Smekk til Vestlandet for manglende studiepoeng
Departementet vil vite hvor studiepoengene de ga ekstra penger til ved Høgskulen på Vestlandet er blitt av.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Kunnskapsdepartementet er i ferd med å inngå en utviklingsavtale, som med litt pisk og litt gulrot skal styre institusjonene i den retningen departementet ønsker. I prosessen ligger også den vanlige etatstyringsdialogen i sektoren, der institusjonene får høre hvor fornøyde – eller misfornøyde – departementet er, skriver På Høyden.
«Lavere enn forventet»
I det store er departementet fornøyd med den nye høgskolen, som fusjonerte etter langvarig press fra den politiske ledelsen, går det frem av et brev sendt til HVL i juni.
Men på noen punkt er departementet mer utålmodig:
«HVL er blant institusjonene som har fått finansiering til flest studieplasser siden 2008. Departementet pekte på at studiepoengsproduksjonen ved høgskolen i perioden fra 2008 til og med 2016 synes å være lavere enn man burde forvente ut fra tildelt finansiering i perioden» skriver departementet, som forventer at høgskolen gjør rede for hvorfor de ikke produserer flere studiepoeng.
Studiepoengs-produksjonen ved høgskolen i perioden fra 2008 til og med 2016 synes å være lavere enn man burde forvente ut fra tildelt finansiering i perioden.
Kunnskaps-departementet
Må være gratis
Høgskolen får også en klar melding fra departementet om at det ikke er i tråd med prinsippet om gratis utdanning å arrangere obligatoriske studieturer som studentene må betale for, slik Studvest avslørte i vinter.
«Det kan ikke kreves egenbetaling når studieturer, ekskursjoner, feltarbeid og lignende er obligatoriske og hvor deltakelse er en forutsetning for å få avlegge eksamen» slår departementet fast.
Samarbeid med fagskoler og UiB
Men jevnt over er tilbakemeldingene positive. HVL får blant annet støtte for universitetsambisjonen sine.
Et overordnet mål med utviklingsavtalene er at departementet ønsker at hver institusjon skal bygge en profil som passer inn i hele universitets- og høgskolelandskapet.
Departementet forventer derfor at HVL reflekterer over mulige samarbeid og samspill med Universitetet i Bergen, og foreslår også at høgskolen ser på muligheter for samarbeid med fagskoler.
Lærerutdanningen, som er under omlegging, får særlig oppmerksomhet, og også her forutsetter departementet et sterkere samarbeid med universitetet.
EU-penger
Departementet har også forventninger om at HVL skal hevde seg bedre i konkurransen om penger fra EUs forskningsprogrammer.
På Høyden har ikke oppnådd kontakt med HVL-rektor Berit Rokne i saken.
Utviklingsavtalene og en rekke andre saker skal opp i HVL-styremøtet torsdag.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!