God sommer med Khrono!

I sommer skal han til Roma med sine fire sønner. Foto: Kristian Bjørkdahl

Kristian Bjørkdahl underholder seg med Platon i sommer

Sommerselfie. Kristian Bjørkdahl frykter en økende tendens til ulike former for standardisering innenfor høyere utdanning og forskning. — I økende grad forventer man at alle akademiske fag har kun ett formål, nemlig å løse det noen har definert som «vår tids største utfordringer».

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hva håper du aller mest å slippe unna i ferien, og hvorfor?

— Jeg kan ikke komme på noe jeg håper å slippe unna. Jeg tenker snarere at jeg skal ta imot alt som kommer.

Hva er ditt beste klimatiltak i år?

— Jeg har lite å skryte av på den fronten. Riktignok planla jeg opprinnelig å ta med barna på en god, gammeldags interrail sørover i Europa, men til slutt ble advarslene mot en slik plan for mange og hoderystende. Nå blir det til at vi flyr ned, men tar tog rundt der nede. Jeg har ingen unnskyldning. Det er for dårlig. Jeg flyskammer meg. Noen har begynt å si sånt som at «det er ikke vanlige folk som skaper klimakrise», underforstått at det er rikingene med ekstremforbruk som bør skamme seg, men de fleste av oss her i Norge er jo nettopp rikinger med ekstremforbruk.

Hva ville du ha brukt en robot til, hvis du fikk en?

FAKTA

Kristian Bjørkdahl

Alder: 40

Fødested: Lørenskog

Bosted: Oslo

Stilling/studie: Henholdsvis postdoktor, prosjektleder og vikarierende undervisningsleder ved Senter for utvikling og miljø (SUM), Universitetet i Oslo. I tillegg påtroppende representant for midlertidig ansatte i UiOs styre.

— Jeg opplever ikke et stort behov for roboter i livet mitt, tvert imot.

Hvis du kunne valgt karriere helt på nytt, hva ville du ha valgt?

— I utgangspunktet hadde jeg en plan om å studere antikkens språk og kultur. Planen var dog ikke særlig gjennomtenkt, for akkurat det året jeg skulle melde meg opp som student, gikk det aktuelle faget ikke. Så da begynte jeg på et annet fag i stedet, det kan ha vært idehistorie. Men nå har jeg sett at IFIKK ved Universitetet i Oslo tilbyr gresk og latin som fjernstudium over nettet, så kanskje er det ennå håp!

Hva er du mest fornøyd med å ha oppnådd siste år?

— Når jeg ser tilbake på det, innser jeg at det ikke har vært et år med de helt store faglige prestasjonene, men jeg er ganske fornøyd med arbeidet vi har gjort ved SUM for å revidere masterprogrammet ved senteret. Fremtidige studenter ved SUM har mye å glede seg til!

Hva skal du la deg underholde av i sommer?

— Jeg har kjøpt Platons samlede verker på norsk, så et par bind derfra står på agendaen. Ellers har jeg med ekstremt stor glede begynt å lese Studs Terkel, og er i gang med boka Working, som handler om vanlige arbeidsfolks opplevelse av sitt eget arbeid. Den er helt fabelaktig bra.

Du får Iselin Nybø på overraskende sommerbesøk. Hva ville du snakket med henne om?

— Jeg ville snakket om alle de perverse insentivene som nå råder i denne sektoren – om hvor de kommer fra, hvorfor de finnes der, og hva vi kan gjøre med dem.

Bør vi ha flere eller færre universiteter om 10 år?

— Det har jeg ingen bestemt oppfatning om. Det jeg dog ser som faretruende er en økende tendens til ulike former for standardisering. Det er uheldig, ikke bare fordi ulike institusjoner, fag og forskere faktisk er svært forskjellige, men fordi det er gode grunner til at de bør forbli det. Vi holder oss med ulike akademiske fag til forskjellige formål, men i økende grad forventer man at alle akademiske fag har kun ett formål, nemlig å løse det noen har definert som «vår tids største utfordringer».

Hva tenker du er de viktigste debattene i akademia de neste årene?

— Når man ser hvor langt – og galt – det har gått i en del andre land, kan jeg ikke skjønne annet enn at finansiering, midlertidighet og, mer generelt, arbeidsforholdene i sektoren, må bli en viktig debatt fremover. Jeg vil i alle fall forsøke å bidra til det.

I hvilken grad er det ytringsmot på norske universiteter og høgskoler?

— Det er mitt inntrykk at det er høyst varierende. På den ene siden hører man rykter om at man visse steder helst ikke bør heve stemmen, mens man fra andre steder kjenner godt til at forskere og andre ansatte gjør nettopp det. Vi har et bra antall i sistnevnte kategori ved senteret der jeg jobber, for eksempel. Jeg tror det er en masse lokale forhold som bestemmer det. Uansett mener jeg at forskerne gjerne kan gjøre mer ut av seg i diskusjoner om rammebetingelsene for sektoren; hvis ikke blir relevante beslutninger tatt av folk som ikke har et like godt innblikk i hva forskningen trenger.

Hva gleder du deg mest til i sommer?

— Jeg skal til Roma med mine fire sønner. I den forbindelse gleder jeg meg til å søke ly i innsikten om at jeg, på tross av alle klager og forbannelser som de ganske sikkert kommer til å kaste mot meg over valget av destinasjon, kommer til å ha gjort noe viktig for dem.

Powered by Labrador CMS