Lover tiltak mot frafall og for mer innsats

Den øverste lederen ved landets største lærerutdanning, Knut Patrick Hanevik, er bekymret over det som kan tyde på laber studieinnsats fra lærerstudentene. Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har analysert tallene sine fra årets studiebarometer og kommer med denne konklusjonen.

 — Når nye analyser viser at lærerstudenter er blant de som har lavest studieinnsats. er dette et problem vi må gjøre noe med, sier dekan Knut Patrick Hanevik.

— Det er også bekymringsfullt at det kan se ut som at vi ikke har klart å øke studieinnsatsen til studentene våre i overgangen fra allmenlærer- til grunnskolelærerutdanning, sier han, men legger til:

— Forutsetningen her er at tallene som NOKUT har presentert på lærerstudenters studieinnsats på 25 timer i uka faktisk er korrekte.

Knut Patrick Hanevik er dekan på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) på Høgskolen i Oslo og Akershus. Bjørn Smestad er studieleder på Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. 

Lærerstudenter med minst innsats

NOKUT har analysert svar fra Studiebarometeret som handler om både organisert studieinnsats fra studenter, uorganisert studieinnsats og deltidsarbeid.

Studenter på lærerutdanningen og humanistiske fag er de som svarer at de legger minst innsats inn i studiene sine.

Lærerstudentene utmerker seg også negativt med meget liten ukentlig egeninnsats i studiene. Snittet for en lærerstudent er 10 timer i uka, mens snittet for alle studenter ligger på 15 timer egeninnsats i uka i studiearbeidet.

Tar analysen på alvor

— Analysen og tallene fra NOKUT er så alvorlige at vi må prøve å finne ut av forholdene, sier Hanevik.

På den ene siden harmonerer tallene med andre analyser fra tidligere som også viser lav studieinnsats blant studenter generelt og lærerstudenter spesielt, men både Hanevik og Smestad er opptatt av å modifisere tallene noe.

— For et par år siden ba vi en gruppe studenter om å loggføre sin studieinnsats over en noe lengre periode. Tallene vi fikk målt i studieinnsats per uke var betydelig høyere enn de tallene NOKUT har presentert, forteller Smestad.

I tillegg gjør også LUI årlig undersøkelser blant sine studenter om hvor fornøyde de er.

— I Studiebarometeret scorer lærerutdanningen spesielt lavt når studentene blir spurt om de er fornøyd med den oppfølging og rådgivning de får. I våre egne undersøkelser er studentene langt mer fornøyde, og vi undrer oss noe over disse forskjellene, sier Hanevik og Smestad.

35 timer - ikke 25 timer

— Hvor mye innsats synes dere en lærerstudent burde legge i sine studier?

— Det er et godt spørsmål, men ikke helt enkelt å svare på. Men jeg synes vi burde ligge nærmere 35 timer i uka, i tillegg er det bra om lærerstudenter driver med andre betalte eller ubetalte aktiviteter som dyktiggjør dem til å bli gode lærere, sier Hanevik.

Altså 10 timer mer per uke enn det studentene i dag oppgir at de legger ned av innsats.

— Hvordan skal dere komme dit?

— Jeg tror vi skal se på og legge opp til noe mer organisert aktivitet. Analysen peker jo på at egeninnsatsen øker når den organiserte aktiviteten på høgskolen øker. I tillegg vil vi se på hvordan vi kan bidra med studentorganisert studieaktivitet, gjennom opplegg for kollokvier og bruk av studentassistenter, legger Hanevik til.

Ingen enkle løsninger

Både Hanevik og Smestad er tydelige på at de ikke finnes noen enkle løsninger på å få ned frafall, bedre gjennomstrømningen og øke studieinnsatsen til lærerstudentene.

— Svaret er hardt faglig utviklingsarbeid over lang tid, sier Hanevik. Smestad legger til:

— Etter at Studiebarometeret ble presentert har vi fått et større trykk på debatter knyttet til temaene barometeret setter på dagsorden. Vi jobber også med en del forsøk med alternativ undervisning som kan slå positivt ut, sier Smestad.

Han trekker fram eksempelvis såkalt «flipped classroom». Kort fortalt går det ut på at studentene gjennomgår nytt stoff ved hjelp av videoforelesninger hjemme, for så å bruke tiden på skolen til å jobbe mer med stoffet. Fordelene er at elevene kan jobbe i sitt eget tempo hjemme – pause, spole tilbake eller se en video flere ganger. 

— I forelesningen vil man på en annen måte diskutere temaene og ta det for gitt at studentene har sett på materialet de har fått utdelt. Vi tror dette også vil stimulere til økte egenstudier, sier Smestad.

Frafall til besvær

Lærerutdanningene i Norge har siden 2010 hatt en såkalt følgegruppe utpekt av Kunnskapsdepartementet.

Gruppen ble etablert da Grunnskolelærerutdanningen (GLU) på fire år ble innført i 2010. Og 19. mars kom gruppen med sine fjerde rapport. I denne uttrykker man bekymring for rekrutteringen til yrket, og peker på både frafallstall og andre indikatorer som viser mindre interesse for læreryrket enn man ønsker.

— Frafallstallene er komplisert statistikk. Og gruppen peker også på at mange av studentene som slutter på lærerutdanningen gjør det det av årsaker som institusjonen ikke får gjort så mye med. Det kan handle om manglende motivasjon for å bli lærer, eller at studiene er for tøffe, sier Smestad.

Tiltak overfor menn

I fjor arrangerte Institutt for barnehagelærerutdanningen (BLU) på HiOA et informasjonsmøte for alle som hadde søkt seg til utdanningen, før opptaket var klart. Instituttet ønsket å motivere mulige studenter til faktisk å takke ja til plass på BLU hvis de kom inn.

Resultatene av tiltaket var gode, flere enn normalt takket ja til plassen de fikk tilbudt. Responsen var såpass stor at man hadde utfordringer med overbooking på studiene i starten.

— Vi ønsker å prøve noe liknende hos oss, sier Smestad.

— Men vi vil rette oss direkte inn mot menn. Følgegruppa er opptatt av at det er for få mannlige lærerstudenter og at frafallet er størst blant menn. Vi håper et slikt informasjonsmøte kan være med på å motivere flere av gutta til å prøve seg som lærerstudenter, hvis de får plass, sier Smestad.