Koster dyrt å ha stengte universiteter og høgskoler

Helsedirektoratet har nedsatt en stor ekspertgruppe ledet av professor Steinar Holden på Universitetet i Oslo. Deres jobb er å gi samfunnsøkonomiske vurderinger av smitteverntiltak.

Da den første rapporten kom satte man en total prislapp for stengte universiteter og høgskoler fram til august ville koste 5,1 milliarder kroner. Samtidig antas smitteverneffekten av tiltaket å være av stor betydning, het det i rapporten fra 7. april.

Fra stor betydning til moderat effekt

Rapporten publisert 27. mai reduserer de kostnadene noe, og prislappen for tre måneder med stengte universiteter og høgskoler er vurdert til 2,7 milliarder kroner.

Det var Forskerforum som først skrev om de siste tallene.

Samtidig mener man nå at smitteverntiltakene med stengte universiteter har moderat effekt. Det samme gjelder utstrakt bruk av hjemmekontor.

De eneste tiltaket utvalget mener har stor effekt med tanke på smittevern er Finne og isolere smittede, vaksinasjon (tidligst høsten 2021, for alle 2024), samt tiltak knyttet til fritidsreiser.

Stor betydning for studentene

I den siste rapporten heter det at for noen studenter vil stengte universiteter og høyskoler kunne medføre redusert læring, forsinkelser og økt risiko for frafall.

De skriver videre:

«Et grovt anslag kan være at tre måneder stenging fører til at 5 prosent av studentene må forlenge studiet med et semester og at 5 prosent av studentene mister viktig læring, selv om de fullfører. Virkningen på fremtidig lønn for studenter kan anslås til å være et tap på ca. 3 milliarder kroner.»

Ekspertene skriver at det er usikkert når effekten primært vil påvirke norsk økonomi, og skriver videre:

«Hvis vi beregningsmessig antar at det er studenter på siste studieåret som gir effekten (studenter tidligere i løpet har mer tid til å tilpasse seg), vil kostnadene for universitetssektoren i gjelde på høsten 2020 og fordelt på seks måneder blir kostnaden per måned være 500 millioner kroner.»

Ekspertene trekker fram at selv om man kan gjøre mye undervisning digitalt så trenger studenten tilgang til campus for å få fullgod undervisning. Og man må anta at for ganske mange studenter får man dårligere progresjon og læringsutbytte når oppfølgingen blir dårligere.

digital eller fysisk undervisning

Forvirring om hva som er plan A til høstsemesteret

De trekker også fram velferdstapet knyttet til færre treffpunkter og økt ensomhet for mange av studentene.

Mye ressurser til omleggingen

Ekspertene trekker fram at nedstengning har også medført stor ressursbruk for universiteter og høgskoler ved omlegging av undervisning og eksamen.

Men de sier også at hvis man fortsetter med stengte universiteter og høgskoler vil denne merutgiften være betydelig redusert.

Når det gjelder forskerne så trekker ekspertene farm at disse i all hovedsak vil kunne gjøre jobbens in fra sitt hjemmekontor, og de mener dette begrenser ulempene ved stengte campus. Men de legger til:

«Det er likevel mange som har dårligere arbeidsbetingelser hjemme, og over tid vil det være veldig uheldig at forskere ikke møtes for utveksling av ideer og progresjon i forskningsprosjekter.»

Les også: Covid-19 – samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak – andre rapport Rapport fra ekspertgruppe på oppdrag for Helsedirektoratet