Fengslet i Iran
Krever løslatelse av iransk-fransk akademiker som er dømt til seks år i fengsel
Ser ut som tatt ut av løse lufta, sier Bjørn Olav Utvik om anklagene mot en forsker han har kjent i flere år. Frankrike ber Iran om øyeblikkelig løslatelse.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): For ett år siden ble hun arrestert i Iran. Lørdag ble den fransk-iranske akademikeren Fariba Adelkhah dømt til seks år i fengsel.
Adelkhah ble ifølge advokat Said Dehghan dømt til fem år for «samling og sammensvergelse mot nasjonal sikkerhet», og ett år for «propaganda mot den islamske republikken».
Dommen vil bli anket, slo advokaten fast overfor AFP.
Mener dommen er politisk
Dommen mot akademikeren har utløst protester fra støttespillere blant annet i Frankrike.
— Hun har bare gjort jobben sin som forsker, slår en av dem fast i et intervju med France 24. Den franske utenriksministeren Jean-Yves Le Drian svarte på sin side med å fordømme dommen og be om øyeblikkelig løslatelse av den fengslede sosialantropologen.
— Denne dommen er ikke basert på noe seriøst element eller etablert faktum, den er derfor politisk i sin natur, het det i en uttalelse fra Le Drian.
Dette er forøvrig ikke første gang franske myndigheter ber om at Adelkhah skal frigjøres, etter en pågripelse som økte spenningen mellom de to landene.
De har også uttrykt bekymring for helsesituasjonen til Adelkhah. I februar avsluttet hun en seks uker lang sultestreik, som hun gjennomførte sammen med den australsk-britiske akademikeren Kylie Moore-Gilbert, som i 2019 ble dømt til ti års fengsel etter anklager om spionasje, anklager både hun selv og australske myndigheter avviser som falske.
Har forelest ved Universitetet i Oslo
Adelkhah ble arrestert i juni 2019 og er siden da blitt holdt i det beryktede Evin-fengslet utenfor Teheran. Hun ble arrestert sammen med den franske sosiologen Roland Marchal, som er kollega av Adelkhah ved Institut d'études politiques de Paris, bedre kjent som Sciences Po, i Paris.
Marchal, som var på besøk hos Adelkhah da de ble arrestert, ble sluppet fri i mars under en fangeutveksling da Frankrike løslot den iranske ingeniøren Jalal Rohollahnejad, som var anklaget for brudd på amerikanske sanksjoner mot Iran.
— Det ser ut som det er tatt ut av løse lufta, sier Bjørn Olav Utvik til Khrono om anklagene mot Adelkhah.
Professoren og instituttlederen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo, forteller at han ble oppmerksom på Adelkhah første gang tilbake i 1997. Han hadde hyppig kontakt med den fransk-iranske forskeren gjennom en årrekke, blant annet under et forskningsopphold i Teheran, da de begge var i den iranske hovedstaden.
Adelkhah har også forelest ved Universitetet i Oslo.
Flere eksempler på arrestasjoner
Han viser til at Adelkhah først ble beskyldt for spionasje. Disse anklagene ble droppet tidligere i år, før hun altså ble dømt for «sammensvergelse» og «propaganda».
— Det er ikke lagt fram noe dokumentasjon på det hun blir beskyldt for, sier Utvik. Han legger til at det er ikke er noen i det internasjonale akademiske samfunnet som tror på anklagene og at det ikke er lagt fram noe som skulle tilsi at anklagene stemmer.
Utvik viser til at arrestasjoner og fengslinger av folk med folk med dobbelt statsborgerskap ikke er enestående.
— Det er flere eksempler på dette, sier han.
Det gjelder forøvrig ikke bare forskere. Avisa New York Times viser til at Adelkhah er blitt holdt i samme fengsel som britisk-iranske Nazanin Zaghari-Ratcliffe var fengslet. Zaghari-Ratcliffe var ansatt i Thomson Reuters Foundation og ble dømt til fem år i fengsel med anklager om sammensvergelse. Hun har benektet anklagene og ble i mars midlertidig løslat da iranske myndigheter fryktet at koronaviruset skulle spre seg i fengslene.
Roland Marchal, som ble arrestert sammen med Adelkhah, forteller i et intervju med magasinet til Frankrikes nasjonale senter for vitenskapelig forskning (CNRS) at Adelkhah delte celle med en iransk-australsk antropolog.
Forsket på sjiamuslimske geistlige
Fariba Adelkhah ble født i Teheran i 1959 og flyttet ifølge Utvik til Frankrike i 1978, året før den iranske revolusjonen. Hun er ansatt som forsker ved Sciences Po, er ekspert på sjiaislam og har som antropolog forsket på ulike sider ved det iranske samfunnet.
Jeg vet at kollegaene hennes i Frankrike er på saken og jobber hardt for å utøve press mot Iran.
Bjørn Olav Utvik, Universitetet i Oslo
Da hun ble arrestert forsket hun på sjiamuslimske geistlige.
Hun har skrevet en rekke bøker, som «La révolution sous le voile: Femmes islamiques d'Iran» (Revolusjonen under sløret: Islamske kvinner i Iran) og «Being Modern in Iran», om endringene i landet etter revolusjonen i 1979.
Utvik mener den fengslede akademikeren har bidratt til en nyansert forståelse av den iranske samfunnet og iransk politikk.
— Hun er ingen Iran-apologet, hun bruker dype kunnskaper om det iranske samfunnet til å vise en rivende utvikling, at samfunnet er i en moderniseringsprosess.
Han legger til at hun ikke er en anti-iransk aktivist og det har ikke vært noen spesielle kontroverser rundt forskningen henne, sier han.
Beskriver seg som «akademisk gissel»
Utvik viser til at det er blitt spekulert i at enkelte med dobbelt statsborgerskap blir holdt fengslet som forhandlingskort i en situasjon preget av sanksjonene mot Iran og spillet rundt atomavtalen.
— Det kan også være iranere som sitter fengslet i andre land, som de vil ha frigitt, men alt dette er spekulasjoner, sier Utvik.
I det nevnte intervjuet med magasinet til CNRS, der Marchal forteller om arrestasjonen, anklagene og forholdene han var fengslet under, beskriver han seg selv som «un otage académique» (et akademisk gissel).
Hun vil fortsette forskningsarbeidet sitt i Iran og vil ikke underkaste seg utpressinger av typen «vi løslater deg, men hold kjeft og ikke jobb mer».
Roland Marchal, Sciences Po
Han forteller at han først ble anklaget for å lede et fransk spionnettverk i Iran, før anklagene ballet på seg.
Vil løslates uten betingelser
I intervjuet sier han om Adelkhah at hun ønsker å bli løslatt uten betingelser.
— Hun vil gå ut med hodet hevet, med datamaskinen og feltnotatene, og vil ikke at løslatelsen skal komme med begrensninger på ytringsfriheten hennes i Iran. Hun vil fortsette forskningsarbeidet sitt i Iran og vil ikke underkaste seg utpressinger av typen «vi løslater deg, men hold kjeft og ikke jobb mer». Det er et prinsippspørsmål for henne, som er iransk og allerede har tatt offentlig standpunkt i saken til andre fengslede akademikere, sier Marchal.
Men vil hun bli løslatt?
— I de fleste tilfeller av utlendinger som er blitt sittende fengslet i Iran, selv de som er dels iranske, er det blitt funnet en løsning etter hvert. Jeg vet at kollegaene hennes i Frankrike er på saken og jobber hardt for å utøve press mot Iran, sier Utvik.