343 tomme studieplasser for lærere til de minste

Forkurs i matematikk og utvidede støtteordninger til lærerstudenter til tross, det blir flere og ikke færre ledige studieplasser på det som heter Grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7.

Til tross for at myndighetene har redusert antall studieplasser på trinn 1-7 fra 2016 til 2017 med 100 plasser har antallet ledige studieplasser økt. Totalt står det per 8. september 343 ledige studieplasser for denne lærerutdanningen. Totalt er det 1503 plasser på trinn 1-7 og 22,8 prosent av disse plassene er uten studenter.

Situasjonen er anstrengt mange steder i landet, men på de mindre studiestedene er antallet ledige plasser flere steder på 50 prosent eller mer målt i forhold til antall planlagte studieplasser.

Det er bare 3 institusjoner av 11 som klarer å fylle opp studieplassene sine på utdanning av grunnskolelærere trinn 1-7 og det er Universitetet i Stavanger, NTNU og Høgskolen i Oslo og Akershus.

Og det betyr igjen at det er 8 av 11 institusjoner som har ledige studieplasser på denne lærerutdanningen.

Utfordrende og vekker bekymring

— Det er en utfordring med rekruttering til utdanningen av grunnskolelærere for 1. til 7. trinn, sier prorektor utdanning Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet, institusjonen med flest ledige studieplasser.

Leder for Pedagogstudentene Hedda Eia Vestad er også bekymret.

— Dette er bekymringsfullt både fordi vi trenger nok lærere for de yngste elevene, vi trenger lærere til hele landet og det må jobbes målretta med rekruttering for å få bukt med dette. Det kan ikke fortsette slik, spesielt ikke i distriktene, understreker Vestad og fortsetter:

Hun undrer seg også over hvordan firerkravet i matematikk har slått ut.

— Jeg tenker at vi som samfunn virkelig må se på om vi kan finne årsaker , og politikere og skoleeiere må gjøre det enda mer attraktivt å bli lærer, understreker Vestad.

Wøien (Sp): — Tragiske tall

Anne Tingelstad Wøien er stortingsrepresentant for Senterpartiet, og hun har gjentatte ganger tatt opp utfordringene med lærerutdanningene.

— Ja, dette er tragiske tall. Det er fortvilende at mens man snakker om tidlig innsats og at man ønsker lærernorm og flere lærere pr elev for de små, så vil dette de facto bety at det vil være ufaglærte som skal stå for undervisningen av de minste, poengterer Wøien, og hun legger til: 

— Jeg har flere ganger advart mot at alle, i og for seg edle krav til samme tid, vil gå ut over elevene.

I tillegg er hun opptatt av skjebnen til de minste studiestedene som sliter mest med rekrutteringen på dette området, og hun er bekymret for at man får en debatt om de har livets rett.

— Og det selv om vi vet at det allerede er over 10.000 ikke-kvalifiserte som jobber i skolen i dag. Karakterkravet om 4 i matematikk fører til at vi mister mange gode og motiverte studenter som kunne gjort en kjempejobb på småskoletrinnene, understreker Wøien. 

— Flere søker enn for noen år siden

Statssekretær Bjørn Haugstad poengterer at det er viktig å ha i mente at søkningen til grunnskolelærerutdanningene er vesentlig høyere nå enn for noen år siden.

— Samtidig er det riktig at søkningen til utdanningen for grunnskolelærere trinn 1-7 er svakere enn ønskelig. Det kan virke som om prestisjen er høyere jo høyere i klassetrinnene man kommer, sier Haugstad til Khrono, og fortsetter:

— Samtidig er betydningen av gode lærere aller viktigst i de formative barneårene. Det er en av grunnene til at vi har lagt vekt på at den nye masterutdanningen skal gi spesiell kompetanse i begynneropplæring. 

Haugstad legger til at man har tatt flere grep for å rekruttere til lærerutdanningene, og at de ser ut til å virke.

— Et eksempel er egen avskrivningsordning for studielån til studenter som tar jobb som lærer i de nordligste fylkene, sier han, men legger til:

— Det er kommunene som har hovedansvaret for å sikre attraktive nok betingelser til at de klarer å tiltrekke seg og holde på god lærere. Dette er noe av det viktigste ansvaret  enhver arbeidsgiver har, så også kommunene som skoleeiere.

Ledige plasser i hele landet

Før har det vært kjent at man sliter med rekrutteringen i nord, og det gjør man fortsatt, selv om man ser en viss bedring lengst i nord ved UiT Norges arktiske universitet.

Mindre kjent har det vært at det er mange ledige studieplasser  for de som vil jobbe med de yngste barna også andre steder i landet. Det er de minste stedene som sliter mest med rekrutteringen.

Se også: Her er hele landsoversikten

Khrono har hentet inn tall fra alle institusjonene. 

Bedring lengst nord

UiT Norges arktiske universitet jublet for bedring i sine søker- og opptakstall denne sommeren. Og selv etter studiestart viser det seg at bedringen holder stikk.

I 2016 hadde UiT i Tromsø 84 studieplasser til trinn 1-7 og 29 frammøtte. I 2017 er disse studieplassene fordelt på Tromsø og Alta. Samlet sett er det 29 ledige studieplasser på disse to plassene og den prosentvise andelen med ledige studieplasser er halvert fra 65 prosent til 32 prosent.

Ved Nord universitet står 113 av de 160 studieplassene for lærerstudenter som vil undervise de yngste barna ledige. Situasjonen er minst verst ved studiested Nesna, mens antall ledige studieplasser i Levanger og Bodø er enda større.

Det studiestedet som har prosentvis flest ledige studieplasser er Bodø med 75 prosent, men på andre plass her kommer Stord med 72,6 prosent.

Fra Høgskolene Sørøst-Norge og innlandet har vi ikke fått studenttall fordelt på studiested så her kan det være studiesteder som ligger like dårlig an.

Langt bedre for trinn 5-10

Hvis man ser på antall ledige studieplasser for trinn 5-10 er bildet helt annerledes, og langt bedre de aller fleste steder.

Det er bare tre institusjoner som ikke klarer å fylle opp plassene sine for studenter på trinn 5-10, og det er Nord universitet, Høgskolen Sørøst-Norge og  Høgskulen i Volda, og antall ledige studieplasser her er langt lavere enn tallene for 1-7.

Ved Nord universitet har de 10 av 130 ledige plasser totalt, i Volda er 16 av 60 plasser som står ledige og ved HSN er det 17 av 200 plasser som står åpne.

Glad for 5-10 tall ved Nord

Prorektor utdanning Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet sier det er gledelig med gode tall grunnskolelærerutdanning for 5. til 10. trinn.

(Foto: Nord universitet)

— Det er en utfordring med rekruttering til grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn, fortsetter hun og legger til:

— Vi så denne utfordringen når vi hadde oversikt over hvor mange av søkerne som var kvalifisert.  

Hansen poengterer at de vil få til et regionalt samarbeid.

— Vi kommer til å jobbe videre sammen med regionale aktører for å øke andelen kvalifiserte lærere i de nordligste fylkene. Dette er en problemstillingen som har nasjonal oppmerksomhet, og vi setter stor pris på de viktige tiltakene som gjøres nasjonalt, sier hun. 

Trekker inn «avskilting»

Stortingspolitiker for Senterpartiet Anne Tingelstad Wøien (bildet under) trekker også fram situasjonen der kompetansekravene ble gitt tilbakevirkende kraft, slik at man de neste 10 åra vil ha mange lærere ute i videreutdanning.

— Dvs at deres elever blir undervist av vikarer, jeg vil gjette i hovedsak ikke-kvalifiserte. Under denne regjeringen har antallet ikke-kvalifiserte økt i skolen, og jegs ynes det er rart at man tilsynelatende ikke forstår hvorfor, sier Wøien og legger til:

— Når stadig færre studenter blir tatt opp til utdanningen grunnskolelærere for de minste elevene, vil det være en utfordring for de minste studiestedene, men det vil også på sikt bli en trussel for mindre skoler i distriktene. Dette alvorlig for universitetene og høyskolene, for de små studiestedene og for den framtidige skolen, men det er også svært alvorlig for elevene og alle skoler og grendemiljø i distrikts-Norge.

— Må senke kravene, ihvertfall for 1-7

Professor ved Universitetet i Oslo, Karl Øyvind Jordell forteller at det har vært slik siden 2010 at man har klart å fylle opp plassene for 5-10, men ikke for trinn 1-7.

Han mener også at det lenge har vært slik at plassene i sentrale strøk fylles opp, mens distriktene sliter, og han antar at det er slik at moderne studenter is tørre grad søker seg til store byer, og at det også gjelder aktuelle lærerstudenter.

— Det eneste som kan gjøres, er å justere opptakskravene nedover. De ca 6-7000 som får 4 eller bedre i matte, har minst 20-25000 studieplasser å velge mellom, og det har nå for annen gang vist seg at det ikke nytter å prøve å få ca halvparten av dem til å søke lærerutdanning, sier Jordell og legger til:

— I hvert fall for 1-7 må man fravike firerkravet, og antagelig også kravet om 3,5 i snitt, men da blir det et spørsmål om denne gruppen bør pålegges å skrive masteroppgave.

Og Jordell presiserer at i hans øyne er snittkravet på 3,5 som Kristin Clemet innførte i 2005 som er mye av årsaken til dagens lærermangel:

— Det er dette siste som har medført at man aldri fylte plassene fra 2005 av, da Clemet innførte dette kravet. Der der dermed snittkravet på 3,5 som er årsak til dagens lærermangel, konsekvensene av 4-kravet slår ikke inn før i 2020.

Bekymret for de yngste elevene

Studiested Stord ved HVL har bare 15 frammøtte studenter til sine 54 plasser på trinn 1-7 utdanningen. Til trinn 5-10 er bildet annerledes, her er det 41 studenter til 36 plasser.

Liv Reidun Grimstvedt, tidligere rektor Høgskulen Stord/Haugesund, nåværende prorektor for samhandling på Høgskulen på Vestlandet (HVL) trekker fram at fordelingen av studieplasser mellom trinn 1-7 utdanningen og trinn 5-10 utdanningen ble fastsatt av departementet ved innføring av forrige reform.

— Vi har i denne tiden hatt et studieplasstall for 1-7 som er høyere enn det som har vært søkertallet. På bakgrunn av muligheten til å omfordele studieplasser, har vi brukt disse plassene til å ta opp flere på 5-10 enn det vi har plasser til og har økt opptaket på PPU tilsvarende. Stord hadde i år ca 850 søkere til PPU deltid. Vi har dermed utnyttet studieplassene til å utdanne lærere. Dette opptaket vises ikke i de tallene du etterspør blant annet fordi PPU-opptaket er lokalt, svarer Grimstvedt.

Hun legger til at det likevel en stor bekymring at det er så få som ønsker å bli lærere i 1.-4. klasse regionalt og nasjonalt.

— Bekymringen ligger selvsagt i at det vil bli et underskudd av kompetente lærere i skolen for begynneropplæring på sikt. Vi har valgt å beholde klassene fordi vi har ment at det er viktig at vi utdanner også for de laveste alderstrinnene særlig fordi vi vet at svært mange av våre kandidater starter sin yrkeskarriere i nærregionen, sier Grimstvedt. 

Glad for gode tall i Oslo

Vibeke Bjarnø er studieleder på utdanningen for grunnskolelærere ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun sier at de på HiOA gleder seg over en god rekruttering til utdanningen for  1.-7. trinn og 5.-10. trinn.

— Det har de siste åra blitt gjort en del endringer nasjonalt når det gjelder opptakskrav og varighet på utdanningene, noe som har ført til at vi har vært ekstra spente når opptakstall blir offentliggjort og ved studiestart. På den andre sida, som en del av et samla Lærerutdannings-Norge, er vi bekymra for den lave nasjonale rekrutteringa, spesielt på 1.-7. trinn, sier Bjarnø.

Hun mener det er overraskende at ikke dette studiet er mer populært på nasjonal basis.

— Det å bidra til stor innsats for de minste legger grunnlaget for både senere utdanningsløp og arbeidsliv. Det å få være med å forberede elevene på resten av livet må være noe av det mest inspirerende en kan arbeide med, mener Bjarnø, og legger til:

— Det har tradisjonelt vært litt sånn at jo høyere trinn en underviser på, jo mer prestisje. Jeg hadde både trodd og håpet at den tida skulle være forbi. Det trengs nok noen nasjonale kampanjer som framsnakker det å utdanne seg for å arbeide i barneskolen. Slike kampanjer vil i hvert fall treffe noen.

— Ta opp de med 3 i matematikk

Bjarnø mener et annet tiltak for å bedre situasjonen må være å vurdere å ta opp de med 3 i matematikk.

— De enorme ressursene en i dag bruker på forkurs og eksaminering kan heller settes inn over det første studieåret der studenter som ikke hadde 4 i matematikk må forplikte seg til en ekstra innsats gjennom lærerutdanninga, mener hun og fortsetter:

— Det er viktig å huske på at det ikke finnes hverken tall eller forskning som viser at 4 i matematikk fra videregående skole gir bedre lærere, heller ikke at det gir en bedre forutsetning for å studere til å bli lærer. Vi ser ikke på et slikt grep som å senke krava for lærerutdanninga da vi arbeider med studentene gjennom utdanninga og kvalitetssikrer deres kompetanse før vitnemål tildeles.