null Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Har løst motsetninger med lederkonsulenter

De faglige motsetningene på utdanning for barnehagelærere har vært store. Lederkonsulenter har bidratt til løsning.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) har brukt nesten 300.000 kroner på eksterne lederkonsulenter i Agenda Kaupang. Dekan Knut Patrick Hanevik forteller at en stor del av disse pengene er brukt for å håndtere motsetninger ved barnehagelærerutdanningen (BLU). 

LUI er det fakultetet som har brukt mest penger på lederkonsulenter sist år, mens Fakultet for samfunnsfag (SAM) og helsefag (HF) har brukt en tredjedel så mye hver eller rundt 100.000 kroner. Fakultetet for teknologi, kunst og design (TKD) har brukt nest mest, med 260.000 kroner. 

Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø sier i et intervju med Khrono at hun er fornøyd med læringsutbyttet, men tar sjølkritikk på at det har vært for lite fokus på ledelse av endring i det pågående lederutviklingsprogrammet som over 100 ledere ved høgskolen er en del av. 

Les også: Ønsker mer endringsledelse

Med vekt på barnehagelærerne

Og ifølge topplederen for fakultetet for lærerutdanning, Knut Patrick Hanevik, er det endring og omstilling i barnehagelærerutdanningen (BLU) som har medvirket til størst motsetninger på hans fakultet siste år. 

— Mye av ressursene vi har brukt er lagt inn for å utvikle situasjonen her. BLU har vært gjennom en stor omlegging av utdanningen og det har medført sterke faglige diskusjoner og motsetninger på instituttet, forteller Hanevik.

— Det har vært en tøff omlegging instituttledelsen har skullet gjennomføre og ledelsen har møtt sterk faglig motstand. Derfor har vi valgt å bruke konsulenter utenfra for å gi ledelsen på instituttet drahjelp til å løse utfordringene. Konsulentene har både jobbet opp mot vitenskapelig ansatte og ledergruppa på instituttet, forteller Hanevik.

Hanevik sier at for ham er dette både et eksempel på en situasjon der man bør bruke eksterne krefter for å komme videre, men også en type situasjon som vil oppstå på alle institutter innimellom.

— Derfor er det etter mitt syn fornuftig generelt å ha en rammeavtale som HiOA i dag har med Agenda Kaupang, sier han.

Hanevik og Øyan godt fornøyde

— Jeg er godt fornøyd med den jobbinga Agenda Kaupang har stått for, og måten de samarbeider med oss på, sier Hanevik.

— Konsulentene har en bra balanse mellom det å gi råd når vi ber om det, samtidig som de ikke griper utidig inn. De er flinke til å stille kritiske spørsmål og vi får jobbet med egen organisasjon uten at vi føler at vi får pådyttet løsninger, mener han.

Også dekan på TKD, Petter Øyan, som har brukt omtrent like mye som lærerne er fornøyd med lederkonsulentene.

— Vi har hatt stort utbytte av samarbeidet, som har endret seg over tid. Etterhvert har mer og mer av de prosessene vi jobber med blitt styrt av våre egne ledere, bare med styringshjelp fra konsulentene. I starten var kanskje konsulentene mer involvert. De er altså flinke til å vurdere hvilken rolle det er mest fornuftig at de inntar til enhver tid, sier Øyan.

Skolering og ledelseprosesser

Da Khrono første gang skrev om bruk av lederkonsulenter i fjor sommer, var ett av flere kritiske spørsmål fra ansatte hvorfor de ikke brukte egne ansatte i disse prosessene.

Les også: Undres over at man ikke bruker egen kompetanse

— Jeg er helt enig med høgskoledirektør Wedø at man ikke bør bruke interne krefter når man skal gå inn i lederutvikling og denne type prosesser. Når det gjelder mer kursing, opplæring og skolering bør man bruke de mest kompetente kreftene uavhengig av om de er interne eller eksterne, poengterer Hanevik.

Skal fungere sammen

Sjefen på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD), Petter Øyan (bildet under), forteller at han ser en stor forskjell i hans fakultets behov for støtte i dag, sammenlignet med starten.

— Vår historie er jo at TKD er en sammensmeltning av tre veldig forskjellige fagmiljøer. Vi har hatt mange praktiske og organisatoriske hindre å passere for å få instituttene og fakultet til å fungere sammen som en helhet. Mye av dette har vi nå lagt bak oss. Nå er vi mer der at vi kan gripe fatt i de utfordringene vi faktisk står overfor framover, mener Øyan.

Han sier at fakultetet i stor grad i nevnte periode har gjennomført endags-seminarer i Oslo.

— På denne måten har alle kunnet være med og vi føler at vi har fått mye igjen for tids- og pengebruken, sier Øyan.

— Fakultene er forskjellige

Dekan Dag Jenssen på fakultet for samfunnsfag (SAM) er opptatt å framheve at fakultetene er forskjellige, har ulik kompleksitet, ledere og ledergrupper.

— Jeg har ikke grunnlag for å mene noe om forskjeller i nivå på pengebruk mellom fakultetene når det gjelder lederkonsulenter, sier Jenssen. Om egen konsulentbruk forteller han:

— På SAM har vi med jevne mellomrom benyttet lederkonsulenter til samlinger med enten ledergruppe eller også med alle lederne ved fakultetet. Dette har slik jeg ser det fungert godt og bevisstgjort oss på flere felter, som utarbeidelse og bruk av strategi, kommunikasjon og ikke minst relasjon. Jeg tenker på disse samlingene som en av flere faktorer som gjør at vi er en gruppe som snakker bra sammen om det vi holder på med.

Glad for mer bevissthet rundt endringsledelse

— Høgskoledirektøren tar selvkritikk på at det ikke har vært mer fokus på endringsledelse i denne prosessen, kjenner du deg igjen i det?

-- Det er åpenbart at endring har vært viktig i høgskolen fra og med fusjonen i 2011. Og jeg tror endring vil komme også i årene framover, sier Jenssen (bildet under) og legger til:

— Jeg vil ikke si at vi har vært blinde for endringsledelse tidligere, men synes det er bra om det kommer tydeligere fram i vår bevissthet. Vi har nylig i vårt lokale arbeidsmiljøutvalg satt opp som et hovedområde det å være føre var for konsekvenser av endringer. Dette ene området skal gis ekstra oppmerksomhet i tiden framover.

— Hva skulle en vinkling mot endringsledelse helt konkret bety på ditt fakultet?

— Jeg tenker på endringsledelse som å lage gode og samtidig effektive prosesser der folk som berøres er informert og involvert. Endringsledelse vil også være å forholde seg til noen spørsmål, som: Hvorfor gjør vi dette? Hva vil konsekvensene være? Hvilken risiko er der? Hva er alternativene, sier Jenssen.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS