— Høgskoleledelsen er for lite synlig

Khrono har fått Sentio til å sjekke stemningen blant studenter og ansatte i forhold til fusjonen mellom Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAk) nå to år etter. Presentasjonen av studenter og ansattes synspunkter på fusjonen har medført en rekke innspill og kommentarinnlegg. Debatten handler både om fusjonen, men også om bruken av lederkonsulenter ved høgskolen.

Bennedicte C. R. Olsen er førsteamanuensis på Fakultet for samfunnsfag. Hun var en tydelig motstander av fusjonen mellom høgskolene for Oslo og Akershus for to år siden. 

Olsen starter med å si at som sosiolog ser hun at tallmaterialet fra Sentio ikke her helt enkelt å tolke, og at hun gjerne skulle ha sett flere oppfølgingsspørsmål.

Selv har Olsen merket seg rektors innspill til tallene om at sammenslåingen ikke er en tryllemikstur, men en fusjon. 

— Hun har helt rett. Flertallet av de ansatte ved tidligere HiO innså dette meget tidlig i prosessen. Spørsmålet er hva denne fusjonen faktisk kan bidra til. Den bør jo helst ikke bidra til demotivasjon. Talla kan tyde på det, sier Olsen.

Ledelsen må bli mer synlig

Olsens tror også professor Anders Breidlid har helt rett når han sier at mange tilsatte føler seg fremmedgjort og lurer på hva som skjer på høgskolen deres.

— Ledelsen er for lite synlig. De må trå fram og komme rundt og snakke med de tilsatte, og eksempelvis gå i dybden på de tallene Khrono nå har presentert, sier Olsen.

For mye måling og veiing

Olsen poengterer at hun har vært enig i universitetssatsingen, som var et viktig argument for å slå sammen de to høgskolene.

— Derfor er universitetsatsingen et relevant emne når vi diskuterer fusjonen og erfaringene i etterkant, sier hun.

— Det blir etter mitt syn lagt alt for stor vekt på telling av publikasjonspoeng. Ledelsen er mer opptatt av antall poeng, enn de faglige poengene forskerne kommer fram til i gjennom sine arbeider. Dette er en stor utfordring, mener Olsen.

I tillegg trekker hun fram at undervisnings- og utviklingsarbeid også blir usynliggjort når det bare er publikasjonspoeng som står på dagsorden.

Næringslivet

Olsen trekker også fram at Høgskolen i Akershus var bedre enn Høgskolen i Oslo på kontakt og samarbeid med næringslivet. Dette skulle gi smitteeffekt til Oslo-delen av den nye høgskolen, men Olsen har vanskelig for å se at dette har blitt realitet. Etter hennes syn har kanskje høgskolens faglige vei mot å bli et universitet tatt et steg tilbake og ikke to steg fram etter fusjonen.

 — Det handler om å utvikle en universitetskultur over tid. Vi lå ganske godt an en gang, men jeg ser liten framgang, altså snarere tvert om, sier Olsen.

Tryllemikstur

Olsen trekker avslutningsvis fram at hun har merket seg rektor sitt sitat om at dette ikke handler om en tryllemikstur, men en fusjon.

—  Jeg er som utgangspunkt helt enig med rektor når hun sier at det ikke er tale om en tryllemikstur, men en fusjon. Det var nettopp det et flertall av de ansatte påpekte underveis i prosessen. Spørsmålet er når en skal kunne se positive virkninger av fusjonen, på hvilken måte skal virkningene måles, poengterer Olsen.

Hun trekker også fram at rektor uttaler at høgskolen går i riktig retning på alle indikatorer som måler den faglige kvaliteten, men Olsen spør seg:

— Hvilke indikatorer er det her som vektlegges, og er det virkelig fusjonen som har bidratt til dette? Var det ikke heller slik at den nye institusjonen gikk tilbake på nesten samtlige indikatorer som følge av sammenslåingen. Så har vi arbeidet oss opp igjen.