Ny politi- og fengselsskole skal utredes på 41 dager

Vinteren 2017 annonserte regjeringen at de tok sikte på å flytte Politihøgskolen (PHS) ut av Oslo. PHS ønsker seg nybygg, og en høgskole utenfor Oslo kunne bli et ledd i regjeringens ønske om å flytte arbeidsplasser og studieplasser ut av hovedstaden.

En rekke byer utenfor Oslo, blant annet Larvik, Moss og Lillestrøm, kastet seg på i kampen om å få en ny politihøgskole.

I statsbudsjettet for 2019 gjorde imidlertid regjeringen det klart at den nye Politihøgskolen må vente, grunnet andre og høyere prioriterte investeringer i justissektoren.

I stedet står nå en mulig sammenslåing mellom Politihøgskolen og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) på trappene. I slutten av januar sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut mandatet for en utredning av det som kan kalles en ny «kriminalhøgskole».

Rektor i utgangspunktet positiv

«Sammenlignet med institusjoner innen universitets- og høgskolesektoren er PHS og KRUS små høgskoler. Dette er blitt forsterket gjennom strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren», heter det i et brev departementet har sendt til KRUS og PHS, som Khrono har fått innsyn i.

I brevet bes derfor de to høgskolene om å utrede sammenslåing med det formål å opprette én felles høgskole. Denne utredningen skal være klar allerede 1. mai.

PHS-rektor Nina Skarpenes er i utgangspunktet positiv til en fusjon:

— Det pågår en utredning om en fusjon mellom Kriminalomsorgens utdanningssenter og Politihøgskolen. Jeg er i utgangspunktet positiv til en sammenslått høgskole, det vil gi mer robuste fagmiljøer. Samtidig vil en slik høgskole dekke hele straffesakskjeden, skriver hun i en epost til Khrono.

Skarpenes vil ikke verken spekulere eller mene noe om hva den eventuelle ny høgskolen skal hete.

Vurderer nytt kunnskapssenter for justissektoren

Justis- og beredskapsdepartementet ber også om at KRUS og PHS utreder hvordan høgskolens forskningsmiljøer kan videreutvikles i tråd med regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, samt om det kan opprettes et kunnskapssenter for justissektoren. Disse utredningene skal være klare innen 1. juni.

Et kunnskapssenter kan være et bindeledd mellom forskning og praksisfeltet, se sammenhenger og konsekvenser for hele straffesakskjeden og bistå Justis- og beredskapsdepartementet med analyser når det er behov for det, skisserer departementet.

Kunnskapssenteret kan være med på å gi etatene et godt grunnlag for å jobbe mer kunnskapsbasert. På litt sikt kan et kunnskapssenter være en ressurs både innenfor og utenfor justissektoren, heter det videre i brevet.

Departementet slår fast at det fortsatt er Justis- og beredskapsdepartementet som skal være høgskolens eier og at det i hovedsak ikke skal gjøres endringer i lokalisering av skolene.

Vil at politi- og kriminalomsorgsforskere skal søke om flere forskningsmidler

Når det kommer til forskning, ønsker Justis- og beredskapsdepartementet å se på om også andre forskningsoppgaver enn politi- og kriminalomsorgsforskning kan inngå i en ny høgskole. Samtidig skal forskningsmiljøenes faglige autonomi innen rammene av den akademiske friheten synliggjøres og ivaretas, slår departementet fast.

I dette ligger det også at forskningsmiljøene i framtiden bør samarbeide og sampublisere i større grad med andre utdannings- og forskningsinstitusjoner, og at man bør vurdere om man kan utnytte tilgjengelige forskningsmidler og andre stimuleringsmidler i større grad.

«Det skal ses hen til andre kunnskapsmiljøers organisering av kunnskapsproduksjon, herunder NIFUs studier av forsknings- og innovasjonspolitikk, vitenskapelig publisering og bruk av virkemidler for å stimulere til kunnskapsproduksjon», heter det i mandatet departementet har sendt KRUS og Politihøgskolen.

Tradisjonell politiutdanning under press

Politihøgskolen har det siste året opplevd endringer i studenttall. Fra 2018 ble antallet studenter redusert fra 720 i året til 550, grunnet at regjeringen ser for seg at man når det politiske målet om to politifolk per tusen innbyggere i løpet av 2020.

Reduksjonen i antall studenter medførte også at Politihøgskolen la ned sin bacheloravdeling på Kongsvinger. Ifølge Politiforum vurderes det også å legge ned bachelorutdanningen i Stavern og å redusere opptaket til PHS ytterligere, til bare 400 studenter. Skulle det skje, står bare politiutdanningene i Oslo og Bodø igjen.

Den såkalte «generalisten», den klassiske og allsidige politimannen eller -kvinnen som har blitt politi etter tre år på PHS, har også blitt satt under press de siste årene. Et behov for avansert teknologikompetanse og annen spesialisert kompetanse, har gjort at flere har tatt til orde for og ser for seg alternative måter å bli politi på. Eksempler på forslag er å dele PHS inn i ulike og mer spesialiserte linjer eller å gi personer med spesiell kompetanse politimyndighet gjennom videreutdanning.

Møtes torsdag — har bare 41 dager på seg

Justis- og beredskapsdepartementet mener én felles høgskole for politiet og kriminalomsorgen vil være hensiktsmessig med tanke på effektiv ressursbruk og robuste fagmiljøer.

Utredningene ledes fra øverste hold i både Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet, gjennom en styringsgruppe bestående av politidirektøren, kriminalomsorgsdirektøren, rektor for Politihøgskolen, direktør for KRUS, HR-sjefen i politiet og leder for avdeling for innhold og kapasitet i Kriminalomsorgsdirektoratet.

Førstkommende torsdag skal gruppen møtes for første gang. Dermed er det bare 41 dager til den første utredningen om sammenslåing av PHS og KRUS skal foreligge 1. mai.