Røttingen: For få kvinnelige ledere i forskning

Publisert - Sist oppdatert
Administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet sier at kjønnsbalansebarometeret skal vise om de lykkes med arbeidet for bedre kjønnsbalanse blant lederne for forskningsprosjekter. Foto: David Engmo

Administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet sier at kjønnsbalansebarometeret skal vise om de lykkes med arbeidet for bedre kjønnsbalanse blant lederne for forskningsprosjekter. Foto: David Engmo

Kjønn. Til tross for moderat kjønnskvotering har kun 38 prosent av søknadene om midler fra Forskningsrådet kvinnelig prosjektleder, viser nytt barometer.

Forskningsrådet har laget et kjønnsbalansebarometer som viser kjønnsfordelingen i søknadene de får inn og i tildelingene de gir.

Tallene viser at 38 prosent av søknadene hadde kvinnelig prosjektleder i 2016, som er det siste året som foreløpig er lagt inn i barometeret. Blant prosjektene som fikk tildeling var også 38 prosent ledet av kvinner.

I 2015 hadde 35 prosent av søknadene kvinnelig prosjektleder, mens 38 prosent av bevilgningene gikk til prosjekter ledet av kvinner.

Til sammenligning var kvinneandelen i faglige stillinger ved universiteter og høgskoler 47,86 prosent i 2017, ifølge Database for høyere utdanning (NSD/DBH).

Se kjønnsbalansebarometeret

Tallene viser at både vi og institusjonene fortsatt har en jobb å gjøre for å skape bedre kjønnsbalanse.
John-Arne Røttingen
Adm.dir. Forskningsrådet

En jobb å gjøre

Administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet sier at barometeret vil være viktig for å se om arbeidet for bedre kjønnsbalanse i forskningsprosjekter har effekt.

Forskningsrådet hadde som målsetning at andelen kvinnelige prosjektledere og kvinner i sentrale faglige posisjoner skulle ha passert 40 prosent i 2017, går det fram av rådets likestillingsplan for perioden 2013-17. Men det skjedde ikke, til tross for at Forskningsrådet, ifølge samme plan, har innført moderat kjønnskvotering ved fordeling av forskningsmidler.

— Tallene viser at både vi og institusjonene fortsatt har en jobb å gjøre for å skape bedre kjønnsbalanse, sier Røttingen.

— Kjønnsbalansebarometeret skal vise effekten av vårt arbeid, og også i hvilken grad institusjonene har god balanse i søknadene de sender oss, sier han.

Opp til institusjonene også

Han påpeker at Forskningsrådet er avhengig av at institusjonene selv sørger for god kjønnsbalanse i sine søknader.

— Dette vil avhenge av den faglige profilen til institusjonene, men hvis det ikke er god kjønnsbalanse i søknadene, blir det vanskelig å få god balanse i bevilgningene. Vi ønsker en dialog med dem om dette, og håper at de vil følge med på tallene og utviklingen over tid, sier han.

— Vi ønsker å vise variasjonen mellom ulike sektorer og institusjoner, for å øke bevisstheten rundt dette, legger han til.

Røttingen sier videre at de vil fortsette å utvikle barometeret, blant annet ved å justere for faglig profil og for kjønnsbalansen ved den enkelte institusjon.

Færrest kvinner i næringslivsprosjekter

Tallene viser at næringslivet har aller dårligst kjønnsbalanse i sine søknader til Forskningsrådet. Der er 23 prosent av forskningsprosjektene ledet av kvinner. I universitets- og høgskolesektoren er andelen kvinnelige prosjektledere 39 prosent, mens helseforetakene har 62 prosent kvinnelige propsjektledere.

Tallene for 2017 er ikke lagt inn ennå, men Forskningsrådet opplyser at det vil skje så snart alle søknadene fra 2017 er ferdig behandlet, og deretter vil barometeret oppdateres en gang i året.

Fakta

Kjønnsbalanse

Forskningsrådet har laget et kjønnsbalansebarometer som viser kjønnsfordelingen blant lederne for forskningsprosjektene det søkes støtte til.

Videre viser barometeret kjønnsbalansen i tildelingene fra Forskningsrådet.

I 2016 var 38 prosent av prosjektene det ble søkt støtte til ledet av kvinner.

38 prosent av prosjektene som fikk støtte var ledet av kvinner.

Søknadene fra universiteter og høgskoler hadde 39 prosent kvinnelige prosjektledere.

Ved helseforetakene var tilsvarende tall 47 prosent, mens næringslivet hadde kun 23 prosent kvinnelige prosjektledere i sine søknader.

Kilde: Forskningsrådet

Organisasjon. Regjeringen deler ut støtte etter søknad til studentorganisasjonene hvert år. Denne sommeren er det fagskolestudentene som kan smile bredest når departementet har fordelt nær 8 millioner.