Når ord blir fattige hjelper kunsten til

Arild Berg har nylig disputert med en doktoravhandling om fremstilling og bruk av keramiske fliser og bilder i tilknytning til situasjoner der menneskelige relasjoner er involvert.

Med eksempler fra en kirke, et sykehus og en skole, viser han hvordan deltakende metode fra humanistisk forskning kan bidra til kunstnerisk praksis og utvikling.

Berg trekker fram at samtidig som kunsten kan hjelpe med vanskelige følelser kan det å involvere brukere eller berørte være av stor betydning for utformingen av kunst.

Slik kan kunst ikke bare bli en gjenstand eller et uttrykk i seg selv beskriver Berg, men inngå i en sosial prosess og bli uttrykk for en kollektiv opplevelse.

Keramikk som relasjonell kunst

— Keramikk har i løpet av noen tiår utviklet seg fra industri til kunst og kunsthåndverk. Det har åpnet for andre regler og normer, blant annet en retning med fokus på relasjoner, der kunst inngår i en sosial sammenheng. Det har igjen åpnet for å bruke metoder fra design. Det kommer til uttrykk ved at det kunstneriske bidraget er utviklet under medvirkning av de ulike deltakerne og interessentene i situasjonen, sier Arild Berg.

Berg arbeider ved Institutt for produktdesign ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Avhandlingen ble imidlertid levert og disputasen foretatt ved Aalto-universitetet i Helsinki. Finland har en lengre tradisjon for å betrakte kunstnerisk utviklingsarbeid som forskning enn hva vi har i Norge.

Samtale om situasjon som tilnærming

— Som keramiker, kunstner og designer har jeg gått en skole der lærere har anbefalt og pekt på samtaler over situasjoner som faglig tilnærming. Det å la andre komme inn og bidra, ut fra sin kompetanse, kan gjøre det du skal lage mer treffsikkert, sier Arild Berg.

Å integrere berørte kom ikke minst til uttrykk da Berg fikk oppgaven å bidra i utformingen av et bårerom i en kirke. I dette rommet kan pårørende ta et siste, personlig farvel med den døde, før seremonien inne i kirkerommet.

I en fokusgruppe for utformingen av bårerommet deltok presten, en arkitekt og en representant for menigheten. Arild Berg gjorde også bruk av kolleger ved høgskolen med erfaring fra aksjonsforskning. Disse vet noe om ulike ståsteder og prosesser i grupper.

— Hver for seg representerte de tre i fokusgruppa ulike interesser og kompetanse. Gjennom intervjuer og samtaler og aktiv bruk av tegning, skisser, vokste det etter hvert frem et resultat som er annerledes, mer involverende, jeg håper også mer engasjerende, enn dersom bare en av dem hadde fått komme med innspill, sier Berg.

Keramikk som inngang til terapi

Et annet prosjekt som er brukt i avhandlingen, gjaldt kunstnerisk utsmykning av en korridor ved en psykiatrisk sykehusavdeling. Avdelingen dette gjaldt, er en akuttavdeling der pasienter kommer for observasjon og utredning, forut for eventuell diagnostisering og terapi.

— Spørsmålet var om keramiske fliser eller bilder kunne utformes og gis motiver som var slik at det kunne fungere som en inngang til terapi. Det kunne tenkes en situasjon der en pleier og en pasient gikk nedover korridoren og pleieren mer og mindre tilfeldig stanset ved bildene. Synet av dem kunne gi støtet til en spontan samtale, denne samtalen igjen kunne være det som bidro til at knuter løsnet og en prosess kom i gang, forteller Berg.

På en ungdomsskole var utfordringen å lage noe som kunne bidra til å myke opp et utemiljø som ellers fortonte seg som hardt og goldt, men som samtidig hadde gode egenskaper mht bestandighet. Løsningen ble sittebenker i betong, med fliser på sidene. Også her er løsningen resultatet av en prosess med involvering og diskusjon.

Referanse: Arild Berg: Artistic Research in Public Space. Participation in Material-based Art. Aalto University School of Arts, Design and Architecture. Department of Art. 2014.

Artikkelen er først publisert på hioa.no.