Studentene føler seg lurt på jus-studier, men Sørøst-Norge mener de har sagt fra

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har på sin handelshøyskole flere ulike studieveier innen jus. For å gi sine bachelorstudenter en mulighet til å videreutdanne seg og bli jurister har USN innledet et samarbeid med Aarhus Universitet.

Masteren ved Aarhus Universitet hadde ikke adgangsbegrensning da USN inngikk samarbeidet, men det har man innført i Aarhus nå, gjeldende fra høsten 2020.

I praksis betyr det at mange studenter på bachelor ved USN som begynte høsten 2017 og 2018, som trodde de var garantert en plass på master i Danmark, opplever at de plutselig må konkurrere med danske studenter om plassene, og de regner med harde inntakskrav.

Studentene føler at de har fått feil informasjon og over 100 av dem undertegnet et opprop tidlig i januar. De har også tatt saken til Juristforbundet som ber USN om en redegjørelse.

Universitetet selv mener de hele veien har vært åpne med sine studenter på at de ikke har noen garanti for å komme inn i Danmark, men at det er en spennende studiemulighet.

— En bra mulighet for studentene

Anne Bang Lyngdal er instituttleder og dosent på Handelshøyskolen og Institutt for økonomi, markedsføring og jus på Campus Ringerike ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Lyngdal er initiativtaker til samarbeidet mellom USN og Aarhus universitet.

— Utgangspunktet for samarbeidet er at jeg ønsket at våre studenter skulle ha mulighet til å gå videre og bli jurister og heller konkurrere på bakgrunn av sine bachelor-karakterer enn sine karakterer på videregående skole for å oppnå dette, sier Lyngdal.

Lyngdal forteller at denne studieveien via USN og Aarhus er et godt alternativ for de som ønsker å bli jurister, og som ikke ønsker å bruke årevis på å ta opp igjen karakterer fra videregående for å komme inn på sin utdanning.

Mener man har vært tydelige på at man ikke er garantert plass

Hun understreker at USN har vært tydelig i sin kommunikasjon til studentene, både muntlig og skriftlig, på at man ikke er garantert plass ved Aarhus universitet. I tillegg har man presisert muntlig at man bør ha minst C i snitt fordi studier i Aarhus er krevende.

— Men studentene har oppfattet det slik at de var garantert plass i Danmark?

— Jeg har registrert at en del studenter har misforstått informasjonen vi har gitt og det må vi ta innover oss. Vi kommuniserer med unge mennesker og vi må være enda tydeligere i vår kommunikasjon fremover. Likevel: Så langt har man jo ikke hatt adgangsbegrensning ved universitetet i Aarhus. Det som jo er nytt i denne saken nå, er at Aarhus innfører adgangsbegrensning fra høsten 2020, svarer Lyngdal.

Beskjed fra Aarhus rett før jul

Hun forteller at orienteringen fra Aarhus om at de innfører adgangsbegrensning fra høsten 2020 kom rett før jul.

— Derfor rakk vi ikke å få avholdt et ordentlig informasjonsmøte med studentene før vi sendte ut informasjon. Jeg forstår at dette kom litt brått på, og at det ble litt frustrasjon rundt saken akkurat da, sier Lyngdal.

— Over 100 har undertegnet et opprop der de protesterer på saken?

— Vi har nå fått avholdt et informasjonsmøte, og skal ha et nytt møte den 25. februar. Slik jeg oppfatter det har vi nå god dialog med studentene, sier Lyngdal.

— Khrono har snakket med Juristforbundet som behandlet saken i sitt hovedstyre i går. De kommer til å be om en redegjørelse fra universitetet?

— Det er helt fint, og en slik redegjørelse ligger klar her, sier Lyngdal.

Bør tenke på hvordan man informerer

Lyngdal legger til at hun er helt enig i at det er svært viktig at universiteter og høgskoler er svært nøyaktig i sin informasjon.

— I våre dager ligger det informasjon mange steder, og den blir jo liggende. Det er faktisk en viktig sak for sektoren å se på hvordan man sikrer at informasjon om studier er korrekt i alle kanaler, i alle saker og fakta som er publisert, poengterer Lyngdal.

Opprop for jus-studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge

«Er du en av de som valgte USN pga Aarhus-muligheten, eller en av de som mener USN-studenter skal få sikret den utdannelsen de ble lovet? Da er det viktig at du underskriver her!»

Slik starter Herman Danielsen (1.klassing USN), Madelén Skare Olsen (Nestleder - nyvalgt leder bachelorutvalget Juristforbundet. 2. klassing USN) sitt opprop for å få Universitetet i Sørøst-Norge (USN) til å ta ansvar.

Så langt har 121 skrevet under.

Studentene trekker fram at samtlige som har søkt seg til jus-bachelor ved USN ved studiestart var lovet plass ved universitetet i Aarhus. Gjennom dette skulle de være sikret en fullverdig master og juristutdanning.

— Flere ganger har det vært besøk fra Århus der de har skrytt av ordningen i håp om å få folk til å søke. Kravet var at man søkte, og anbefalingen var et snitt på C. Utover dette hadde alle krav på plass.

Slik beskriver studentene informasjonen de har fått fra USN i saken.

E-post som forteller om en annen virkelighet

Så får studentene en e-post fra USN 3. januar 2019. Her står det:

«Aarhus opplever, som vi antok, at svært mange norske studenter med bachelor i jus søker seg inn på deres kandidatutdannelse. De har derfor nå informert oss om at de fra og med 2020 kommer til å innføre adgangsbegrensning på deres kandidatutdannelse. Det betyr at det ikke lenger er tilstrekkelig å ha bestått bachelorgraden, men at man må konkurrere seg inn på de ledige plassene. Dere vil da konkurrere om plassene på lik linje med andre studenter med bachelorgrad i jus. Ved opptaket legges bachelorkarakterene til grunn. Hvor mange plasser det vil være vet vi per nå ikke, og det er derfor ikke mulig å si noe om hvilket karaktersnitt man må ha for å få opptak på kandidatutdannelsen. Karakterkravet vil også kunne variere noe fra år til år, slik som for andre studier man må konkurrere om plassene for å komme inn på. Med andre ord: det er bare å stå på! :) »

Studentene trekker fram i oppropet at eposten kan virke harmløs, men virkeligheten er alt annet enn dette.

De mener dette betyr at man må ha et snitt mellom A og B for å komme inn og man må også regne med knallhard konkurranse fra danske studenter.

— Studenter har søkt seg til denne utdanningen og brukt fra et til tre semester på noe som nå kan være ganske verdiløst i forhold til det de var forespeilet.

Studentene avslutter oppropet slik:

— Sammen kan vi kanskje få igjennom den avtalen som vi ble lovet, et sikkert studium som sikrer veien til en mastergrad i rettsvitenskap. Vi håper så mange som mulig underskriver dette oppropet. Slik urettferd kan man ikke stå å se på, noe må bli gjort slik at vi får det studiet vi ble lovet av USN.

Saken tatt videre til Juristforbundet

Da Khrono kontakter studenter som står bak oppropet forteller de at de har tatt saken videre til Juristforbundet, og ønsker at forbundet eventuelt skal uttale seg om saken.

Torsdag 14. februar avholdt hovedstyret i Juristforbundet møte og USN-saken var oppe.

Håvard Holm er president i Juristforbundet.

— Det stemmer at vi har behandlet en sak om USN-situasjonen, forteller Holm til Khrono, men han legger til:

— Vi kan ikke si så mye om saken annet enn at vi i hovedstyret ble enige om at vi vil be om en redegjørelse fra USN i sakens anledning, og så må vi nesten ta det derfra når vi hører hvilken forklaring de har, legger Holm til.

Ønsker seg 3+2-modell for all jus-utdanning i Norge

I Norge er hovedordningen at universitetene tilbyr en femårig integrert master i rettsvitenskap, hvor studentene søker seg inn via samordna opptak på karakterer fra videregående skole.

I Danmark tas studentene først opp til bachelor i jura og deretter til kandidat jura (master) basert på bachelor, altså en 3+2 ordning.

— Eneste tilsvarende ordning vi har i Norge er ved Universitetet i Bergen hvor det tilbys en toårig master i rettsvitenskap, men med kun 30 studieplasser. Det er bare bachelorstudenter som har fullført en bachelorgrad i rettsvitenskap eller juss fra Høgskolen i Innlandet, Universitetet i Agder eller Universitetet i Stavanger som kan konkurrere om disse plassene siden disse følger «Bergensmodellen», forklarer Lyngdal.

Hun forklarer at bachelor i jus ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) følger «Oslomodellen» og faller derfor ikke inn under denne ordningen.

Lyngdal legger til at siden Universitetet i Oslo ikke tilbyr toårig master i rettsvitenskap var det derfor svært viktig for USN å etablere en mulighet for sine studenter til å kunne konkurrere seg inn på bachelorkarakterer i Danmark.

Studenter har søkt seg til denne utdanningen og brukt fra et til tre semester på noe som nå kan være ganske verdiløst i forhold til det de var forespeilet.

— Takket være EØS-regler og nordisk samarbeid, er det jo slik at studentene kan ta med seg graden sin fra Danmark til Norge, og få den godkjent på lik linje med annen jus-utdanning her. Sånn sett er dette tilbudet et bra supplement til de andre studieveiene mot å bli jurist i Norge, sier hun, men legger til:

— Jeg skulle ønske at vi kunne få samordnet jusutdanningen i Norge på tilsvarende måte som i Danmark med bachelor og master (3+2 modell). Studentene vil da konkurrere seg inn på lik linje, basert på bachelorkarakterer, for opptak til master i rettsvitenskap ved universitetene i Norge.