Hevder karakterkrav ikke gir bedre søkere

Gjennom satsingen «Lærerløftet» ønsker Regjeringen blant annet å heve statusen til lærerne ved å gjøre lærerne enda bedre. ett av tiltakene er at det innføres høyere opptakskrav i lærerutdanningen.

Med de nye kravene må søkerne ha karakteren fire i matematikk, og får kunsnkapsminister Torbjørn Røe Iskasen det som han vil kommer kravene på sikt også i norsk og engelsk.

I disse dager er elever fra hele landet i sluttspurtet på å søke seg til studier. Fra neste år av trer vedtaket om 4-krav i matematikk i kraft. Mari Lande With er stipendiat ved Senter for profesjonsstudier, HiOA, og forsker på rekruttering til læreryrket, og konsekvenser av strammere inntakskrav. 

Ingen toppkarakterer

I 2005 ble poenggrensen satt til 35, med minimum tre i norsk og matematikk. dDet ble sagt at målet var blant annet å gjøre lærerutdanningen mer attraktiv for sterke søkere, og dermed øke rekrutteringen fra disse.

— Førte dette til at lærerne ble flinkere og elevene lærte mer?

— Karakterkravene fra 2005 ga ingen flere søkere i de beste karaktergruppene. Lærerutdanningen klarte altså ikke å rekruttere flere av de med høyt karaktersnitt fra videregående, sier Mari Lande With (bildet under).

Sammen med professor i sosiologi, Arne Mastekaasa ved UiO, har hun blant annet sett på hvilken effekt karakterkravene fra 2005 hadde på rekrutteringen blant ulike grupper søkere.

Studien viser at antallet nye studenter i de to øverste karaktersegmentene, mellom fire og fem og mellom fem og seks, ikke endret seg mellom 2003 og 2008.

Fjerner de svakeste

Innføringen av inntakskravet i 2005 førte først og fremst til å fjerne de svakeste søkerne, noe som også var ett av målene. Dermed er det flere som gjennomfører studiet.

— Når vi sammenlikner de som innfridde karakterkravet med de som ikke gjorde det blant studenter som ble tatt opp på lærerutdanning før 2005, så ser vi at de som innfrir karakterkravet har fått litt bedre karakterer i lærerutdanningen, sier With og legger til:

— Dette er enda tydeligere blant de som innfrir et krav om 4 i norsk og matte. Det ser altså ut til at karakterkrav kan bidra til at det blir utdannet noe færre faglig svake lærere.

Flere fullfører, men færre starter

Hun presiserer at selv om frafallet i lærerutdanningen var høyere før inntakskravet, er antallet som faktisk blir lærere det samme i disse årene, fordi inntakskravet førte til at det var færre nye studenter i 2005 enn året før.

— Det å innføre karakterkrav har altså en økonomisk gevinst. Studiestedene slipper å tilby studieplasser til de som uansett ikke kommer til å fullføre, sier With og hun fortsetter:

— Færre svake studenter kan også tenkes å ha en positiv effekt på læringsmiljøet. Og kanskje er det bedre å bli avvist ved opptaket enn å bruke flere år på å finne ut at en likevel ikke klarer å fullføre utdanningen. Dette er imidlertid ikke noe vi undersøker i vår studie.

Rekrutteringsproblemer

Utfordringen ved tiltakene med strengere karaktergrense er å sikre god rekruttering slik at man dekker lærerbehovet også i framtiden. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil Norge mangle 38.000 lærere i 2025.

— Det blir en avveining om en skal rekruttere mange nok eller flinke nok lærere, sier With.

— For hvorfor ønsker man å heve kvaliteten på lærerne – er den ikke god nok?

— Resultater fra PISA-undersøkelsen viser at norske elever ikke gjør det så bra som en burde forvente. Norge er blant de landene som bruker flest ressurser pr. elev, sier With.

— Det er grunn til å tro at det ikke har vært de mest skoleflinke som har blitt rekruttert til lærerutdanningen de siste årene, og hun fortsetter:

— Det er uenighet om hvorvidt det er viktig å være god på skolen for å bli en god lærer. Jeg tror det å være faglig sterk er én viktig egenskap for lærere. Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom å være faglig sterk og flink med elever, sier hun.

Lønn og status

Mari Lande With ønsker å finne ut mer om hvilke faktorer som påvirker rekruttering til lærerutdanningen.

— Lønn har nok en del å si for rekrutteringen, men også økonomiske konjunkturer, sier hun.

— I perioder med høy arbeidsledighet har søkningen til lærerutdanningen vært høy, for folk søker seg til trygge jobber i offentlig sektor. Det kan også tenkes at økt status vil øke rekrutteringen. Det er mye snakk om status, men er status noe man direkte kan påvirke, spør With.

Og hun har mer på hjertet:

— Kunnskapsministeren argumenterer med at man øker inntakskravene for å gjøre det mer eksklusivt og attraktivt å bli lærer, og dermed vil heve statusen. De ønsker altså å sende et signal om at ikke hvem som helst får begynne på lærerutdanningen.

Mer kontroll, lavere status

With påpeker at arbeidssituasjonen til lærere har endret seg de senere årene. Andre forskere har pekt på at sterk politisk styring av skolen og høy reformtetthet innebærer at man tar mindre hensyn til lærernes egen kompetanse på feltet.

— Det snakkes så mye om at lærerne ikke er gode nok at det i seg selv, paradoksalt nok, kan føre til at statusen til yrket blir svekket, sier hun.

— Politisk kontroll signaliserer ikke akkurat at dette er et høystatusyrke.

Skole, utdanning og læreres kompetanse er et tema som engasjerer mange. For vår nåværende regjering er dette en uttalt hjertesak.

— Det gjenstår å se hvilken effekt regjeringens tiltak med etterutdanning av lærere og økte karakterkrav har på lang sikt, sier Mari Lande With.

Artikkelen er først publisert på hioa.no.