Jusprofessor ved Stanford om Trump-ordre: — Viser fascistiske tendenser

Brussel (Khrono): «This is pretty fucked folks».

Utfallet fra jussprofessor Michele Dauber ved Stanford University kom i en melding på twitter mandag denne uka. Det var blitt lagt ut en sjekkliste for mangfoldstrening (diversity training) ved Stanford, med hilsen fra personalavdelingen.

Det var innholdet i denne Dauber nå klinket til mot.

Sjekklisten inneholdt en rekke eksempler på uttalelser som var forbudt under disse treningene. Som for eksempel enhver referanse til strukturell eller systemisk rasisme, eksemplifisert med uttalelsen «systemic racism exist at Stanford».

Det var dette Dauber karakteriserte som «pretty fucked».

Noen dager senere skriver Dauber i en mail til Khrono at hun er «forferdet over mangelen på dømmekraft som er vist i dette notat». Det signaliserer dessuten en avvisning av historie og forskning rundt «racial bias», skriver hun.

— Som rettshistoriker som forsker på og underviser i rasisme i amerikansk historie er jeg dypt fornærmet. Jeg er også bekymret for hva det kan bety for akademisk frihet ved Stanford, legger hun til.

Tror folk er forbløffet

Dauber var ikke den eneste ved universitetet som steilet da notatet ble kjent, hun forteller at flere ansatte er opprørt.

— Jeg tror folk er forbløffet og forstår at universitetet vårt er langt mer regressivt enn de kanskje har forstått. Selv ble jeg ikke så overrasket siden jeg i mer enn et tiår har vært i konflikt med ledelsen rundt antidiskrimineringspolitikken, dette var bare en bekreftelse på at Stanford er mer konservativ privat enn det framstiller seg offentlig, skriver hun.

En annen ansatt ved universitetet, historieprofessor Gabrielle Hecht, forteller Khrono at hun var «sjokkert» over notatet.

Så hvordan kunne det skje?

Hvordan kunne det fra et av de høyest rangerte universitetene i verden, som smykker seg med mottoet «Die Luft der Freiheit weht» (frihetens luft blåser), komme et forbud mot å si at det er systemisk rasisme ved universitetet, i mangfoldstreninger?

Bak dette spørsmålet ligger det en strid som handler om langt mer enn et notat ved Stanford.

Slik svarer universitetsledelsen

Fra Stanford selv fastholdes det at bekjempelse av rasisme fortsatt er en viktig prioritet for universitetet. Talsperson Ernest Miranda skriver i en mail til Khrono at de «står standhaftig opp mot all politikk som kan hemme innsatsen vår for å fremme mangfold og inkludering i samfunnet vårt».

Som rettshistoriker som forsker på og underviser i rasisme i amerikansk historie er jeg dypt fornærmet.

Michele Dauber

Miranda legger til at det dessverre ble lagt ut en «sjekkliste» for å evaluere mangfoldstreningen før endelig godkjenning.

— Listen reflekterte ikke Stanfords forsøk på å bygge en inkluderende arbeidsplass og er blitt fjernet, skriver talspersonen.

I et eget skriv fra universitetets provost Persis Drell beklages det overfor de ansatte.

Khronos oppfølgingsspørsmål til Miranda om hvordan listen kunne bli sendt ut dersom den ikke var endelig godkjent, kommer det aldri noe svar på.

Intervjuene med Dauber og Hecht er forøvrig gjort etter at det var kjent at listen ble fjernet.

Skal ha droppet Malcolm X-film

Miranda skriver videre at de ikke har tenkt «å vike fra målet om å konfrontere rasisme og bygge en universitetskultur der alle kan trives», selv om de må overholde statlige og føderale forpliktelser, inkludert en ny presidentordre.

Det er denne som utgjør bakteppe for striden.

Sjekklisten ved Stanford var et svar på Executive Order 13950, en presidentordre med tittelen «Combating Race and Sex Stereotyping» som ble sendt ut av Donald Trump 22. september og gjelder alle «federal contractors and grant recipients», inkludert universitetene.

For offentlige leverandører og underleverandører gjelder det fra og med denne helga.

Borgerrettsbevegelser har gått til gruppesøksmål for å få erklært den som grunnlovsstridig, flere universiteter har protestert. Det har også ytringsfrihetsorganisasjoner, deriblant PEN America, som mener det er «et autoritært grep for å kontrollere hvilke ideer det er akseptabelt å diskutere» og at den «truer grunnleggende rettigheter».

De viser også til rapporter om studenter ved krigsskolene skal ha følt at de ikke kan se Spike Lee sin film om Malcolm X i frykt for represalier fra myndighetene. Dette ble først beskrevet av skuespilleren William Jackson Harper på twitter.

De viser også til at University of Iowa skal ha stanset all mangfolds- og inkluderingstrening for å finne ut om den har økonomiske konsekvenser.

Inside Higher Ed forteller at ordren også har ført til at flere arrangementer ved colleger er blitt avlyst.

— Viser fascistiske tendenser

Dauber er ikke nådig i sin beskrivelse.

— Selve presidentordren viser fascistiske tendenser, skriver hun og legger til at det burde være en øyeåpner for mange at Stanford ville samarbeide.

Hun viser også til reaksjoner fra andre universiteter, som University of Michigan, som «rett og slett erklærte at de ikke ville kapitulere for denne uanstendige Trump-ordren», slik jusprofessoren formulerer det. Dauber stiller også spørsmål ved tidspunktet og viser til at sjekklisten kom etter at Trump hadde tapt valget.

— Hva betyr det at Stanford tydeligvis ønsket å overholde en ordre fra Trump selv etter at han var stemt ut? Det er ikke bra, sier hun.

Det er ventet at presidentordren ikke vil leve lenge etter presidentskiftet.

Universitetssjef Drell ved Stanford understreker på sin side, i brevet til de ansatte denne uka, at de i likhet med andre innen høyere utdanning er svært bekymret over presidentordren. Hun viser til et kritisk brev til Trump fra American Council on Education, som organiserer over 1700 universiteter og colleger i USA.

«We strongly oppose race and sex stereotyping, which inhibits efforts to build more inclusive workplaces and communities. But the timing, content, and discordant tone of your Executive Order is creating concern, confusion, and uncertainty for federal contractors and grant recipients across the country», skriver de.

— Tilbake tilbake McCarthyismens dager

Så hva er det de reagerer på?

I presidentordren siterer Trump både uavhengighetserklæringen, Abraham Lincoln og Martin Luther King og slår fast at det er landets politikk å ikke fremme «race or sex stereotyping or scapegoating».

Han langer ut mot det han karakteriserer som en «destruktiv ideologi» som han hevder er «forankret i en skadelig og falsk tro på at Amerika er et uopprettelig rasistisk og sexistisk land; at noen mennesker, på grunn av deres rase eller kjønn, er undertrykkere; og at rasemessige og seksuelle identiteter er viktigere enn vår felles status som mennesker og amerikanere».

Presidentordren forbyr føderale aktører fra å bruke mangfolds- og inkluderingstrening til å «innprente» slike syn overfor sine ansatte, slik det beskrives fra det amerikanske arbeidsdepartementet.

Eksempler på uttalelser de må holde seg unna er at «en rase eller et kjønn er iboende overlegent en annen rase eller kjønn», at «USA er grunnleggende rasistisk eller sexistisk» og at «et individ i kraft av sine rase eller kjønn er iboende rasistisk, sexistisk eller undertrykkende, enten det er bevisst eller ubevisst».

Historieprofessor Hecht ved Stanford mener det er et arketypisk orwellsk dokument.

Presidentordren forsøker å straffe institusjonene for tankeforbrytelser, det kaller jeg nyfascisme.

Gabrielle Hecht

— Det framstår som om det motsetter seg rasediskriminering, men det søker faktisk å demontere prosesser vi bruker mot rasisme. Det er en av de endeløse løgnene fra den sittende presidenten og hans medhjelpere. Påstanden om at bruk av «systemisk rasisme» for å beskrive USA på en eller annen måte skulle være «uamerikansk» tar oss tilbake til McCarthyismens dager. Systemisk rasisme kunne ikke være mer amerikansk, å benekte dette er å holde oss fast i løgner. Presidentordren forsøker å straffe institusjonene for tankeforbrytelser, det kaller jeg nyfascisme.

— Som et slag i magen

Gabrielle Hecht var en av de første som sendte sjekklista ved Stanford ut på twitter forrige helg. Hun var som sagt sjokkert da hun først så den.

— Vil blir fortalt at universitetet er forpliktet til antirasistisk arbeid, men iveren etter å oppfylle — og faktisk overoppfylle — denne presidentordren, antyder en annen virkelighet.

Hecht forteller at hun selv leder en arbeidsgruppe om Racial Equity, Diversity, and Inclusion ved Stanfords Freeman Spogli Institute.

— Å få notatet var som et slag i magen. Det fikk meg til å lure på om jeg og kollegaene mine kastet bort tiden vår og tjente som et dekke, forhindret fra å sørge for endringer, skriver hun.