valg
Lise Øvreås er ny leder av Det Norske Videnskaps-Akademi
Arvtakeren etter Hans Petter Graver er valgt. For tredje gang ble det en kvinne.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Lise Øvreås er valgt som ny preses i Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA). Hun er valgt for perioden 2022-2024. Hun er den tredje kvinne som er valgt til Akademiets øverste leder siden stiftelsen i 1857.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
På medlemsmøtet i Akademiet i dag ble det klart at Øvreås overtar som leder etter Hans Petter Graver, går det fram av en pressemelding fra vitenskapsakademiet. Han har hatt vervet siden 1. januar 2019. Valgperioden er tre år og det er ikke mulig å ta gjenvalg før det har gått en periode. Preses i akademiet er også styreleder.
Tredje kvinne
Lise Øvreås er professor i geomikrobiologi ved Universitetet i Bergen og direktør for UiBs senter for bærekraftig hav, Ocean Sustainability Bergen. Hun har tidligere vært prodekan for forskning og utdanning ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultetet i Bergen.
Valgkomiteen i Akademiet ledes av Aud Valborg Tønnessen.
Det Norske Videnskaps-Akademi er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for å fremme vitenskap og styrke vitenskapens rolle i samfunnet. Akademiet arrangerer faglig møter, deler ut vitenskapspriser og bidrar med vitenskapsråd til beslutningstakere.
To andre kvinner har hatt vervet som preses, det er professor emerita ved Universitetet i Oslo, Kirsti Strøm Bull (2012-2015), og professor Inger Moen (1998-2003), trekker vitenskapsakademiet fram i pressemeldingen.
— Vitenskapen er under press
Lise Øvreås sitter som norsk medlem i det som heter European Academies 'Science Advisory Council (EASAC).
I forkant av valgets a hun blant annet til Khrono:
— Vitenskapen er under press. Vi har statsledere som ikke bryr seg, passer ikke vitenskapen med politikken, så bestiller de heller bare nye rapporter, sier Øvreås og peker blant annet på hva slags forhold tidligere president Donald Trump hadde til vitenskapen.
Men også det som har skapt overskrifter i Norge den siste tiden, nemlig den mye omtalte Rystad-rapporten som oljelobbyen bestilte.
— Det er viktig at vi i et land som Norge, som har få akademikarar samanlikna med andre land, står samlet for å bli hørt. Spesielt i disse dager hvor vi ser at det er svært viktig at det er den reelle vitenskapen som kommer fram og bidrar til politikkutformingen. Vi har ofte ikke to streker under svaret, men da er det viktig av vi bringer fram det vi vet, også usikkerhet, sier Øvreås.
