De forsker på gåsehud og gledestårer

Publisert - Sist oppdatert
På norsk sier vi som regel «bli rørt», mens man på engelsk kaller det «being touched» eller «moved». Ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo snakker de om følelsen «kama muta», en følelse som muligens kan gjøre oss flinkere til å hjelpe hverandre. Foto: Ketil Blom Haugstulen

På norsk sier vi som regel «bli rørt», mens man på engelsk kaller det «being touched» eller «moved». Ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo snakker de om følelsen «kama muta», en følelse som muligens kan gjøre oss flinkere til å hjelpe hverandre. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Bli rørt. Har du noen gang fått gåsehud av en rørende TV-reklame? Eller grått i et bryllup? Da har du muligens opplevd kama muta, en følelse både Johanna Katarina Blomster og Janis Henrich Zickfeld tar doktorgrad i.

Du har sikkert kjent på følelsen før.

En gammel barndomsvenn er på vei til hjembyen, som du har savnet lenge.

Du kjører for å plukke henne opp på flyplassen, og når du ser henne, eldre, men fortsatt den samme, får du en slags varm følelse av å bli rørt.

Kanskje kommer noen barndomsminner tilbake. Kanskje får du til og med litt våte øyne av å tenke på det.

Denne følelsen, i alle fall ifølge en forskergruppe ved Universitetet i Oslo, heter kama muta.

Og det er denne følelsen stipendiatene Janis Zickfeld og Johanna Katarina Blomster forsker på.

Å bli rørt - eller «kama muta»

Å «bli rørt» er ikke et nytt konsept.

Allerede på slutten av 1800-tallet snakket naturforskeren Charles Darwin om tender feelings.

— Men det har oppstått en ny interesse for denne følelsen de siste årene, sier Zickfeld.

Sammen med et helt team på Psykologisk institutt (PSI) ved Universitetet i Oslo (UiO), forsker Zickfeld på kama muta - et konsept få har hørt om, men de fleste av oss har kjent på.

— Kama muta er sanskrit, og betyr moved by love, eller rørt av kjærlighet, utdyper Blomster.

På PSI forsker de ved å vise deltagere rørende filmklipp, og studere forskjellige sider av hva disse klippene gjør med oss. Alt fra gåsehud til hjertebank til følelsene dine til andre.

Janis Zickfeld forsker på følelser. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Janis Zickfeld forsker på følelser. Foto: Ketil Blom Haugstulen

«Moved», «touched», eller «rørt»?

Men hva er kama muta, og når vet man egentlig at man føler det?

Det ser ut som kama mute øker humaniseringen av utgrupper, og det fungerer bedre å vise rørende videoklipp enn for eksempel morsomme klipp.
Johanna Katarina Blomster
Forsker, UiO

— Godt spørsmål, sier Zickfeld, og fortsetter:

— Et typisk eksempel er at du er i et bryllup, og synes det er så fint at du får tårer i øynene. Eller at en person du har savnet kommer hjem, og du møter dem på flyplassen.

Zickfeld forklarer at det muligens også er kama muta vi opplever når vi ser noen gjøre noe fint for noen andre, eller når vi ser søte dyr.

På norsk er det vanlig å bruke begrepet «å bli rørt», mens man på engelsk gjerne sier at man er «moved» eller «touched».

— Så hva slags følelse er dette, egentlig? Er det en egen følelse, eller en blanding av mange følelser? spør Zickfeld videre.

Dette har vært en problemstilling på Psykologisk institutt siden prosjektet «Å bli rørt - en sosial-relasjonell emosjon» begynte i 2013, ledet av Beate Seibt og Thomas Schubert. Her er både Zickfeld og Blomster i dag stipendiater.

Zickfeld forteller at teamet har kommet opp med et teoretisk rammeverk på kama muta, basert blant annet på eksisterende litteratur.

— Vi argumenterer for at kama muta er egen følelse, og at det først og fremst er en positiv følelse, selv om det gjerne kan være litt negative følelser i forkant, som savn.

Med kama muta følger ofte gledestårer, gåsehud og skjelvinger. Man kan også føle seg varm rundt brystet og hjertet.

— I tillegg tenker vi at det oppstår en slags prososial motivasjon; man ønsker å hjelpe andre. Teorien sier at kama muta oppstår på grunn av en intensivering av fellesskapet, sier Zickfeld.

Føler vi det samme?

Følelsen «å bli rørt» har fått en økt oppmerksomhet i forskningsmiljøet den siste tiden. Allikevel er det ikke fullstendig enighet om hva det er snakk om.

— Det finnes mange andre teorier om å bli «moved». For eksempel finnes det «moral elevation», et konstrukt hvor de også bruker begrepet «being moved», sier Blomster.

Hun forklarer at moral elevation skal være en følelse man opplever når man ser noen andre gjøre en moralsk god handling, og man bruker begrepet rørt for å beskrive følelsen.

— Vi argumenterer allikevel med at vår teori er mer konsis og etterprøvbar, men hvis man ser på forskningen på de to begrepene, er det ganske like resultater, legger hun til.

Blomster og Zickfeld skal se på kroppstemperatur og gåsehud. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Blomster og Zickfeld skal se på kroppstemperatur og gåsehud. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Og usikkerheten strekker seg lenger enn til bare begrepsbruk.

— I tillegg er det diskusjon rundt hva følelser i seg selv er, fortsetter Zickfeld.

— Finnes det egentlig grunnleggende følelser som alle mennesker i verden opplever? Eller er det sånn at det finnes forskjellige følelser i forskjellige kulturer og samfunnsmessige områder?

For eksempel finnes det ikke noe engelsk begrep for skadefryd, og engelskmennene låner derfor det tyske begrepet schadenfreude.

— Tyder dette på at britene ikke føler på skadefryd? spør Zickfeld.

Og dersom grunnleggende følelser skulle vise seg å være tilfellet, ville han ikke sidestilt kama muta med andre, grunnleggende følelser.

— Vi tenker ofte på disse følelsene i en evolusjonær sammenheng, og da ser vi at følelser som sinne og avsky ofte har hjulpet folk å overleve.

Allikevel kan det se ut som kama muta har hatt sine evolusjonære fordeler.

— Det har jo en slags bonding-mekanisme, vil jeg si. Kama muta kan føre folk tettere sammen så man lager bedre gruppestrukturer og tar mer vare på hverandre, sier Zickfeld.

De menneskelige relasjonene

Hvordan kama muta påvirker sosiale relasjoner, er det Blomster først og fremst forsker på.

— Jeg er spesielt interessert i intergrupperelasjoner, og hvordan følelsen påvirker holdningen til de den er rettet mot, sier hun.

Blomster gjennomførte nylig et studie hvor hun viste flere amerikanske informanter rørende filmsnutter, for å så se om holdningene deres endret seg til de som var med i snuttene.

— Det gikk spesielt ut på å vise hvite, amerikanske deltagere videoer av sorte amerikanere, for så å se hvordan folk humaniserte de sorte i videoen, eller sorte amerikanere generelt.

Blomster demonstrerer hvordan man kan registrere gåsehud. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Blomster demonstrerer hvordan man kan registrere gåsehud. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Hun forteller at studien hadde interessante funn.

— Det ser ut som kama mute øker humaniseringen av utgrupper, og det fungerer bedre å vise rørende videoklipp enn for eksempel morsomme klipp.

Kama muta kan ha flere positive utfall. Blant annet kan det bidra til å redusere rasisme.

— Vi håper i alle fall det. Ut ifra min studie ser det i alle fall ut til å være en kortvarig effekt, som alltid er positiv, sier hun, og legger til:

— Det kan i alle fall se ut som kama muta gjør at man får mer lyst til å knytte kontakt med utgruppemedlemmer. Når man føler kama muta mot noen, kan det øke motivasjonen til å ta kontakt med den personen.

Blomsters studie er riktignok ikke publisert ennå, så en fagfellevurdering gjenstår fremdeles.

Fra kultur til kultur

Zickfeld, på sin side, forsker spesifikt på følelsen kama muta.

Tross de forskjellige teoriene om hva emosjoner er, har han noen tanker om hva kama muta kan være.

— Teorien vi har er at kama muta er en blanding av grunnleggende følelser, og følelser som varierer fra kultur til kultur, sier han.

Tanken er at alle mennesker har et system for å oppleve kama muta.

— Hvor dette systemet eventuelt er, vet man ikke ennå. Vi har ikke nok forskning på om det finnes forskjellig type hjerneområder som er ansvarlig for forskjellig type følelser i forskjellige kulturer. Men vi tenker at alle kan føle kama muta, men at det uttrykkes annerledes i forskjellige kulturer.

For eksempel kan det være vanligere å gråte gledestårer i noen kulturer enn andre, mens i andre kulturer kan det være vanlig å si et spesifikt ord når man føler seg rørt.

— Problemet er at kama muta ofte ikke er sett på som en grunnleggende emosjon. For eksempel er det vanlig å ta utgangspunkt i begrepet «moved», men det er et alt for bredt begrep til å finne en grunnleggende emosjon der.

Gåsehud og gledestårer

Zickfeld begynner neste uke med en ny studie, hvor han skal se nærmere på kroppslig aktivering hos folk som opplever kama muta.

— Blant annet er vi interessert i å se om hjertet faktisk banker fortere, og pulsen stiger, når man føler seg rørt, sier han.

De er også interessert i gåsehud.

— Vi vet at folk rapporterer at de får gåsehud, men det finnes få beviser på det.

Som en del av studien skal informantene dermed festes til et spesielt kamera, som filmer hudoverflaten på underarmen og registrerer gåsehud.

— Vi skal også måle kroppstemperatur. Flere sier de opplever varme i brystet, men det er lite fysiologisk som tyder på at kroppstemperaturen faktisk endrer seg, understreker Zickfeld.

Tross den fornyede interesseren for emosjonsforskning, er det allikevel lite, eksisterende forskning på kama muta.

— Det virker som det er mange som gjenkjenner tema vi jobber med, men det er ikke så enkelt å forklare hva slags uttrykk kama muta faktisk er. Derfor er det viktig at vi forsker mer på denne følelsen, avslutter han.

For ordens skyld informerer vi om at Blomster har vært en tidligere foreleser av journalisten i denne saken, som er student ved Psykologisk Institutt.

Fakta

Kama muta

Kama muta er sanskrit og betyr «moved by love», eller «rørt av kjærlighet».

Kama muta er en plutselig følelse av fellesskap, kjærlighet, tilhørighet eller union med en annen person, en familie, et lag, et land, Gud, en katt, osv.

Det dagligdagse begrepet er ofte å være «rørt», på engelsk beskrevet som «being moved» eller «touched».

Kama muta føles som ofte ut som en varm og behagelig følelse, mens mer intens kan den føre til:

  • En opplevelse av varme i midten av brystet
  • Fuktige øyne, tårer og gråt
  • Frysninger og gåsehud
  • Klump i halsen
  • Dyp pust, eller pause i pusting
  • Utrop, for eksempel "ååååhhh"
  • Løfter en eller begge armene til midten av brystet
  • Etterpå kan man føle en lettelse og/eller spenning

Det har blitt teoretisert at kama muta er en intensivering av fellesskapet

Følelsen kan gjøre at man får lyst til å gi noen en klem, og være sammen med mennesker man er glad i

Selv om kama muta kan forekomme i triste situasjoner, regnes det først og fremst som en positiv følelse

Kama muta kan forekomme i en rekke konteksten, blant annet knyttet til fellesskap og relasjoner til andre, men også i forbindelse med musikk, film, litteratur, når man ser noe søtt, eller i religiøse sammenhenger

Man får ofte lyst til å dele følelsen av kama muta med andre

En forskergruppe på Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo, ledet av Beate Seibt og Thomas Schubert, forsker for tiden på kama muta under prosjektet «Å bli rørt - en sosial-relasjonell emosojon»

Kilde: http://kamamutalab.org/

Arendalsuka. Tradisjonelle forelesninger dominerer fortsatt ved norske universiteter og høgskoler, og de har har ikke blitt bedre til ta i bruk nye læringsformer de siste 17 årene, viser undersøkelse fra NIFU.