Studentene skeptiske til nye EU-tiltak

— Vi støtter at kommisjonen anerkjenner høyere utdanning som en nødvendighet for et samlet og inkluderende Europa, men å introdusere plutselige endringer uten å konsultere med interessenter er ikke noe vi kan stå bak, sier Helge Schwitters, leder i den europeiske studentorganisasjonen ESU.

ESU-lederen fremhever sterkere europeisk lederskap og ambisiøs politikk i dokumentet «Strengthening European Identity through Education and Culture», men har samtidig, på vegne av 15 millioner europeiske studenter, både positive og negative kommentarer til Europakommisjonens forslag til tiltak med hensikt å styrke europeisk identitet gjennom utdanning og kultur.

Kommisjonen foreslo overfor ledermøtet i Gøteborg 17. november seks punkter til diskusjon, blant annet: En styrking av utvekslingsprogrammet Erasmus+ med mål om å doble antallet deltakere, gjensidig anerkjennelse av vitnemål i EU, og å arbeide for overnasjonale universitetsnettverk som kan «samarbeide sømløst over landegrenser og konkurrere internasjonalt».

Gitt opp Bologna-prosessen?

— Den kanskje største overraskelsen er etableringen av en ny Sorbonne-prosess, sier Schwitters, og beskriver dette videre som noe som bygger på Bologna-prosessen, samarbeidet mellom utdanningsministre i 46 europeiske land:

— Det ser for oss ut som om kommisjonen har gitt opp Bologna-prosessen. Riktignok peker man på at denne ikke-bindende prosessen ikke har nådd sine mål, men likevel: ministermøtet i Paris er rett rundt hjørnet og vi har ikke tidligere hørt noen av Bologna-landene be om lovmessige verktøy som det EU nå foreslår, sier Schwitters i en pressemelding.

Ambisjon om 7,5 prosent i Erasmus+

Studentorganisasjonen applauderer at Europakommisjonen foreslår å sette av 29,4 milliarder euro til å få 7,5 prosent av europeiske studenter til å ta utenlandsopphold gjennom Erasmus+, og i tillegg forenkle byråkratiet gjennom et felles europeisk studentbevis.

— Vi støtter å gi enkel tilgang på stipender som er betydelige nok til å dekke kostnadene det innebærer å studere utenlands. Å involvere studentene i omdisponeringen av midlene vil være nøkkelen til en realistisk påvirkning, sier nestleder i ESU, Caroline Sundberg.

Forstår studentenes skepsis

Annelin Eriksen, viserektor for globale relasjoner ved Universitetet i Bergen, tror studentenes bekymring reflekterer et demokratisk underskudd i EU:

— Selv om kommisjonens intensjoner i lanseringen av en ny linje i utdanningspolitikken i EU, og Emmanuel Macrons Sorbonne-tale i september, er idealistisk og velment, så kan tiltak som nye universitetsnettverk og studentkort fort bli forstått som en slags post-Brexit panikk hvor vilje og evne til integrasjon skal bevises, sier hun, og legger til:

— Styrkingen av Erasmus+ programmet er applaudert og vil bety mye for studentmobilitet i Europa.