Røttingen: For få kvinnelige ledere i forskning

Forskningsrådet har laget et kjønnsbalansebarometer som viser kjønnsfordelingen i søknadene de får inn og i tildelingene de gir.

Tallene viser at 38 prosent av søknadene hadde kvinnelig prosjektleder i 2016, som er det siste året som foreløpig er lagt inn i barometeret. Blant prosjektene som fikk tildeling var også 38 prosent ledet av kvinner.

I 2015 hadde 35 prosent av søknadene kvinnelig prosjektleder, mens 38 prosent av bevilgningene gikk til prosjekter ledet av kvinner.

Til sammenligning var kvinneandelen i faglige stillinger ved universiteter og høgskoler 47,86 prosent i 2017, ifølge Database for høyere utdanning (NSD/DBH).

Se kjønnsbalansebarometeret

En jobb å gjøre

Administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet sier at barometeret vil være viktig for å se om arbeidet for bedre kjønnsbalanse i forskningsprosjekter har effekt.

Forskningsrådet hadde som målsetning at andelen kvinnelige prosjektledere og kvinner i sentrale faglige posisjoner skulle ha passert 40 prosent i 2017, går det fram av rådets likestillingsplan for perioden 2013-17. Men det skjedde ikke, til tross for at Forskningsrådet, ifølge samme plan, har innført moderat kjønnskvotering ved fordeling av forskningsmidler.

— Tallene viser at både vi og institusjonene fortsatt har en jobb å gjøre for å skape bedre kjønnsbalanse, sier Røttingen.

— Kjønnsbalansebarometeret skal vise effekten av vårt arbeid, og også i hvilken grad institusjonene har god balanse i søknadene de sender oss, sier han.

Opp til institusjonene også

Han påpeker at Forskningsrådet er avhengig av at institusjonene selv sørger for god kjønnsbalanse i sine søknader.

— Dette vil avhenge av den faglige profilen til institusjonene, men hvis det ikke er god kjønnsbalanse i søknadene, blir det vanskelig å få god balanse i bevilgningene. Vi ønsker en dialog med dem om dette, og håper at de vil følge med på tallene og utviklingen over tid, sier han.

— Vi ønsker å vise variasjonen mellom ulike sektorer og institusjoner, for å øke bevisstheten rundt dette, legger han til.

Røttingen sier videre at de vil fortsette å utvikle barometeret, blant annet ved å justere for faglig profil og for kjønnsbalansen ved den enkelte institusjon.

Færrest kvinner i næringslivsprosjekter

Tallene viser at næringslivet har aller dårligst kjønnsbalanse i sine søknader til Forskningsrådet. Der er 23 prosent av forskningsprosjektene ledet av kvinner. I universitets- og høgskolesektoren er andelen kvinnelige prosjektledere 39 prosent, mens helseforetakene har 62 prosent kvinnelige propsjektledere.

Tallene for 2017 er ikke lagt inn ennå, men Forskningsrådet opplyser at det vil skje så snart alle søknadene fra 2017 er ferdig behandlet, og deretter vil barometeret oppdateres en gang i året.