Joseph Nkusi jobbet som forsker ved UiB i 2009. Da var han blant annet her, ved Steinsdalsfossen i Norheimsund. I midten Dr. Tabitha Mulyampiti, Makerere Universitetet, Kampala og til høyre Dr. Suád Badri, Afhad University for women, Khartoum, som var kollegaer mens han jobbet ved UiB.
Joseph Nkusi jobbet som forsker ved UiB i 2009. Da var han blant annet her, ved Steinsdalsfossen i Norheimsund. I midten Dr. Tabitha Mulyampiti, Makerere Universitetet, Kampala og til høyre Dr. Suád Badri, Afhad University for women, Khartoum, som var kollegaer mens han jobbet ved UiB.

Anke over 10 års fengsel førte ikke fram

Rwanda. Joseph Nkusi søkte om asyl i Norge etter forskeropphold ved Universitetet i Bergen. Han ble nektet asyl og tvangsutsendt til Rwanda. Der endte det med en dom på 10 års fengsel. Nå er det klart at anken hans ikke har nådd fram.

Publisert   Sist oppdatert

Joseph Nkusi jobbet som forsker og gjesteforeleser ved Universitet i Bergen 2009, og søkte da asyl i Norge. Saken ble behandlet i sju år før det endte tvangsutsendelse til Rwanda i 2016.

Hans norske forsvarer, Brynjulf Risnes, sier mandag kveld til Aftenposten han vil be Utenriksdepartementet (UD) gå inn i saken og via diplomatiske kanaler forsøke å få straffen redusert eller få Nkusi utlevert til Norge.

Var forsker på Universitetet i Bergen

Norske medier, deriblant Dagbladet og På Høyden, har tidligere omtalt at Nkusi ble pågrepet i det han satte sine føtter på rwandisk jord i 2016. Da han ble dømt til 10 års fengsel i 2018, var det for regimekritiske artikler som han skrev i Norge.

Han drev en nettside på privat grunnlag, som var kritisk til regimet i Rwanda.
Tore Sæterdal
UiB, til På Høyden i april 2018

Før Nkusi ble utvist slo først Utlendingsnemnda (UNE) og senere Oslo tingrett fast at Nkusi ikke risikerte straffeforfølgelse dersom han ble returnert til Rwanda.

Etter at Nkusi ble dømt i Rwanda i 2018, ble saken hans vurdert på nytt. Og norske myndigheter la seg helt falte for sine feilvurderinger, og innvilget Nkusi arbeids- og oppholdstillatelse i Norge, og rett til å bli gjenforent med sin familie.

Fornektelse av folkemord

Grunnlaget for rettssaken mot Nkusi er ifølge rwandesiske nettsteder og Human Rights Watch bloggen Shikama, som Nkusi skrev mens han var i Norge.

— Han drev en nettside på privat grunnlag, som var kritisk til regimet i Rwanda. Det er skarpe politiske fronter i Øst-Afrika generelt, også i Rwanda. Det er klart at Rwanda ikke er et demokrati, forklarte Tore Sætersdal ved UiB til På Høyden i april 2018.

Ifølge ulike rwandiske nettsteder er det tre tiltalepunkter mot Nkusi: Han skal ha sagt at både hutuer og tutsier ble drept på samme måte i folkemordet i 1994. Selv om folkemordet gikk mest utover tutsier, ble også hutuer drept i 1994, men det finnes lover som forbyr fornektelse av folkemordet.

Han var også tiltalt for å spre rykter som kunne snu befolkningen mot makthaverne. For det tredje var han tiltalt for å ha skrevet ting som kan virke splittende.

— Bestemmelse som kan brukes til hva som helst

— Nkusi ble frikjent på to av tre punkt, fortalte hans norske advokat, Brynjulf Risnes, til På Høyden i 2018.

Opplysningene har han fra Nkusis rwandiske advokat. Men han ble altså dømt for å ha skrevet ting som kan være splittende.

— I Rwanda har de en rekke bestemmelser knyttet til folkemordet, som kan aktiviseres. Å komme med uttalelser som kan virke splittende for folket er en av dem. Men det er også en bestemmelse som kan brukes til hva som helst, forklarer Risnes.

Fortvilt kone i Uganda

Domstolens avgjørelse førte til stor fortvilelse hos Joseph Nkusis kone, skriver Fred Winther Holt i ESPOIR menneskerettsgruppe i Tromsø, i en pressemelding.

Holt forteller at hun bor i Uganda med parets to mindreårige barn. Hun brakte straks nyheten til Holt, som på frivillig basis ivaretar familiens interesser i Norge.

— Jeg klarer ikke å forestille meg hvordan jeg, helt alene, skal kunne gi barna et godt liv og den utdannelse som de fortjener, sier moren, i følge Holt. Hun hadde håpet på et annet utfall av ankesaken.

— Jeg vet ikke en gang hvordan jeg skal klare å fortelle barna at de ikke vil få se faren sin før om sju år, legger hun til.

— Å gi beskyttelse til den som trenger det, er selve grunnpillaren i UNEs virksomhet, uttalte UNE-direktør Ingunn-Sofie Aursnes til Dagbladet i november 2018.

— Vi må selvfølgelig se hva vi som organisasjon kan lære av denne saken, la hun til.

Holt selv mener UNE bør snarest rekke ut en hånd for å hjelpe Joseph Nkusis kone økonomisk.