Lindholm disputerte

Høgskolelektor Magne Lindholm disputerte fredag 20. februar.

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fredag 20. februar disputerte Magne Lindholm for graden ph.d. i profesjonsstudier over avhandlingen «Journalistikkens autoritet. Yrkesideologi og autoritetsmarkering i norsk journalistikk 1954 - 2014».

Disputasen arrangeres i Pilestredet 46 på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) fra 10-15.00 fredag 20. februar.

Magne Lindholm er høgskolelektor ved journalistutdanningen og tidligere stipendiat ved Senter for profesjonsstudier.

  • Førsteopponent: professor Astrid Gynnild , Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen
  • Andreopponent: lektor Michael Bruun Andersen , Institut for Kommunikation, Virksomhed og Informationsteknologier, Roskilde Universitet
  • Bedømmelseskomiteens leder er forsker Jan Messel , Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus
  • Hovedveileder har vært professor emeritus Rune Slagstad , Institutt for samfunnsforskning og medveileder har vært førsteamanuensis Henrik Grue Bastiansen , Høgskulen i Volda
  • Leder av disputasen: rektor  Kari Toverud Jensen

Avhandlingen i sin helhet kan lastes ned her.

På Hioa.no beskrives det at temaet i avhandlingen er norske journalisters autoritetsmarkeringer, slik de kommer til uttrykk i de fire store norske journalistprisene som er delt ut i perioden 1954–2014. Avhandlingen gir en samlet framstilling og fortolkning av prisene som fenomen i perioden. Den legger spesiell vekt på å fortolke autoritetsmarkeringer i forhold til den politiske diskusjonen. Den undersøker også om vi kan finne trekk som markerer eller støtter en profesjonsbyggende faglig strategi i prismaterialet.

Journalistprisene danner et historisk spor av levninger, som forteller hva sentrale aktører i journalistenes egne organisasjoner regnet som fremragende journalistikk i perioden. De seksti årene som er undersøkt er inndelt i tre perioder, ut fra to dramatiske endringer i det norske pressesystemet: Partipressens sammenbrudd i perioden 1972–1990, og konsolideringen av mediekonsernenes makt over norske massemedier rundt 1990. De tre periodene er partipressens tid (1954–1972), oppløsningens tid (1973–1990) og konsernpressens tid (1990–).

Den teoretiske apparatet er en kombinasjon av teori om ærespriser, Webers begreper autoritet og herredømme, Pierre Bourdieus feltteori og en kritisk tilnærming til profesjonsteorien.

Tekst: hioa.no/Foto: Kjersti Lassen

Mer kan du lese her.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS