Leiv Lunde (1961—2022)

Tidligere direktør ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) Leiv Lunde døde 30. september, 61 år gammel.

Leiv Lunde kom til Fridtjof Nansens Institutt (FNI) på Polhøgda som student i 1988 der han skrev hovedoppgave om vitenskap og politikk i klimasamarbeidet og var forsker frem til 1995. I 2012 kom han tilbake til FNI, da som direktør frem til slutten av 2014.

Leivs faglige interesser kretset rundt miljø, energi og internasjonalt samarbeid. Dette er sentrale temaer i FNIs forskning som også Leiv i høy grad var med på å utvikle. I tillegg ledet han et større prosjekt om reformer i FN-systemet. Da han sluttet på FNI første gang gikk han over til Econ Analyse, men fortsatte et nært samarbeid med FNI innenfor miljø og energipolitikk.

I 1997 ble han utnevnt til statssekretær i Utenriksdepartementet under utviklingsministeren i Bondevik I- regjeringen. Den samme stillingen hadde han i en periode i Bondevik II. Her arbeidet han med temaer som lå nær dem han hadde vært opptatt av som forsker. Etter politikerperioden ble Leiv embetsmann i departementet. Da ble olje og utvikling et sentralt område for ham. Etter hvert ledet han et større utredningsprosjekt om norske interesser i, og var medforfatter på en bok om det samme temaet. Boken Hva kan Norge være i verden, skrevet sammen med Henrik Thune, var et mer spisset debattinnlegg.

I disse arbeidene viste Leiv sin evne til å se de større sammenhengene og utviklingstrekkene. Det virket derfor naturlig at han søkte seg tilbake til forskningens verden, hvor muligheten til fordypning ville være bedre enn i et departement med korte tidsfrister og mediestyrt agenda.

Som direktør fikk Leiv fort full oversikt over instituttets mange prosjekter og ble en solid støttespiller og kommentator på prosjekter. Som den sosiale og aktive person han var ble han et naturlig midtpunkt på Polhøgdas fester og idrettsaktiviteter. Hans eget faglige arbeid kom i stor grad til å dreie seg om Kina, og han besøkte landet ofte. Her fikk han utviklet et nett av forskningskontakter på et tidspunkt da de norske offisielle forbindelsene lå langt nede. Leiv var alltid svært positiv og så muligheter, fant stor glede i å spille andre gode gjennom sin svært inkluderende og milde lederstil, og hadde uvanlig sterke kontaktskapende evner.

Leivs direktørperiode ble ikke så lang. Han lot seg lokke tilbake til Utenriksdepartementet. Leiv var nemlig også svært fascinert av tempoet og nærheten til beslutningene. Men også gjennom denne siste perioden holdt han jevn kontakt med venner og tidligere kolleger på FNI, alltid interessert i å utveksle synspunkter om utviklingen i verden. Selv etter at han fikk en alvorlig sykdomsdiagnose opprettholdt han like entusiastisk sitt arbeid i UD og sitt store kontaktnett.

Leiv etterlater seg et stort savn, men også mange gode minner. Våre tanker går til familien.

På vegne av venner og kolleger ved Fridtjof Nansens Institutt

Arild Moe, Gørild Heggelund, Jon Birger Skjærseth og Per Ove Eikeland.