Valgte styremedlemmer ved Nord mener demokrati settes til side

Professor i statsvitenskap Asbjørn Røiseland og universitetslektor Lisbeth Flatraaker ved lærerutdanningen har sagt fra til Kunnskapsdepartementet at de ikke vil sitte i styret ved Nord universitet i to år ekstra, utover den fireårige styreperioden som utløper 31. juli 2019.

Av de tre studentrepresentantene og deres tre varaer, er det bare én som ønsker å fortsette utover ordinær periode, ifølge leder av Studentparlamentet ved Nord universitet, Magnus Dalemark.

Departementet bekrefter overfor Khrono at Røiseland og Flatraaker har meldt fra at de ikke ønsker forlengelse. Det har foreløpig bare én av studentene gjort, varamedlem Kristian Norvik Bruset.

Viser til problemer ved Nord

Kunnskapsdepartementet har forlenget styrets funksjonstid og styremedlemmenes tjenestetid ved Nord universitet i to år, noe det er anledning til å gjøre i særlige tilfeller. Dette gjelder også styremedlemmer som er valgt av ansatte og studenter.

I styret i Nord er det 13 medlemmer. Av disse er fem eksterne, inkludert styreleder, som er oppnevnt av departementet, fire representanter valgt av vitenskapelig ansatte, én valgt av teknisk-administrativt ansatte og tre representanter valgt av studentene.

• Les også: Forlenger styreperioden ved Nord universitet

«På bakgrunn av de utfordringer Nord universitet står over for, mener departementet at det er ønskelig med kontinuitet og stabilitet», står det i et brev fra Kunnskapsdepartementet til Nord universitet.

I brevet viser departementet til flere utfordringer ved Nord universitet, blant annet at NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er i gang med å revidere universitetets akkreditering av PhD i studier av profesjonspraksis. Nord er avhengig av fortsatt godkjenning av dette doktorgradsprogrammet for å beholde sin universitetsstatus.

• Les også: NOKUT: Nord trenger å forstå alvoret

Advarer mot å sette demokrati til side

I samme brev ber departementet om tilbakemelding hvis noen av styremedlemmene ikke ønsker å fortsette ut over den opprinnelige styreperioden, som varer til 31. juli 2019.

Professor Asbjørn Røiseland representerer faglig ansatte i styret og har sagt fra til departementet at han ikke ønsker forlengelse.

— Jeg er valgt for vitenskapelig ansatte og har fått min tillit fra dem, ikke fra Kunnskapsdepartementet. De eksterne representantene har fått fornyet tillit fra departementet, men vi har ikke fått fornyet tillit fra de som har valgt oss, sier Røiseland.

Han sier at han ikke forstår departementets begrunnelse for å forlenge styreperioden.

— Departementet viser til behov for kontinuitet og stabilitet, men det blir feil hvis hensynet til kontinuitet skal innebære at man setter det interne demokratiet til side, sier han.

Ulike vurderinger

Også universitetslektor Lisbeth Flatraaker har sagt nei til forlenget styreperiode, går det fram av et brev hun har sendt til departementet.

Den tredje representanten for de faglig ansatte, førstelektor Roar Audun Tromsdal, sier til Khrono at han svarte samme dag henvendelsen fra departementet kom, og hans svar er ja, han ønsker å fortsette i to år ekstra.

— Jeg synes at begrunnelsen fra departementet om kontinuitet og stabilitet i styret er god og klok, sier han.

I svaret til departementet skriver han: «Min kommentar er at dette er en meget god og klok beslutning av Kunnskapsdepartementet – og at jeg selvsagt ønsker å fortsette i styret fram til 31. juli 2021.»

I løpet av våren må det holdes valg på de studentrepresentantene som ikke vil ha to år ekstra, utover det ene året de er valgt for, samt for ansatterepresentantene som har takket nei til forlengelse, blant dem Asbjørn Røiseland. Disse velges for to år fra 1. august 2019.

— Kommer du til å stille til valg for to nye år?

— Det har jeg ikke vurdert, men det ville være en måte å fornye tilliten som ansattrepresentant på, sier han.

«En litt ubehagelig situasjon»

Studentleder Magnus Dalemark sier at av de seks studentrepresentantene (inkludert tre vararepresentanter), er det antagelig bare én som blir med videre i to år ekstra.

Studentene velges for ett år om gangen, og forlengelse med to år vil for noen bety at de blir ferdig med studiene før styreperioden utløper.

— I dette tilfellet spør departementet studenter som er ferdig studert om forlengelse i to år. Hele situasjonen er litt ubehagelig. Å sitte i universitetsstyret er et prestisjefullt verv, og på denne måten tar man bort mulighet for flere studenter til å få sitte i styret, sier han.

— Asbjørn Røiseland viser til at forlengelse innebærer å skyve det interne demokratiet til side. Hva synes dere?

— Vi har samme type begrunnelse. Studentrepresentantene er valgt av studentene og det blir litt tillitsbrudd om funksjonstiden forlenges uten de får fornyet tillit, sier han.

Fagforeningene ved Nord universitet har reagert kraftig på at styret blir forlenget og skriver i et brev til departementet før jul at demokratiet ved universitetet er satt ut av spill ved at nytt styre ikke blir valgt og at de ansatte dermed mister innflytelse.