Østfolds skjulte teaterskatt

Sammen med tradisjonelle høgskoleutdanninger som sykepleie og ingeniørfag befinner det seg en skjult, men internasjonalt anerkjent scenekunstmiljø på det tidligere skipsbyggerområdet på Kråkerøy i Fredrikstad.

Ved Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold er det skuespill- og scenografistudenter fra 14 land, de kunstneriske lederne kommer fra Sveits og USA, gjestelærerne fra mange kanter av verden, og ved siste bacheloropptak var det 309 søkere fra 50 land til de 14 studieplassene. Nå feirer Østfolds skjulte teaterskatt sine første 20 år. 

Før jul gikk de fem første masterstudentene ut fra akademiet.

Spissrot-sang

I en av øvingssalene ved Akademi for scenekunst øver skuespiller-studentene på noe som kalles spissrotgang-kor.

Det er to rekker av utøvere som synge parvis til hverandre, og under kan publikum vandre og høre sangen sprette frem og tilbake mellom rekkene. Teknikken er kjent som «hocketing» og var en del av middelalderens korsang.

Gjestelærer og komponist Sxip Shirey  har laget komposisjonen som spissrot-koret synger, og som er en del av prosjektet «Sound of Fredrikstad». Han er kommet til Fredrikstad fra New York for anledningen og forteller at han stadig vender stadig tilbake hit og studentene ved Akademi for scenekunst.

— Det finnes ingen annen skole som denne. Dette er ingen tradisjonell teaterskole - den er svært nyskapende. Her integreres vokalt arbeid og bevegelse med et intenst, personlig syn på sceneopptreden. Jeg elsker kulturen til denne skolen, sier Shirey.

Han understreker at Akademiet er svært anerkjent internasjonalt, noe som gjenspeiles i den store internasjonale interessen for å studere og jobbe her. For tiden kommer studentene fra 14 land og mange av lærerne er internasjonale.

Fyrtårn ved Glomma

I en annen sal forbereder den svenske kunstneren Jakob Oredsson (bildet under), som selv er tidligere student ved akademiet, et annet prosjekt, der scenografi-studentene skal lyssette kaikanten langs Glomma i Fredrikstad på ulike steder med mobile lysmaster.

«Temporary Beacons» kalles det, eller«Midlertidige fyrtårn».

Både spissrot-koret  og lyssettingen er en del av feiringen av 20-årsjubileet til Akademi for scenekunst i desember. Mens Shirey står bak lydprosjektet, er det tidligere student og kunstner Jakob Oredsson fra Sverige som leder lyssettingsprosjektet «Temporary Beacons».

Da Khrono var på besøk før jul begge gjestelærerne intenst opptatt med siste finpuss på jubileumsprosjektene sammen med studentene på bachelor i skuespill og scenografi.

— Vi ønsker å legge til lys for å eksponere eksisterende kvaliteter ved byen. Vi bruker lyset som instrument for å aktivere byen, sier Oredsson.

På en bro over Glomma finpusser han og scenografistudentene plasseringen og rytmen på lysene ved hjelp av telefonkontakt med studenter som håndterer lysmastene, som nå står et stykke oppover ved elvebredden.

De har valgt seg ut flere plasseringer - et lite torg, en gangvei langs elva og et stort, åpent gressfelt. I løpet av et døgn skulle mastene flyttes rundt og skape ulike scener gjennom dagen.

— Vi har gått gjennom et stort antall mulige plasseringer, og valgte ut disse langs elva. Da får vi også refleksjonene i vannet, sier Oredsson.

Han er her som gjestelærer i fire uker. Han understreker at han ikke kom hit med et fiks ferdig konsept, men at det er utviklet sammen med bachelorstudentene i scenografi.

Første masterkandidater

Siden starten for 20 år siden har Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold konsentrert seg om bachelorutdanningene i skuespill og scenografi.  Nå er dette i ferd med å forandre seg og i desember gikk de fem første masterkandidatene i scenografi ut fra høgskolen.

Høgskolen har også en søknad inne hos NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) om å få etablere en masterutdanning i performance, som kan omfatte ulike former for kunstnerisk framføring. Her vil søknaden bli behandlet i løpet av våren.

Kunsterisk leder og professor Karmenlara Ely (bildet over) forklarer at det planlagte masterprogrammet skal favne mye bredere enn bare skuespill.

— Vi  vil gå på tvers av mange områder og bryte opp tradisjonelle kategorier, noe som er kjennetegnet for denne skolen, sier hun.

Ingen semester like

Ifølge søknaden er målet med det nye masterprogrammet å utvikle unike uttrykk, kreativitet og evne til refleksjon over studentenes egen praksis. Det skal skje ved hjelp av gjestelærere og et faglig program, workshops og diskusjoner som er spesielle for den enkelte gruppen med masterstudenter.

Som for resten av Akademiets studieprogrammer skal ingen semestre være like, men hvert semester kurateres i forhold til hvilke studenter som går der, strømninger i det internasjonale kunstfeltet, og hvilke kunstnere som er tilgjengelige som gjestelærere.

Karmenlara Ely sier at studentene ved Akademiet har stor frihet til å forme sine egne uttrykk.

— Vi tiltrekker oss studenter som er nysgjerrige og åpne for å finne sin egen vei. Vi forteller dem ikke hva som er forbindelsen mellom ulike læringsmodeller, i stedet vil vi at de skal eksperimentere med tid og rom og så kombinerer vi dette med faglig kritikk på et høyt nivå, sier hun.

Alle tre nivåer

Anne Berit Løland er administrativ leder for Akademi for scenekunst. Hun forteller at når Akademiet får et nytt masterprogram, vil mer av ressursene overføres fra bachelor- til masternivået.

— Det betyr at vi gjør opptak på bachelorprogrammene hvert tredje år, i stedet for slik vi gjør det nå med opptak to år på rad og så ikke opptak det tredje året, forklarer hun.

Akademiet har også tre stipendiater, finansiert av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid, som er et samarbeid mellom en rekke institusjoner innen kunstutdanning. I dette doktorgradsløpet spiller det kunstneriske verket samme rolle som avhandlingen i den akademiske phd-graden.

Berikende med stipendiater

En av de tre stipendiatene ved Akademiet skal etter planen disputere til våren og de to andre i 2018.

— Det er berikende for fagmiljøet å ha stipendiater. Sammen med våre kunstneriske forskningsprosjekter bidrar de til utvikling av akademiets fagmiljø på et internasjonalt høyt nivå, sier hun.

For tiden leder akademiet et tre-årig forskningsprosjekt som fikk støtte våren 2016 og som kalles «Blind Spot - Staring down the void», der temaet er fenomenet blind spot, fra det blinde punktet i øyet til det blinde punktet i samfunnet. Her er det flere samarbeidspartnere, både norske og internasjonale.

Får lov å være annerledes

Akademi for scenekunst er organisert som en seksjon under høgskolestyret ved Høgskolen i Østfold og holder til på Campus Kråkerøy i Fredrikstad sammen med helse- og sosialfag- og ingeniørutdanningene. 

— Hvordan fungerer det å være del av en høgskole som har størst fokus på utdanninger som ingeniør og sykepleie?

— Vi har stor støtte både fra toppledelsen og ledelsen i de andre avdelingene, og har også noe samarbeidsprosjekter. Vi opplever stor aksept for at vi er annerledes, sier Anne Berit Løland.

«Annerledesheten» går blant annet ut på at kunstutdanningene tar opp sine studenter gjennom opptaksprøver. Studentene får heller ikke karakterer i løpet av utdanningen, bare bestått/ikke bestått. Andre forskjeller er at det er mange færre studenter per lærer, alle de faglig ansatte har åremålsstillinger, og studentene kommer fra mange land, for tiden 14.

Løland sier at det ikke har vært helt uten utfordringer å forene de to kulturene.

— Det faktum at vi har feiret 20-årsjubileum viser at vi tross utfordringene har klart å finne gode løsninger som fungerer for begge parter, sier hun.