Klagde inn «NTNU og Statsbygg» - burde klagd inn «Statsbygg og NTNU»

— Man mister motet når man møter et slikt byråkrati. Etter flere opplevelser med lang saksbehandling og underlige vedtak, tar dette kaka. Vi har mistet troen på nemnda, sier en oppgitt regionkontorleder Kristian Lian i Norges Handikapforbund Trøndelag.

Klaget på to, forholdte seg til én

Det skulle vise seg at Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Døveforbund og Hørselshemmedes Landsforbund gjorde en fatal feil da de sendte inn klagen. De klaget nemlig på NTNU og Statsbygg. Hadde de klaget på Statsbygg og NTNU, ville klagen gått sin gang og blitt formelt behandlet.

Forvirrende? Kristian Lian forklarer:

— Diskrimineringsnemnda liker å forholde seg til én part og valgte derfor NTNU som sto først. NTNU svarte ikke på henvendelsen fra nemnda fordi de trodde at Statsbygg skulle svare. Statsbygg svarte aldri fordi de ikke fikk noe brev fra nemnda.

Dette var de fem organisasjonene helt uvitende om. Da de sendte inn klagen, fikk de ingen beskjed om at Diskrimineringsnemnda kun ville forholde seg til den første institusjonen som sto oppgitt.

— At de velger å forholde seg til én når vi klaget på to, er underlig.

Klagen handlet om heiskapasitet og glassvegger i det nye Helgasetr-bygget som er under bygging. I en pressemelding skrev de fem organisasjonene at NTNU bryter diskrimineringsloven ved ikke å ha lagt til rette for brukermedvirkning. Dessuten var det ikke vilje til å fjerne diskriminerende hindringer. De mente det var nødvendig med bedre heiskapasitet og færre glassvegger.

Saken ble omtalt både i Khrono og i Universitetsavisa.

Feil oppdaget etter et halvår

Lian forteller at da de sendte inn klagen i oktober 2021, var deres oppfatning at både NTNU og Statsbygg har ansvar for bygget og de løsningene som er valgt. De hadde ikke grunnlag på det tidspunktet for å si hvem som har mest ansvar og hvilken arbeidsfordeling de hadde seg imellom.

Statsbygg og Studentsamskipnaden er eier av Helgasetr, og NTNU er leietaker. Det er helse- og sosialfagene ved NTNU og Studentsamskipnadens idretts- og serveringstilbud som skal holde til i bygget.

Tiden gikk. Først måtte Diskrimineringsnemnda studere klagen, så sendte de den til NTNU. Der fikk de ikke noe svar og purret. Nemnda ringte deretter klager og ga beskjed om at de ikke hadde mottatt noe tilsvar fra universitetet. Da de fant ut at NTNU hadde overlatt til Statsbygg å svare, som altså ikke hadde fått noen henvendelse fra nemnda, var det gått et halvår siden organisasjonene sendte inn klagen.

— Da ønsket nemnda at vi skulle sende inn en ny klage på Statsbygg. I tillegg ønsket nemnda bilder av det vi klaget på, noe som er vanskelig når bygget er under oppføring, sier Lian.

— Ikke et lavterskeltilbud lenger

I løpet av halvåret hadde mye skjedd. Statsbygg og NTNU har valgt å ta bort de utilgjengelige sonene og rydde plass til en ekstra heis. Ifølge Kristian Lian skal også problemene med glass, både med tanke på lys og lyd, bli løst.

Organisasjonene valgte derfor ikke å sende inn en ny klage. De stoler nå på at Statsbygg og NTNU har forstått alvoret.

Motivasjonen for å sende inn flere klager til Diskrimineringsnemnda har imidlertid forsvunnet som dugg for sola.

Å forholde seg til nemnda er vesentlig mer tungvint enn hvordan det var da slike saker sorterte under Likestillings- og diskrimineringsombudet, hevder Lian. Da var det bare å sende en e-post og de tok tak i det. Klager de til nemnda, må de bruke bank-id og sende en formell klage.

— De er ikke et lavterskeltilbud lenger, og det er merkelig at de kun forholder seg til én part når vi klager på to. Det bør være lett å si fra om diskriminering. Nå er det for byråkratisk og tungvint, sier regionlederen i Norges Handikapforbund Trøndelag.

– Beklagelig hvis det har skjedd en misforståelse

— Det er veldig leit at de opplever det slik, svarer fungerende pressekontakt Ingelin Gammersvik på beskjeden fra Kristian Lian om at de har mistet troen på Diskrimineringsnemnda.

Gammersvik forteller at det i startfasen etter en klage kan være uklart hvem klager ønsker å klage inn. Hvis de er usikre på dette, tar de en runde med klagerne for å avklare om de ønsker å klage på én eller begge.

– Hvis de i utgangspunktet har klaget på to, forholder vi oss til begge som er klaget inn, men normalt må vi ha én sak per innklaget. Da har vi noen ganger behov for å ta en avsjekk. Jeg ser i dette tilfellet at det er stilt et spørsmål om de ønsker å klage inn begge, og da har nok saksbehandler vurdert at vi trengte svar på det.

– Det virker ikke som denne informasjonen har nådd klager?

– Det kan tyde på det. Jeg kan ikke gå inn og spekulere i akkurat hva som har skjedd i denne saken, men det er svært beklagelig hvis det har skjedd en misforståelse på veien.

– Dere etterspurte også bilder fra klager som dokumentasjon, men bygget sto ikke ferdig ennå: Er dette en standardformulering ikke tilpasset den enkelte sak? De har ingen bilder av et bygg som er under bygging?

– I starten av en sak må vi undersøke hva slags dokumentasjon som finnes. Da begynner vi med klager og undersøker om de har det vi trenger. Våre spørsmål er tilpasset den enkelte sak. Har de ikke det vi etterspør, må vi vurdere konkret om det er noe innklagede har, som kan hjelpe oss videre og få saken tilstrekkelig belyst.

– Nødvendig med grundig saksforberedelse

Pressekontakten mener Diskrimineringsnemnda er et lavterskeltilbud, men peker på at det kan knyttes ulike forventninger til hva et slikt tilbud skal være.

Det skal være lettere å få behandlet en sak i nemnda sammenliknet med en domstol. Blant annet er det gratis å klage en sak inn for nemnda og partene risikerer ikke å betale saksomkostningene til motparten. Videre får partene generell veiledning, og nemnda etterspør selv de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken. Samtidig er nemnda et nøytralt avgjørelsesorgan og ikke et tilsyn.

– For at rettssikkerheten skal ivaretas på en god måte, må vi ha en grundig og trygg saksforberedelse i den enkelte sak. Det gjør at vi må gå rundene hos begge partene. Det kan ta tid. Vi er rigget for å gi bindende avgjørelser og i noen tilfeller ilegge sanksjoner. Da må saksbehandlingen være trygg for begge parter.

Ingelin Gammersvik sier at det kommer inn et økende antall saker til Diskrimineringsnemnda, blant annet om universell utforming.

– Saker om universell utforming kan får store ringvirkninger. Dersom nemnda kommer til brudd, kan korrigeringene som blir gjort som følge av avgjørelsen, hjelpe veldig mange i tillegg til klager selv. Økt antall saker gjør at saksbehandlingstiden kan øke, men vi jobber for å holde saksbehandlingstiden lavest mulig