ottersen ved KI skriver i et blogginnlegg at lovforslaget er lite gjennomtenkt.

— Dette er en endring som ikke virker særlig gjennomtenkt og som risikerer å ramme talentfulle forskere og stipendiater som har søkt seg til svenske universiteter. På sikt kan det innebære at Sverige og lærestedene kan bli mindre attraktive for internasjonale forskere. Det kommer i sin tur til å ramme utviklingen av det svenske næringslivet og det svenske samfunnet som helhet, skriver Ottersen.

Han påpeker at konsekvensen av lovforslaget for eksempel kan bli at en stipendiat som har jobbet hardt med sin avhandling i fire år, plutselig får drastisk forverrede muligheter til å kunne bli i landet og ytterligere utvikle sitt forskningsfelt.

Mener det vil ramme rekruttering

Ottersen sier videre at KI ikke har krav om forkunnskaper i svensk ved opptak til forskerutdanningen. Arbeidsspråket er engelsk, og 37 prosent av de som blir tatt opp har utenlandsk bakgrunn.

— En umiddelbar konsekvens av lovforslaget er at vi risikerer at det blir vanskeligere å rekruttere framstående eksperter og forskere til Sverige, på samme måte som at vi ikke får beholde i landet den internasjonale kompetansen som vi har utviklet gjennom fire års forskerutdanning, sier Ottersen i innlegget.

Det er ikke foreslått overgangsbestemmelser eller unntak fra loven, som foreslås tre i kraft 20. juli.

«Spesielt ulykkelig for de som planlegger å disputere i år»

Ottersen sier at forutsetningene for permanent opphold foreslås endret med veldig kort varsel.

— Våre doktorgradsstudenter har ingen sjans til å klare å lære seg et nytt språk på så kort tid. Spesielt ulykkelig er det for de som planlegger å disputere i år. Uten overgangsregler tvinges de til å lære seg svensk på meget kort tid, i en periode der de trenger å ha fullt fokus på å ferdigstille sin avhandling, skriver han og legger til at med bedre forberedelse og overgangsbestemmelser hadde de som rammes i det minste hatt en rimelig mulighet til å oppfylle de nye kravene.

Lovforslaget har også fått kritikk fra Sveriges universitetslærere og forskere (organisasjonen SULF), skriver Läkartidningen. Også disse påpeker at forslaget kan føre til at Sverige blir mindre attraktivt for forskere.