Foreslår masterhjelp til bachelorstudenter

Cambridge, Khrono: Cambridge er et av verdens mest prestisjefylte - og eldste - universiteter. De har omtrent like mange studenter som Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), men seks ganger så mange vitenskapelig ansatte. Lærerne har tett oppfølging av hver enkelt student, men kravet til studentene er også skyhøyt. Det kreves studieinnsats som tilsvarer 40-50 timer i uka. Ved HiOA jobber en student i snitt 29 timer med studiet sitt.

Strøm opponent  

Foreleser Øystein Strøm ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) var opponent for en doktorgradsoppgave ved University of Cambridge før jul og Khrono møtte han etter disputasen. Strøm ser forskjellene mellom HiOA og Cambridge, men foreslår flere kollokviegrupper for å bøte på noe. 

Et fast, sammenhengende løp

I tillegg til det tette forholdet student/lærer, er ifølge Strøm er den største forskjellen mellom økonomiutdanningene i Norge og Storbritannia at norske institusjoner stort sett utdanner «allroundøkonomer»  med god breddekunnskap, mens britene fokuserer på å tilby spesialisering innenfor enkelte fagområder. 

— Vi har et sammenhengende 3+2 løp som er ganske fast, mens i Storbritannia kan studentene ofte blande flere andre fagområder og spesialisere seg på ett av dem. Det er for eksempel mange som begynner å studere matematikk eller fysikk og som senere spesialiserer seg innenfor økonomi. Britene lever litt i den gamle universitetstradisjonen der man kan velge fag fritt og der man på slutten får spisskompetanse innenfor et spesifikt fagområde, sier Strøm.

På de fleste læresteder i Norge lærer studentene som tar en bachelorgrad i økonomi og administrasjon både bedriftsøkonomi, markedsføring, organisasjonsfag og samfunnsøkonomi. I Storbritannia derimot, er disse fagområdene ofte separert i egne bachelorgrader.

Norske «allround-økonomer»

Han understreker at det å utdanne «allroundere» er noe Institutt for økonomi og administrasjon (ØA) ved Høgskolen i Oslo og Akershus prøver å holde fast ved.

— Vi ønsker å utdanne økonomer med god breddekunnskap. Det er klart at vi mister litt av spissingen i et spesifikt fagfelt, men arbeidslivet vil ha gode «allroundere», sier han og viser til følgende eksempel:

— Mange revisjonsselskaper ansetter ikke bare revisorer men også siviløkonomer, som nettopp har god breddekunnskap. Og så fyller de selv på den spesialkunnskapen de trenger for sin virksomhet, poengterer han.

Videre sier han at størrelsen på institusjonene og landene også påvirker undervisningsløpet.

— Her i Cambridge har de veldig mange studenter og da har de rom for å tilby spesialiseringer i mye større grad enn det vi har. Dessuten er Storbritannia et mye større land enn Norge. Det bor 60 millioner mennesker her. Dette fører til helt andre markedstilstander, sier Strøm.

Mest populære studielandet

Tall fra Lånekassen viser at Storbritannia er det mest populære landet for norske studenter som velger å studere utenlands. Økonomistudentene utgjør den største andelen av nordmenn som studerer i Storbritannia.

— 5.525 norske studenter valgte i fjor å ta hele eller en del av utdanningen sin i Storbritannia. USA følger på andreplass, men også Danmark, Australia og Polen er populære studieland, skriver administrerende direktør ved Lånekassen, Marianne Andreassen i en pressemelding på nettsidene deres.

Tallene viser at majoriteten av studentene velger å ta hele graden sin i utlandet. Av 5.525 studenter som reiste til Storbritannia i fjor tok 5.023 av disse hele graden sin i utlandet. Nærmere 24 prosent av helgradsstudentene i Storbritannia studerte økonomisk-administrative fag.

Strøm mener at en mulig forklaring på at mange økonomistudenter velger Storbritannia som studieland kan nettopp være at det tilbys spesialiseringer i spesifikke emner.

— Den kulturelle nærheten kan også ha noe å si. Norske studenter er generelt ganske gode i engelsk. Så er det nok mange som tenker på at dette er velkjente institusjoner som har et navn, poengterer han.

Tett oppfølging av studentene

Kumar Anikit foreleser innenfor samfunnsøkonomi på University of Cambridge og er hovedveileder for kandidaten i disputasen Øystein Strøm nettopp har vært opponent for. Han forteller Khrono hvordan undervisningen er lagt opp på et av verdens eldste og mest kjente høyere utdanningsinstitusjoner.

— Her er forholdet mellom lærer og student veldig tett. Det vil si at vi relativt få studenter per lærer sammenliknet med andre institusjoner. Dette gir oss muligheten til å gi individuell oppfølging til hver enkelt student og dermed tilrettelegge læringen deretter, sier Anikit. Ifølge wikipedia har Cambridge vel 18.200 studenter, HiOA har i underkant av 18.000. Cambridge har rundt 6.600 vitenskapelig ansatte, mens HiOA har cirka 1.000. 

Anikit forklarer at lærerne ved Cambridge kjenner studentene godt og at undervisningen blir lagt opp slik at det blir mer relevant for studentene

— Men dette kommer ikke gratis. Vi forventer at studentene jobber hardt. En gjennomsnittlig student hos oss studerer mellom 40 og 50 timer i uka, legger han til.

Vil ha kollekvieopplegg

— Det er klart at vi ikke er i nærheten av dette i Norge. Vi sier jo klart at studentene kan komme og snakke med oss, men i praksis skjer det veldig sjelden, sier Øystein Strøm

Han foreslår å innføre ett opplegg der studentene i bachelornivå kan få veiledning og hjelp innenfor spesifikke fagområder av masterstudentene.

— Det vi kunne ha gjort mer er å bruke det universitetene kaller kollokviegrupper, altså det at en gruppe studenter jobber sammen under en kyndig ledelse av eldre studenter eller ansatte. Vi kan for eksempel bruke masterstudentene til å veilede studentene i bachelornivå, sier han.

Foreleser Ingrebrigt Aasbø har allerede satt igang et opplegg på HiOA der studentene i andre og tredje klasse hjelper første- og andreårsstudentene. Opplegget tilbys per idag kun innenfor et par fagområder som finansregnskap, bedriftsøkonomi, matematikk, statistikk og samfunnsøkonomi.

— Tenker du på noe lignende studentassistent-opplegget til Aasbø?

— Ja, det er et godt eksempel. Og nå som vi har masterstudenter kan vi også tilby dette til tredjeårsstudentene i bachelorgrad, sier Strøm.

Noe av det studentene er mest misfonøyd med ved HiOA og andre norske utdanningsinstitusjoner er nettopp faglig oppfølging og tilbakemeldinger, viste NOKUTs studiebarometer tidligere i år.